Røys. Det meste er nå køyrt bort og berre den lite tydelege foten ligg att. I midten ligg fem steinar som kan synest å vere restar av ei kiste. Røysa var 5 m i tvm.
Lokaliteten er omlag 25 x 15 m, med utsyn mot fjorden. Det ble tatt 3 prøvestikk her, hvorav alle var funnførende. Det ble observert et relativt mektig trekullag like under torva.
Lokaliteten er forstyrret av en dreneringsgrøft/bekkefar som går midt gjennom området NØ-SV. Dette har trolig forårsaket at endel av prøvestikkene er svært omrotete; dette sammen med at det også ligger en frukthage i området. Lokaliteten strekker seg over et relativt stort område på ca. 20 x 20 m. Det ble tatt 7 prøvestikk i området, hvorav 4 var positive.
Lokaliteten er omlag 10 x 12 m, og ligger på en lite, svakt hellende flate avgrenset av en bergknaus i N og Ø, og en forhøyning i S og V. Det ble tatt 2 prøvestikk på lokaliteten, hvorav 1 var positivt.
Det ble tatt 4 prøvestikk på lokaliteten. I stikk 1 og 4 var det svært høy funntetthet. Lokaliteten er omlag 32 x 15 m, og virker uforstyrret. Det er mulig det er kulturlag på lokaliteten i området rundt prøvestikk 1, da det her ble observert et grått sandlag med trekull.
Lok. 5 er omlag 18 x 18 m, og er naturlig avgrenset i SSØ ved at terrenget heller skarpt nedover; i N og V er det forhøyninger. Det ble tatt 2 prøvestikk på lokaliteten, og begge stikkene viste et høyt antall funn.
Flaten er ca. 15 x 20 m, med noen små voller og er derfor ikke så plan som Lok. 4 og 5. Lok. 6 markerer nederste terrasse i terrenget i det som utgjør området for lokalitetene 4 - 6. Det ble tatt 2 prøvestikk, hvorav begge var funnførende.
På denne lokaliteten er det registrert åtte murte fangstgraver. Edvard og Sonja Barth har registrert seks dyregraver her. Øystein Mølmen har registret åtte. Det er trolig de to sørligste av Mølmen sine registreringer som ikke er registrert av Barth. Disse to ligger ca. 120m S for de andre registreringene. Både Barth og Mølmen har tegnet anleggene, og det er i tegningene avvik mellom plasseringen av de enkelte dyregravene, både i forhold til løpsretning, ledegjerdenes plassering, og orienteringen på hele anlegget (Mølmens ligger nesten rett N-S, Barths ligger NØ-SV). Mølmens tegning er også skissemessig, og meningen er kanskje heller å vise omtrentlig enn absolutt plassering. Jeg ser det som sannsynlig at det dreier seg om samme anlegg. F. eks. er avstanden mellom de to nordligste gravene begge steder oppgitt til 45m. Ledegjerdene følger overveiende det samme mønsteret selv om det er noe avvik. I beskrivelsen av anleggene vil de seks første bare beskrives ut fra Barths beskrivelse, 7 og 8 vil beskrives ut fra Mølmens. Alle fangstgravene har ledegjerder. Det er partier med ur innimellom gravene og disse fungerer delvis som ledegjerder. Løpsretningen på gravene varierer fra NV-SØ til SV-NØ, avhengig av plassering i forhold til ur. Gravene stenger for et trekk som går Ø-V/NØ-SV.
På en liten flate 20m Ø for vannkanten:Røys. Det meste er fjernet, men i N-Ø-SV ligger en halvmåneformet voll igjen. Her er markeringen klar. I SV-Nberg i dagen. Bunnsjiktet består av jord med mye oppstikkende stein. Vollen består av bruddstein med tvm 0,3-0,5m. Den virker omrotet og i S er det kastet på stein i nyere tid. Mose og lav på steinene. Mål: N-S 11m som trolig er opprinnelig diameter. Vollens bredde 1-3m. H 0,2-0,6m, høyest i S. Fra røysa har det vært enkelt å hente stein til lensekar som det finnes mange av i Bergsjø.
Beskrivelse fra lokalitet:
Blestertuft. Denne er automatisk freda og regulert til spesialområde bevaring i gjeldende reguleringsplan
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Blestertufta måler 15 m fra sørvest til nordøst, og på det meste 8 m fra nordvest til sørøst. FORNMINNEBESKRIVELSE: Tufta kan deles i 3 hoveddeler. Den øverste og nordligste delen av tufta består av et flatt nedgravet golv, som måler 4m SØ-NV og 3m SV-NØ, og er avgrensa av en meget markert voll, 2 m bred og 80 cm høy på gavlenden, og 1.5 m bred og 40 cm høy på sidene. På SV-siden, mot resten av tufta, er det ingen voll. Den midtre delen kan deles i to langs tuftas midtakse, med ei naturleg skråning på NV-del. Denne er 3m bred øverst, og smalner noe videre nedover. Den er avgrensa mot yttersiden i NV med en noe uklart markert voll, fortsettinga av den ene sidevollen nevnt ovenfor, som er 1m bred og 25 cm høy. Den sørøstre delen av midtpartiet er også et flatt, nedgravet golv, 1.5m NV-SØ og 6 m NØ-SV, og med en voll på SØ-sida som er 2m bred og 25 cm høy på yttersiden, og på det meste 85 cm hevet over golvet. Det er et fall på 90 cm mellom de to flate golvene. Den nedre delen av tufta er ei flate som er jevnhøyt med det flate golvet på den midtre delen. Her sees ingen voller, men heller et fall til terrenget utenfor, hvor slagghaugen ligger under kvister og busker. Lengst mot vest er det ei grop, imens det omtrent midt på flata stikker flere kantstilte hellere og andre steiner opp av marka. Dette er jernvinnas ovn, imens fallet nedenfor utgjør slagghaugen. I det hele utgjør tufta eit tilsynelatande typisk eksempel på ei liten blestertuft av type 3A, slik Irmelin Martens definerer det i ¿Jernvinna på Møsstrond i Telemark¿ fra 1988 (se sider 77, 80-1, 94-5, 97-8). Dette skulle tyde på at tufta stammar fra mellom 950 og 1300 AD (se Martens s. 145) Av ovnen så kan man på nordøstre side se på overflata to kantstilte heller, med en stein som støtte bak den ene. Dette utgjør en oppmuring rundt 25 cm lang. Sørøstre side er hele 1.45m lang, med en rektangulær stein lagt tvers over midten. Ellers er tre hellere synleg på denne siden. På sørvestsiden er det enkelte steiner som kan tyde på en vegg der óg. Det er vanskeleg å tyde på overflata kva slag omn dette er, da så lite er synleg, men elles er det kun sjaktovner funne med denne type blestertuftar (Martens s.84). Lengden på veggen i søraust er mykje lengre enn det som er vanleg, og virkar nærast som om det er to omnar side om side (Martens s.70-2).