Beskrivelse fra lokalitet:
Heller/sláhpa. Tydelig oppmuring i inngangspartiet, flatt gulv bestående av steinheller og et stort ildsted på ca 2 m i diameter like innenfor inngangen (beinrester, trekull, skjørbrent stein, skjell).
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Tydelig oppmuring i inngangspartiet, flatt gulv bestående av steinheller og et stort ildsted på ca 2 m i diameter like innenfor inngangen.
Området lokaliteten ligg på har ein relativt stor utstrekning på vel 70 m2. Utstrekninga kan vera større, men grunna torvtaking er deler av lokaliteten truleg borte. Det vart i alt tatt 12 prøvestikk på flaten, der 5 var funnførande.
Struktur 43a er ei mogleg gravrøys som er vel 4x4 m i omkrets. Mykje stein er kasta ut. I midten har ein ei rydda flate på vel 1,0 x 0,8 m, noko som kan tolkast som kammer. I nord-sør retninga skrånar steinlegginga relativt mykje, medan den i aust-vest retninga ligg mest horisontalt. Struktur 43b er ei lita steinlegging med ein diameter på vel 1 m. Den er tildels overgrodd av mose og torv, og ligg ca. 3 m nord for struktur 43a. Strukturen har vore tolka som ein mogleg varde.
Fornminne: Gammetuft, ikke oppmålt. Nest sydligst av en samling på 5 gammetuftlokaliteter som strekker seg NNV-SSØ i en nesten rett linje (3585 P 6, X2, 3, 4, 6). Påvist av Aage Pedersen og sønn.
Lok. 18 er undersøkt i to omganger der det tilsammen er gravd ut 13,6 m2. I 1989 ble 8,6 m2 undersøkt og gravd i enheter på 50x50 xm i 5 cm mekaniske sjikt gjennom de stratigrafiske lagene. Funnførende masser ble vannsåldet i 2 mm netting, og massene i det påviste ildstedet i 2, 1 og 0,5 mm netting. I 1992 ble ytterligere 5 m2 undersøkt med de samme gravningsenhetene. Funnførende masser ble da vannsåldet i 4 mm netting. Stratigrafi: Lag 1 - Sauemøkk, opp til 35 cm tykt. Lag B1 - Gråsvart, trekull- og organiskholdig sandlag, opp til 10 cm tykt. Funnførende. Lag B2 - Svart, fett godt trekullblandet sand med enkelte skjørbrente steiner, opp til 10 cm tykt. Funnførende. Lag C - Brun sand/grus, opp til 15 cm tykt. Det ble avdekket et ildsted i lag B1 som lå direkte på berg inn mot bergveggen. Lok. 18 er en liten hule der det er avsatt kulturlag og funn fra tre bruksfaser: jernalder, senneolitikum/bronsealder og mellomneolitikum. Funn av flateretusjerte spisser i både B1 og B2 illustrerer at funnkonteksten er usikker.
Fornminne 1-?: Gammetufter, ikke oppmålt. Utgjør en av gruppen i en samling på 5 tuftelokaliteter som strekker seg fra NNV til SSØ i nesten rett linje. (3585 P 6 X2-6). Påvist av Aage Pedersen og sønn.
Ved avtorving kom den sirkulært, svakt bua røysa til syne. Røysa lå direkte på svaberget og var bygd av avrunda stein med ein gjennomgåande storleik på 20-60 cm. Tverrmålet på røysa var 5 m. Berget hadde ein naturleg, svak forhøyning slik at gravrøysa vart kuppelforma sjølv om ho berre bestod av eitt lag stein. Eit O-V orientert kammer låg noko vest for røysa sitt sentrum. Indre mål på kammeret var omlag 1,20 x 2,0 m. Ein del sundslegne heller som låg spreitt over røysa kan ha lege som eit tak over gravkammeret. Oppå røysa låg og ein avlang bautaforma stein, 80 x 20 x 10 cm, som smalna av mot den eine enden. Denne kan tolkast som ein liten bauta som har stått på toppen av røysa. Grava har ein gong vorte utsett for plyndring. Samtlege funn er gjort inne i kammeret. Funn av keramikk inne i grava daterar ho typologisk til 400-talet, og er då kanskje samtidig med tufta attmed. Truleg vart staden frigitt etter utgravinga.
Ved synfaring 14.12.18 låg røysa framleis på staden. Røysa vart målt inn på nytt og fekk endra geometri.
Røysa var svært øydelagt, og bestod av eitt lag stein. Tverrmålet har truleg ikkje vore meir enn 4 m. Ein må rekne med at denne røysa har samanhang med dei andre jernalderstrukturane sør i Budalen. Den kan difor truleg tidfestast til eldre jernalder, helst folkevandringstid. Truleg vart røysa frigitt etter undersøkinga.
Synfaring 14.12.18: Restane etter røysa ligg framleis på staden. Like vest for røysa er det fylt ut massar.
Fornminne 1: Tuft etter stavgamme, ca 6 m NV-SØ, ca 5 m SV-NØ, klart markert ved brei, grasvokst voll, 1,5 - 2 m bred og 0,5 - 0,6 m høy. Uklar voll i NV del. Det indre av tufta er fullstendig fylt med trevirke fra den revne gammen. Harald Nilsen, Løvås 71/5, opplyser at gammen ble revet for 6-7 år siden. Inne på åsen, antakelig på samme eiendom, N for gammetufta: Fornminne 2. Høygrop, ca 5,5 m lang, og 4,5 m bred ved hullet. Gropa er rektangulær og orientert Ø-V. Den er omgitt av en 2 m bred voll som er inntil 0,8 m høy (i V). Noen trelurker og stein synlig i bunnen og i sidene som er delvis utrast. Vollen og sidene inni grassiloen er bevokst med lyng, bregner og noe bjørk. Påvist av Harald Nilsen.
To kullgroper. Kullgrop nr. 1: Gropen er tilnærmet bolleformet med en uregelmessig nedgravning og uten markerte voller rundt. Den er 1,8 m i nedgravning, 4,5m i ytre diameter og ca. 0,4 m dyp. Funn av trekull. Kullgrop nr. 2:Kullgropa er sirkulær med utydelige voller rundt (med unntak av i NV-lig retn.) og med en bolleformet nedgravn. Den er 2 m i nedgravning, 5 m i ytre diameter og ca 0,4 m dyp. I henhold til Karsten Hustveit skal det ha vært flere levninger etter jernproduksjon på den større sletta som myra utgjør den nordlige delen av. Ca. 100 m lengre SSØ for kullgropa skal det ha vært store mengder jernslagg. Dette ble til dels fjernet da hyttetomten ble planert ut.