Ved prøvestikking ble det funnet tydelige boplassindikasjoner i form av 2 flintstykker og kullrester. Store deler av passet er dekket av tykk, myraktig torv som vanskeliggjorde prøvestikkingen. Området er tidligere urørt. Boplassens størrelse (areal), materialsammensetning og funnmengder er ukjent.
Beskrivelse fra lokalitet:
Gårdshaug. Ikke så veldig fremtredende i terrenget. Ca 10 x 15 m. Tykt kulturlag med bosetningsspor, eksempelvis keramikk. Stikk med jordbor viste at dybden er opptil 30 cm, noe som pr.def. gjør at det egentlig ikke kan defineres som gårdshaug, ettersom disse minst må bestå av 50 cm kulturlag. Velger likevel å registrere denne som gårdshaug. Bosetning på Husjorda er kjent fra 1300-tallet, og det er funnet krittpipe, pilspiss i stein og sølvmynter i en "avfallshaug" på Husjorda. (Fra "Lødingen, Tjeldsund og Tysfjords historie 1." "Gårds- og slektshistorie fra Lødingen 1" Av Vivian Fjordholm 1987)
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Gårdshaug. Ikke så fremtredende i terrenget. Ca 10 x 15 m. Tykt kulturlag med bosetningsspor, eksempelvis keramikk. Stikk med jordbor viste en dypde på opptil 30 cm.
Beskrivelse fra lokalitet:
Hustuft. Grunnmur. Veldig diffus, lite synlig i terrenget pga gress. Ca 5 x 3 m. Ikke høyere mur enn 10 cm. Mur av flate heller i S. Ikke lett å etterspore hvor vegger har gått. Veldig feit jord, og en del glass + nagler funnet.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Grunnmur, veldig diffus, lite synlig i terrenget pga gress. Ca 5 x 3 m. Ikke høyere mur enn 10 cm. Mur av flate heller i S. Ikke lett å etterspore hvor veggene har gått.
Lokaliteten har en antatt utstrekning på ca 320kvm og er topografisk avgrenset av delvis torvdekkede berg og lave fjellknauser i sør, og negative søkesjakter og prøvestikk mot nord, øst og vest. Det er påvist et tynt kulturlag på deler av lokaliteten. Det ligger ca 5-8cm under torven, og består av grå siltholdig sand med en del trekull. Det lå tette konsentrasjoner av flint i kulturlagene. Det ble også påvist en steinpakning med trekull, sannsynligvis et ildsted. Funnspredningen indikerer at funnmaterialet ligger in situ og at hoveddelen av lokalitetsflaten er uforstyrret. Diagnostisk redskapsmateriale som ble påvist er 2 stikler, 1 lansettmikrolitt og en pilespiss av Høgnipen-typen. I tillegg ble det funnet 1 mikrostikkel og 2 vingeformede kantavslag fra skiveøksproduksjon. Disse avslagene ble senere re-fittet til et komplett "skall" som har vært rundt en skiveøks. Totalt ble det registrert 1163 flintfunn. Av disse var det 1116 avslag, tre flitntemner, 3 kjerner, 9 flekker, 18 smalflekker, 7 mikroflekker. Kjernene som ble funnet er av typen ensidige med to motstående plattformer. Flekkene er ureglmessig og slått i direkte teknikk og mest sannsynlig slått fra denne typen kjerner. Funnene på lokaliteten lå i tette konsentrasjoner. Funnmaterialet er entydig både når det gjelder flintkvalitet og fremstillingsteknikk og det er ingen elementer som tyder på at lokaliteten er flerfaset. Det ble tatt inn to C-14 prøver for datering. Prøve fra kulturlaget, RB 36, sjakt 97 gav resultatet 9240+-65 BP (T-15509) og prøve fra ildstedet i sjakt 100 gav resultatet 9220+-70 BP (Tua-3290). Tidligmesolitikum. Det er flere diagnostiske trekk ved funnmaterialet som underbygger disse dateringene. I tillegg ble det funnet avslag fra ensidige kjerner med spiss avspaltningsvinkel og flekker slått i direkte teknikk samt at majoriteten av avslagsmaterialet viser direkte teknikk.
Lokaliteten er topografisk avgrenset i sør, nord og vest. I sør av bergknaus, i vest av torvdekket berg, i nord av negative prøvestikk og torvdekket berg. Lokaliteten er dekket av et torvlag på 40-60cm ned på sandgrus. Enkelte steder var de nederste 10-20cm av torvlaget spettet med råttent tre, noe var brent. I vestre del av sjakt 85 ble det avdekket et 1-2cm tykt kull og siltholdig lag som kan være rester etter et kulturlag. Laget dekket ikke hele undergrunnsflaten, men lå i "lommer". Laget var funnførende og i de positive prøvestikkene fantes flinstavslag fra 0-15cm og ned i sandgrusen. En dreneringsgrøft som går gjennom lokalitetsområdet fra vest mot øst kan ha ført til at deler av lokaliteten er forstyrret. Til sammen ble det funnet 15 flintavslag på lokaliteten, derav 2 makroavslag. Majoriteten av funnmaterialet er stort og grovt og sannsynligvis utført ved direkte/makroteknikk. Det ble ikke gjort tidsdiagnostisk redskapsfunn på lokaliteten, men flintdominansen er total. Det sparsommelige materialet tyder på at lokaliteten er enfaset. Lokaliteten ligger 25 moh og strandforskyvningskurven for Averøy antyder en datering til tidligmesolitikum. En trekullprøve fra siltlaget i sjakt 85 ble sent inn for radiologisk datering. Prøven ble tatt ut fra profilen, 60-65 cm fra overflaten, og gav 3905+-75 BP (T-15510). Denne dateringen passer dårlig med lokalitetens høyde over havet og funnenes karakter. Det er derfor lite sannsynlig at laget prøven er tatt ut i representerer et kulturlag, men at kullet i siltlaget stammer fra et yngre avsviingslag i bunnen av torven. På tross av den unge dateringen ansøås lokalitetens brukstid til tidligmesolitikum.
Lokaliteten er naturlig avgrenset av bergrygger i nord og sør. I vestlig og østlig retning heller terrenget svakt. Lokaliteten er ikke avgrenset i noen av disse retningene. I vest er terrenget dominert av fjell og bergknauser slik at det var vanskelig å finne løsmasse å prøvestikke i. I øst var torven for dyp til å komme ned med spade. Det ble derfor ikke påvist avgrensende negative prøvestikk. 17 postivite prøvestikk består gjennomgående av et 10-30 cm torvlag etterfulgt av et 1-2cm trekullsjikt og deretter sandgrus med en del stein i bunn. Torvlaget var tynnest på toppen og ble gradvis tykkere nedover skråningene. Det ble gjort funn fra rett under torven og ca 20cm ned i sangrusen. Det ble påvist et trekullsjikt over hele flaten som sannsynligvis ikke kan kobles til boplassaktivitet og som representerer rester etter et yngre avsviingslag. Det ble ikke påvist kulturlag på lokaliteten. Det ble gjort 66 funn på lokaliteten. Av disse er kun 7 sikre flintavslag. De resterende 54 flintfunnene er såpass vannrullede og fragmenterte at det ikke er mulig å si om de er bearbeidet. Det ble i tillegg gjort funn av en liten slipeplate i rød skifrig sandstein. Lokalitetens høyde over havet (30 moh) antyder ifølge strandforskyvningskurven for Averøy en datering til tidligmesolitikum. Det er ingen diagnostiske trekk ved materialet som kan gi en nærmere tidfesting av lokaliteten.
Lokaliteten er naturlig avgrenset av bergnabber i øst og sørvest og av myr og negative prøvestikk i sør. I nord stiger terrenget bratt opp mot en bakketopp. På bakketoppen er det påvist negativt avgrensende prøvestikk. Lokaliteten er ikke godt avgrenset i vest og nordvest men terrenget stiger også i denne retningen og antyder en naturlig topografisk avgrensing. Lokalitetens antatte utstrekning er ca 260 kvm. Det var 6 positive prøvestikk på lokaliteten. Disse bestod gjennomgående av 15-45 cm etterfulgt av et 10-30cm lag med sandgrus og småstein og deretter større stein eller berggrunn i bunn. Torven var tykkest i den nordvestlige skråningen. Det ble gjort spredte funn i hele sandgruslaget, men hovedsaklig i de øverste 10cm. Det ble ikke påvist trekull i lagene. Lokaliteten kan være delvis forstyrret av aktivitet i forbindelse med planting av trær. Kulturlag ble ikke påvist på lokaliteten. Ingen tidsdiagnostiske redskapsfunn ble gjort, men det foreligger en skraper og et avslag med skraperretusj på lokaliteten. Funn av flekkefragmenter samt fragmenter av bipolare kjerner fastlår bruk av både bipolare og regulær flekketeknikk på lokaliteten. Mye av avslagsmaterialet er bipolært redusert og det ble og funnet to mulig diagnostiske avslag fra koniske kjerner. Totalt ble det gjort 46 funn, derav 35 flintavslag, 4 kvartsavslag og 1 avslag i bergkrystall og 1 avslag i bergkrystall. En liten del av funnmaterialet viste antydning til ildpåvirkning eller vanrulling. Lokalitetens høyde over havet (15 moh.) antyder ifølge strandforsyvningskurven for Averøy en datering som kan strekke seg fra sein tidligmesolitkum og helt fram til tidligneolitikum. Det er ingen klare diagnostiske trekk i funnmaterialet som kan tidsfeste lokalitetens brukstid mer nøyaktig, men materialet peker i retnin gav en datering til både seinmesolitkum- og tidligneolitikum. De mulige avslagene fra sylindriske kjerner kan dessuten indikerer en tidligneolittisk bruksfase.
Lokaliteten er naturlig avgrenset av bergknauser i vest og øst. I nord og sør er den avgrenset av negative prøvestikk. Antatt utstrekning for lokaliteten er ca 32kvm. Det ble ikke påvist kulturlag på lokaliteten. Det ble konstatert kun 5 positive prøvestikk som bestod av et 20 - 40 cm torvlag etterfulgt av ca 10-25 cm sandgrus og større stein i bunn. Funnene lå øverst i gruslaget. I TEL 4 fantes et tynt trekullsjikt under torven. Det er usikkert om dette kan kobles til boplassaktivitet eller om det er rester av et yngre avsviingslag. Det ble tilsammen gjort 73 funn og av disse var det 66 avslag og biter av flint, 3 avslag av bergkrystall og 4 bipolare kjerner av flint. Det ble ikke gjort funn av tidsdiagnostiske redskaper på lokaliteten. Funnmaterialet består i hovedsak av flintavslag, men materialet er utelukkende redusert i bipolar teknikk. Det lave antall funn og funnenes homogenitet tyder på at lokaliteten er enfaset. Lokalitetens høyde over havet (25-50 moh.) antyder ifølge strandsorskyvningskurven en datering til tidligmesolitikum. Det er ingen klare diagnostiske trekk ved funnmaterialet som underbygger en så tidlig datering. Tvert imot viser både funnene av små bipolare kjerner samt avslag i bergkrystall til en yngre datering. ut fra en samlet vurdering på bakgrunn av manglende strandbundethet i forhold til høyde over havet og funnmaterialet generelt blir lokaliteten " forsiktig" datert til neolitikum. Det ble tatt ut en trekullprøve fra kullsjiktet i TEL 4 som viste 1455+-60 BP (Tua-3293), Yngre Jernalder. Dette samsvarer ikke med det øvrige materialet og representerer sannsynligvis en yngre jordbruksaktivitet.
Tufta er kvadratisk/rektangulær i form, med 7x7 m i ytre mål og 6x4 m i indre mål, orientert NO-SV. Veggvollane er hesteskoforma og 30-40 cm høge. Det stikk einskilde steinar opp av vollen. Tufta manglar veggvoll mot NO, dvs. mot flata framfor tufta og vidare mot Kvernepollen. Det ligg ein markert kant framfor tufta, og ein sti går over henne.
1. Hustuft. Bygd av rundkamp. Uklart markert, men godt synlig i terrenget. N-ligste hjørne godt markert med en liten røys, d ca 1,5m, h 0,5m. Fra N-hjørnet går muren mot Ø ca 7m og er her markert med stor ansamling stein. Fra dette hjørnet klart markert retning NØ-SV. Murens br ca 1m, h 0,5m. Herfra går den Ø-V ca 4m. V-ligste hjørnet helt fjernet. Mye av steinen klart i dagen ellers mose og lyngkledd. Mål: l ø-v ca 7m, br ca 6m, h 0-0,5m. Ca 5m V for tuftens V-ligste "hjørne". (Grav) røys. Bygd av rundkamp. Svært lite overtorvet. "Grop" i midten, oppfattet som gravkammer, l Ø-V ca 0,75m, br 0,5m, dybde ca 0,5m. "Kammeret" også bygd av rundkamp. Noe mose og lynggrodd. Steinen tatt fra tuften? Ellers er her både N og S for tuften flere små røyser, nok etter rydning. Den N-ligste bygget av rundkamp, l N-S ca 3m, br ca 2m, h 0,75m. Lite bevokst.
Arkeologene Martin Gollwitzer og Ann Monica Bueklev befarte område den 6. mai 2015 og konkludert med at den tidligere tolkningen av kulturminnet som lokalitet med rydningsrøyser og hustufter er feil. Ghattas Sayej befarte område sammen med grunneieren, sønnen og en representant fra kommunen den 12. juni 2015. Område ble avklart som gravfelt og avgrenset på nytt. Det er to gravrøyser i område og en annen stor steinsirkel med offerstein i nabotomen i nord.