Beskrivelse fra lokalitet:
Nonnekloster, trol. benediktinerordenen, også kalt Nonneseter. Grunnlagt tidlig/midt på 1100-tallet. Nedlagt 1537, brant 1564. Rester av kirkens N-mur funnet i kjelleren på hovedbygningen på Bakke gård i 1971. N for dette graver. Klosteranlegget bør fremdeles kunne spores på platået S for kirken, gårdplassen til Bakke gård.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Kirkeruin; små murrester etter klosterkirke fra midten av 1100-tallet. Deler av N-mur med utspringende tverskip eller kapell funnet i 1971. Funn av skjeletter. Murrestene konservert og innbygd i kjelleren. Klosterbygningene bør ligge S for kirken, men er ikke kjent.
To tufter. R1: Mulig gammetuft. Rektangulær, 7 x 4,5 m, orientert Ø-V. Vises som voller som hever seg fra terrenget rundt. Vollene er opp til 0,3 m høye i S,V og N, samt ca 1 m brede. Gress, mose og bregnebevokst.I det NV hjørnet er vollen utydelig, kanskje rast ut. Inne i tufta, i Ø-enden, ligger en stor stein, ca 1 m i diameter. Vollen har en forsenkning på midten som kan være inngang. Ca 65 m Ø for R1 (6 m SSV for stein, ca 20 m fra E6)ligger R2: Hustuft. Rektangulær, 5,5 x 5 m, orientert Ø-V. Vises som en mur i terrenget. Tørrmurt av naturstein, ca 0,5 m høy i forkant (N-enden) og går så ned til 0 i bakkant. Midt på muren er det en åpning til et "rom" inne i tufta. Rommet er ca 1 m bredt og 4,5 m langt. Det ligger noe stein inne i rommet. Et flatt område i bakkant av rommet utgjør resten av tufta. Tufta er bevokst med mose, gress og bregner. Noe småbjørk i V-enden og i forkant (Ø-enden). Einar Bjørklund, Birtavarre (f.1912) forteller at oldefaren, Simma, hadde bodd på stedet. En stor stein i flomålet het Simmageadgi. På oversiden av den skulle tomta etter Simmas hus ligge. Sommerfjøsen skulle ligge noe lenger inn (nærmere Birtavarre). Senere hadde Wasmuth anlagt seter der. Denne hadde ikke mer enn to hus. Sommerfjøsen lå lengst inn. (Merknad: Uklart om han mener Simmas eller Wasmuths sommerfjøs. Kan en av disse være R2?) Erling Henriksen, Skardal (f.1929) forteller at Wasmuth sin bu sto nedenfor veien, i nærheten av R1. Denne sto til lenge etter 2. verdenskrig. Han kjente ikke til de registrerte tuftene.
Fornminne: Gårdshaug, er klart markert i N og Ø mer oppdyrka og utjamna i SØ over S mot SV. Gårdshaugen er litt utydelig i terrenget pgr. omliggende knauser. Det er gravd opp til 1,2 m i haugen, men bunnen er ikke nådd. Kulturlaget er blandet med bygningsrester, husmurer o.l. Gårdshaugen er oppdyrka i SØ over S mot sV. Dessuten finnes to husmurer fra nyere tid pluss låvebrufot oppå haugen. Orientert N-S, lengde ca 100 m, bredde inntil ca 40 m. Mulige havneplasser ligger værhardt til, bortsett fra i nordlig vær.
Beskrivelse fra lokalitet:
Frå Per Fett: Haug, berre restar att i sørvestre hyrne på stova på bnr. 2. Var om lag like stor som fk. 1/1 og bygd på same måten. Herfrå kjem B 10576. Kvernstein låg i bakken nedanfor haugen. Bilete: Magnus/Myhre 1976 fig. s. 269. "Olavsteinane". Fredet på bakgrunn av at sagn og fortellinger knytter seg til dem. V. Bjørn Myhre.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
I haugen er funne ein fallosstein, ein såkalla heilag kvit stein, med enkel form der hovudet berre kragar seg litt ut over skaftet. 33 cm høg, 27 cm i tverrmål. Steinen har vore i museet lenge, og må vere den BENDIXEN omtalar i Ab. 1896 s. 19 fra Sunndal, Ænes s, Kvinnherad p, Hordaland, gnr. 59.
Frå Aksdal, 2004: Steinalderlokalitet. Det er gjort funn av to avslag, eitt i flint og eitt i rhyolitt. Rhyolitt tidfestar lokaliteten grovt til byrjinga av yngre steinalder for vel seks tusen år sidan. Lokaliteten er i fylgje registreringa liten i omfang. Den ligg i eit område som i dag er framkomeleg med skogsveg og ligg slik i faresona for eventuell maskinell drift.
Frå Aksdal, 2004: Steinalderlokalitet. Det vart under registrering av lokaliteten teke 2 funnførande prøvestikk med 14 m mellomrom. Dette gjev ein relativ stor buplass, men med eit relativt lite funnmateriale; i alt 11 avslag i flint og 6 avslag i kvartsitt.
På Tofte vart det i 1995 gjort arkeologiske undersøkingar i samband med dei første planane for Halsnøysambandet. På jordet like nord for Tofte skule vart det gjort funn av både flint og keramikk. I søkesjakter vart det gjort funn av anlegg som vart tolka som stolpar og eldstader. Funna viser at området med Tofte har vore viktig i både steinbrukande tid og jernalder. Med dei nye røynslene me har frå Kvitevoll, veit me at steinsakene kan skriva seg frå ein mogleg bronsealderfase. Dateringar gjort av eldstader funne i undersøkingsområdet har gjeve dateringar til vikingtid/mellomalder og til eldre jernalder sin siste del ¿ folkevandringstid.
Fangstgropsystem med tilsammen 22 fangstgroper (enkeltminne 12 består av to groper) og to hustufter. Hustuftene (enkeltminne 1 og 2) er rimeligvis yngre enn fangstgropsystemet, men det er ikke avklart. Fangstgropene ligger i to forskjellige rekker med avstand 25 meter. Fangstgropene enkeltminne 3 - 7 i den korteste rekken har for øvrig litt forskjellig orientering enn fangstgropene i rekken med enkeltminne 8 - 23. De to fangstgroprekkene på lokaliteten har rimeligvis sammenheng eller utgjør del av samme fangstsystem som Id 74788 280 meter lenger øst. Fangstgropsystemet og hustuftene (enkeltminne 1 - 8) ble påvist av Ingrid Sommerseth i 2002. Den øvrige delen av fangstgropsystemet ble påvist ved kontrollregistrering 18.10.2011. Fangstgropsystemet, det vil si de to separate rekkene med groper, er orientert for fangst av rein på trekk gjennom Noreiddalen Ø-V. Karakteristisk for anlegget er at gropene i hver rekke ligger tett, med klar tendens til to groper i bredden i parallelle rekker. Fangstgropene i systemet har svært trolig hatt sperregjerde på sidene, men det er ikke påvist synlige strukturer etter dette. Gropsystemet har vesentlig forskjellig utforming sammenlignet med fangstgropsystemet i Hanshansadalen eller Skogsfjorden (fangstgropsystemer med vanlig utforming) og fangstgropene som markerer lokaliteten synes vesentlig eldre. Fangstgropsystemets alder er uavklart, men en vanlig forutsetning for datering er at disse går forut for tamreindriften. Bakre datering av tamreindriften er omdiskutert; 15/1600-tallet, i vikingtid eller i overgangen mellom eldre og yngre jernalder? Utformingen av fangstgropene indikerer at de tilhører en annen kulturell kontekst(sannsynligvis eldre) enn fangstgropsystemene i Hanshansadalen og Skogsfjorden.
Totalt 42 bosetningsspor hvorav 18 stolpehull, 1 mulig veggrille, 1 mulig fotgrøft til gravhaug, 10 kokegroper, 5 ildsteder, 2 kullflekker og 8 uvisse anlegg.
Frå Per Fett: Røys, berre tufta att. Her ligg ei flo med steinar i om lag 7 m tvm., vestre helvt er bortgraven langs gjerdet og her ser ein røysa. Det har stått ein stor bjørk på røysa.