Lokaliteten består av 17 kokegroper, 13 stolpehull, 13 nedgravninger, 1 kullflekk, et område med flere kokegroper som ligger veldig tett og et mulig ildsted. På lokaliteten ble det registrert en stolperekke, som høyst sannsylig inngår i en huskonstruksjon. Det ble sendt inn kullprøve fra et mulig ildsted innenfor stolperekken, og denne viste at huset er fra folkevandringstid.
Beskrivelse fra lokalitet:
Gårdstun med 4 gamle hus og en nyere låve. Våningshuset er tømra opp etter jordskifte rundt 1893 med noe gjenbruk av gamle materialer, snekkerbod i reisverk fra 1893, middelalderstabbur fra 1528 og stabbur med sjeltersval trolig fra 1700-tallet
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Stabbur i en etasje. Stabburet har bare ett rom og det er ikke sval eller overbygning foran inngangsdøra i vestgavlen. Stabburet står på trestabber med skiferheller på toppen for å bekytte stabburet mot mus. Lafteverket har såkalt Misværlaft, en hoggemåte som vi så langt bare kjenner fra Salten i årene fram mot 1650. Stabburet på Engesbakk er årringsdatert til 1528. Det er reparert ca. 2006 og har nevertekt torvtak
Fangstgropanlegg med 21 groper, hovedsaklig for reinsdyrfangst. Både vanlige jordgroper og i steinsatt versjon. Noe ulik forfallsgrad. Fangstanleggets lengde er drøyt 1.5 km langs en Ø - V akse, som har sperret viltets trekkvei i N-S retning. Både setervoll(Åkeråsetra) og veianlegg til Mefurua er anlagt omtrent midtveis i fangstgroptraseen(mellom grop 12 og 13). Det er sannsynlig at det opprinnelig kan ha vært flere groper i dette området.
Fk. 1/3 (Ross 6a): Røys, ligg delvis under det gamle bøgjerdet. Ho er svært overgrodd, men kan sjåast som ei svak forhøgning i terrenget, der stein stikk opp av bakken. Av den nordlege delen av røysa er vel 3 m synleg. Ho har truleg vore oppimot 7 m i tverrmål. Det er tatt ein del stein til steingjerdet som skjer tvert over røysa. Røysa ligg mykje nedgrodd inne i ei klyngje med lauvtre. Fk. 1/4 (Ross 6b): Lita røys tett N for fk 1/3. Røysa er svært overgrodd og berre eit fåtal stein stikk opp gjennom undervegetasjonen. Avgrensing med sonderingsbor viser ei utstrekning på 3 - 4 m i tverrmål. Røysa er svært låg. Fk. 1/5 (Ross 6c): Røys, skal ligga 1 m A-NA for fk 1/3, men her er i dag ikkje råd å finna at røysa. Truleg er den fjerna i samband med bygging av steingjerdet i gamal tid, men det bør undersøkast om røysa ikkje ligg att som ein rest under bakken. Fk. 1/6 (Ross 6d): Røys, skal ligga NA for røys fk. 1/3, men er i dag ikkje synleg og ho er truleg bortrydda. Fk. 1/7 (Ross 6e): Røys, overgrodd med orrekratt og er i dag svært lite synleg. Plasseringa er vel 10 m frå bøgarden. Fett skildrar den som den klaraste røysa. Ho er vel 9 m i tverrmål og elles låg og flat. I dag er berre nokre få steinar synlege. Fk. 1/8 (Ross 6f): Røys, er i dag ikkje råd å påvisa. Den er enten øydelagt av veganlegget opp til Furuhaug, eller så er den så overgrodd at ein ikkje kan påvisa den. Fk. 1/9 (Ross 6g): Røys, skal ligga NV for vegen opp til Furuhaug. Her fortset flaten bortover mot skuleområdet. I dag står det store furutre og steinar i undergrunnen pressa opp av røtene. Det er difor vanskeleg å fastslå ei eksakt plassering av røysa. Fk. 1/10-13 (Ross 6h - l): Røysane låg i området der det i dag står skule. Det er ikkje råd å finna nokre spor, og 6k låg truleg der skulebygninga står i dag.
Fangstgropanlegg med 9 groper som har sperret hele østlia av Tannvorda fra snaufjellet og ned til Mistra i dalbunnen. De aller fleste gropene har tydelig samme byggemetode, dvs. all oppgravd masse er lagt som ei høy "rampe" i tverrendene.
Fangstgropanlegg for rein bestående av 12 fangstgroper som er meget bra strategisk plassert ved det perfekte vadested over Mistra. Grop 1 - 8 ligger på østsiden av Mistra, og grop 9 - 12 ligger på vestsiden. Sperrer reinsdyrtrekket mellom Tannvorda og Sølen - Øversjøen, pluss at det i tillegg fanger opp trekket langs Skardsbekken.
Lokaliteten består av et stolpehull som ble funnet under sjakting i dyrka mark. Strukturen ble snittet under registrering. Kull fra stolpehullet ble datert til overgangen fra 1500-tallet til 1600-tallet. F1 Stolpehull: Mål: 35 cm x 44 cm. Dybde 34 cm. Nedgravning som var godt markert, og noe oval i formen i plan. Består av mørkere blanding av sand og silt med enkelte kullbiter. Strukturen ble snittet i sør. Profilen er godt markert og tydelig. Strukturen har rette vegger og har en svakt avsmalet, men rett bunn. I bunnen var det en markert kake, atskilt fra jordmassene over, mål: ca. 9 x 26 cm. Det meste av kullet inne i nedgravningen ble funnet i kaken i bunnen.
Kullgrop beliggende i dyrket mark helt i kanten av jordet ved Fjellhamar, ca 30 m vest for låven på gården og ca 50 m øst for E6. Kullgropa ble funnet ved maskinell sjakting i dyrket mark, og er ikke synlig på overflaten. Kullgropa fremstår som en rektangulær nedgravning bestående av leire og kull. Nedgravningen måler 2,4x2,6 m. Rundt ytterkanten er det en tynn rand av rød, strekt varmepåvirket leire. Dette er mest tydelig mot øst. Innefor denne randen er det et mørkere blågrått felt av svakt kullblandet leire. I midten av gropa er det et tilnærmet sirkulært felt av grå leire, med samme farge som undergrunnen rundt gropa. Kullgropa er C-14 datert til 1010-1260 e. Kr.
Lokaliteten består av 7 kokegroper. Kullgropenes størrelse varierer både i dybde og i diameter i plan. Variasjonen på kullgropene ligger innenfor intervallet 0,4 meter til opp mot 1 meter i plan, og fra 0,2 meter til 0,4 meter i dybde. Et flertall av dem har antydning eller en klar voll rundt deler eller hele gropen.