RUSSETUFT Den sørlige tuften av to (se også A4-140, som ligger 7m mot nord) har en grusvoll på 3 sider med hjørnestolper med innhakk til liggende veggplanker stående ved 3 av hjørnene og en stående stolpe mellom de 2 på østsiden. Utenfor den på østsiden er resten av tuften uten tydelig voll (2 rom som i (0415 ?- UKJENT NUMMER) men med en del røde mursteinsbiter. En hjørnestolpe i SØ hjørne. Det er 2,25 m mellom de 2 sørlige hjørne- stolper innenfor vollen og 2,18 m mellom de 2 østlige. Vollen er 0,70 m bred og hevet 0,05 m over bakken. Det ligger mose og stein inni tuften som utenfor. Stolpene er 0, 25 m i diameter og 0,25 m over bakken. Det er 2,38 m mellom den sørøstlige stolpen og den i ""bislaget"". Det ligger en del små trebiter over hele området og en gul mursteinsbit. Mellom tuftene og hytta A4-051 står 2 trepinner med 0,06 m diameter i hver sin steinrøys med 9 m imellom. Pinnene er 0,20 m og 0,5 m over bakken. " Følgende tekst er ment som supplkerende opplysninger etter registrering gjort av Hein Bjerck & Geir Olsen 15.08.99.: Lokaliteten må betegnes som russisk fangststasjon bestående av to hytter (A4-117 og A4-140), og et utbredt kulturlag med usedvanlig mye materiale eksponert i dagen. Det meste av området mellom tuftene må betegnes som mødding, det samme er tilfellet for området sørøst for den hytten som ligger lengst fra strandbrinken. I dette kulturlaget ble det i overflaten dokumentert børseflint, ildflint, svært mye keramikk (store skår som ligger samlet), brent bein, kull, filtbit, treflis og tjære. Det ble bla. funnet deler av et keramikkar som antas å ha tjent som tranlampe. Det meste av keramikken var av rødlig farge, den hadde til dels tynt gods, og ofte full av sot. Det ble også funnet glassert keramikk, denne er også rødlig. Tuft A4-117 har også markerte veggvoller, og en konsentraasjon teglstein i det nordvestre hjørne av tuften kan ha vært ildsted, men dette er meget usikkert. Tuften ligger mellom to markerte groper i terrenget, opphav og funksjon knyttet til disse gropene er ukjent. I og rundt tuften ligger det mange skår av gråsort keramikk, samt skår av rødlig type med glassur. Også ved denne tuften ble det funnet ild og børseflint av ypperlig kvalitet. I tillegg ble det dokumentert rygghvirvler etter stortorsk og glasskår. Tre av hjørnestolpene som er synlige i den mest markerte delen av huset har tydlige sleppveggsfurer. MILJØOVERVÅKINGSSYSTEM SATT UT OVER TUFTKOMPLEKS NERMEST STRANDBRINKEN AV HEIN BJERCK OG GEIR OLSEN 1999. Kristin Prestvolds beskrivelse fra 2002:" Russetuftkompleks bestående av to russetufter; russisk fangststasjon. Mellom tuftene (A4-117 og A4-140) ligger et utbredt kulturlag (mødding) med mye materiale eksponert i dagen. Det samme er tilfelle for området sørøst for tuften som ligger lengst fra strandbrinken, A4-117. Tuft A4-140 (ytterst mot brinken) har tydelige veggvoller, to rom, og ildsted i NØ-hjørnet. I det vestlige rommet finnes forekomster av både rød (russisk) teglstein og gul (hollandsk) tegl. På sørsiden av tuften ligger en stor mødding, denne kan ha vært et eget rom i strukturen, men dette er meget usikkert. Tuft A4-117 har også markerte veggvoller, og en konsentrasjon teglstein i NV-hjørne av tuften kan ha vært ildsted. Tuften ligger mellom to groper i terrenget. I og rundt tuften ligger skår av gråsort keramikk, samt skår av rødlig type med glasur. Også her ble det funnet ild- og børseflint av ypperlig kvalitet. Blant de mange beinrestene (rein, sel, bjørn) ble det observert ryggvirvler etter stortorsk. Tre hjørnestolper har tydelige sleppveggsfurer. Fangststasjonen er utsatt for erosjon, og i 1999 ble det satt opp et overvåkingssystem på tuft A4-140 for å følge erosjonen (beskrevet mer i detalj under respektive tuft)."
STEINSETTING. "Trolig fundament for hytte. i sørlig hjørne ligger 2 flate stein og ligner en terskel. Utvendige mål:2 x 2 m. Steinene stort sett i enkel høyde, 20- 25 cm. ""Døråpning"" 60-65 cm bred. Resten av en parafinlampe ligger utenfor. "
Beskrivelse fra lokalitet:
Ved S siden mot fjellet ligger en voll av større stein og grus ca. 5 m lang. Fra denne går vollen 0,5 m ut mot sjøen og den enden er raset i sjøen. 1,60 m lenger V i raskanten (fra Gravene A4-030) er resten av et brent område med røde murstein og mye brent stein og kull/trekull. Trolig resten av en ovn. Dette brent område var 1,70 bredt og rast nedover mot sjøen i en lengde av 2 m. Raskanten er 1-1, 50 m høy. Kulturminnet er tapt som følge av erosjon (2012).
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Rest av mulig spekkovn.
Ved S siden (mot fjellet) er en voll av større stein og grus 5 m lang. Fra denne går vollen 0,5 m ut mot sjøen og den enden er raset i sjøen. Raskanten er 1-1, 50 m høy. Like bak denne haugen (Graver A4-030 og Spekkovn A4-121) og nesten innunder fjellveggen ligger 2 graver til med 4 m mellom dem. Hele kisten uten lokk er presset opp i begge og de har mose i bunnen. Har nok vært røyset ned, men steinene ligger nå rundt. Den ene kisten 1,90 x O,55 m og den andre 2 x 0,45 m. Det ligger et, tverr bord i midten av denne siste, trolig for å støtte lokket og noe av lokket ligger oppå. Se også rapport fra Susan barr fra 1979.
ANLEGG - spekk-koking. Består av 3 enkeltovner med 2 graver, 1 dobbeltovn, vegfar og minst to tufter.
Anlegget ble kartfestet med dronefoto, 2019. Den sistnevnte tuften kunne ikke observeres, men er kartfestet etter omtrentlig beskrivelse.
Ovn I Ligger 2 m østfor Sallyhamnahytte (målt til vollkanten rundt hytta). Ovnen er tørrmurt av stein fra området, nå en del utraset. Et mosedekket område i midten, litt forsenket, som har vært hullet til kjelen. En rød og en del gule murstein. Åpningen er mot Birgerbukta. Muren på baksiden er 1 m høy. Ovnen er preget av at hytta ligger like vec. Det er tatt en del stein til bygging og like bortenfor er det brukt røde og gule murstein til å lage en stor H med sirkel rundt. Søppel er forsøkt brent inntil ovnen. På østsiden av fundamentet går det ut en arm som vel har vært gangvei mot sjøen - laget av stein på kantene og grus oppå, 2 m bred yttermål og 1,40 m bred over selve grusveien. Moseforsenkningen (ikke særlig lavere enn resten) i ovnen er 3,20 m Ø/V og 4 m N/S. Armen er 4 m lang. Hele ovnsfundamentet ligger 10 m opp fra stranden.
Ovn II 25 m vestover fra I og med samme fasong. En grav ligger midt oppå (se under). Noe sammenfallen slik at den likner på en stor steinrøys forfra med en forsenkning i midten, men oppmuringen er tydelig på baksiden selv om en del er ramlet ut. 1,10 m høy bak. En mindre tydelig grusvei i gangveien - mest bare stein. Steinmuren rundt forsenkningen står litt høyere enn rundt I. Spekk-klumper, gule murstein og en rød. Moseområdet i midten er 3 m Ø/V og 3,10 m N/S til åpningen som går videre 2 m mot sjøen og er 1,60 m bred. Ovnen ligger 5 m fra brinken. Grav Midt på ovn II, orientert Ø/V. Hele kisten unntagen lokket. Toppen på sidene ligger litt over bakkenivå. Bunnen er dekket av mose og noen stein. Noen bein inni, ingen skalle. Innvendige mål 1,75 x 0,34 (fotend) x 0,44 (hodeenden)
Ovn III 27 m vestover fra II og 25 m fra enden av odden. Tuften etter en bygning ligger inntil på østsiden av ovnen. Samme fasong som I og II, men armen her er mest bare en grus forhøyning, lite stein, og rekker nå helt til brinken. Gule murstein omkring. Mindre naturstein og mer grus enn de andre ovnene. Baksiden 0,90 m høy. Armen 2 m bred og 4 m lang. En liten forsenkning i midten markert av litt mose, et mørkere område enn i veggene. Forsenkningen er 2,70 m Ø/V og 3,60 m N/S. En del spekk- klumper. Grav på toppen av III, orientert Ø/V. Likner på den på II, men mer sammenklemt og nedsunket. Stein og mose inni, ingen bein. Innvendig lengde 1,75 m
""Bygning"". På østsiden av III og helt inntil. Det er mulig at noen av steinene fra ovnen har vært brukt i tørrmuringen - veggene er murt opp på samme måten som med ovnene, men er ikke så tett og godt bygget som de på sør Edgeøya (0416-20, 22-24). Innvendig høyde 1,20 m. I nordøst hjørne kan det ha vært et mindre rom, innvendige mål 3,10 m N/S og 1,15 m Ø/V. Mose i bunnen, muligens en åpning mot sjøen, men mye nedraset nå så vanskelig å si.
Dobbelovn på nordøstsiden av odden. Baksiden mot sør er fint oppmurt, forsiden er mot stranden ved Svenske- gattet. Bortsett fra baksiden er denne ovn i dårligere forfatning enn de andre - ovnsrundinger kan ikke ses. Istedenfor de tykke steinvegger som de andre har, har denne tynnere vegger fyllt imellom med grus (det ser ihvertfall slik ut nå). En gangvei går opp både fra øst og vestsiden av bakveggen - den likner i fasong på ovnene i Virgohamna (A4-025, A4-114 m.fl.). Bare størrelsen tilsier at den må ha vært dobbel. Det er steinvegger foran og på sidene der det er åpning ved siden av gangveiene. Bredden på grushaugen på toppen er 4,90 m N/S, bredden på muren 0,70 m. En lengdevis forsenkning i grusen på 8 m og 0,5 m bred og 0,30 m dyp går hele lengden. Åpningen på vestsiden av fundamentet er best bevart og oppmurt som en døråpning - muren på siden er 0,77 m høy, bredden N/S på åpningen 1,60 m, lengden utover 0,90 m. Gangveiens lengde er 4 m og heller fra toppen av muren til bakken, kantet med stein. Bredden innvendig på gangveien 1,25 m, ytterkant mål 2 m. Muren på baksiden av fundamentet er 1,35, på framsiden 1,10 m. Nesten ikke murstein å se.
Vei 15 m sørøstover fra dobbelovnen. Den går over halsen på odden, men slutter tilsynelatende ca 20 m fra stranden på hver side. På sørsiden ender den ved en slette, den eneste steinfri slette på odden - det virker som om den og stranden nedenfor har vært ryddet for stein i sin tid. På nordsiden har den muligens før nådd til dobbelovnen. Veien er kantet med stein og er slett på toppen. På sørenden er det lagt større stein på toppen. Den er 2 m bred og 30 m lang og går mot den innerste og grunneste del av Birgerbukta.
Tuft? På sørsiden av sletta 10 m fra enden av veien er en firkant med stein rundt og steinfri i midten men dekket av knuste mursteinsbiter. Tuftområdet er flatt. Åpningen er mot bukta. Den ligger 6 m fra stranden midt på enden av bukta. Lengde 5,70 m og bredde N/S 3,70 m. Det finnes ellers enkelte mannlagete forsenkninger i terrenget på odden, men det var vanskelig å oppfatte alderen på disse. De er kantet med stein og av regel- messig form. " MILJØOVERVÅKINGSSYSTEM SATT UT OVER DEN NORDLIGSTE OVNEN 1998.
Beskrivelse fra lokalitet:
Grav, ligger mellom to relativt store steiner i steinur. Sidebordene har løsnet fra hverandre, og lokkbordene ligger løst på graven. Kraniet er synlig mellom kistebordene.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Grav, ligger mellom to relativt store steiner i en steinur, har trolig målt ca. 0.5 x 1.7 m. En større klippeblokk er rast ut og kisten er delvis knust. Sidebordene har løsnet fra hverandre, og lokkbordene ligger løst på graven. Det meste av innholdet er falt mellom steinene under graven, men kraniet er synlig mellom kistebordene. Kisten har vært forseggjort med sidegavler mellom endestykker og lokkbord. Planken i hodeenden hadde følgende bokstaver skåret inn: CN (= russiske) SI. Endebordet er ikke å se ved graven i dag, men en av toppgavlene er bevart. Kisten kan være landsatt fra et skip som seilte forbi, da den ikke er anlagt på en gravplass.
Beskrivelse fra lokalitet:
Hytte, "Torsbu", nordøst på øya, bygget inntil en skråning for beskyttelse fra nordvest. Bordhytte med pappkledning og pulttak, ca. 2.6 x 2.7 m. Veggene består av korte bord i flere høyder og bordkledning innvendig. Hytta har ett rom med ovn. Hytta er i relativt god stand, men noe råte i gulvbord. En av gulvplankene mangler.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Bordhytte med pappkledning og pulttak, ca. 2.6 x 2.7 m. Den er bygget inntil en bergvegg; høyde på fremsiden er ca. 2.6 m og 2 m på baksiden. Hytta er bygget på sviller, og veggene er laget av korte, stående bord i flere "etasjer". Hytta har bordkledning innvendig. Hytta består av ett rom med ovn, køyesenger, bord og benker. Var ved registrering i 1979 sterkt medtatt og nesten borte; ble i 1997 restaurert (gjenreist) og er i 2014 i relativt god stand og fullt beboelig.
Like sørvest for hytta under skråningen,er et skur av bord hvor det meste av taket og veggene er borte. Det er bygget inntil fjellkanten for å spare to vegger. Mål ca. 1.3 x 2 m og 2.25 m høy. I 2014 ligger det noen plankerester i dette området.
Røys, rund, 6 m i diameter, 0,5 m høy. Røysa ligger på toppen av en liten bergrabbe og er litt opprotet i toppen. 1987: Lengst i A. Ca 15 m NV for fornminne 1: Fornminne 2: Gravrøys, rund, godt markert. Lyng-, gress-, og mosebevokst med furuer inni. Sees som eit søkk med ring av utkasta stein rundt. Diameter ca 5 m (ytre mål), høgde ca 0,10 m, krateret ca 0,30 m djupt. ca 3 m VNV for fornminne 2: Fornminne 3: Gravrøys, rund, relativt tydeleg. Delvis lyng- og gressbevokst. Ei lita rogn i V og ei i A. Ein del store stein synleg i A-halvdel og ytterkanten. Ein mengde mindre stein synleg ellers i røysa. Svakt søkk i midten, ca 0,10 - 0,15 m djupt. Diameter ca 3 m. Ingen høyde.