Det registrerte kulturminnet vart funne hausten 1968 i samband med dyrkingsarbeid på garden. Ragnvald J. Mjanger dreiv då og rydda ei lita flate då han kom ned på fleire brende og sotete steinar som låg i samband med ei kring 80 x 40 cm stor helle som også var brend. Område som vart dyrka, var fullt av steinar og blokker og tilvakse med bjørnebærris, men akkurat her som dei brende steinane låg, var overflata dekka av torv. Vister på overflata elles syntes ikkje, men under overflata hadde det vore som ei pakning av småstein. Det hadde heilt tydeleg vore veggmarkeringar i tufta på tre sider. Området var under registreringa i 1975 heilt oppdyrka.
Funnene er overflateplukk på noen vegetasjonsfrie områder på og ved en sauesti. Prøvestikk utenom var funntomme. Funnområdet er ca. 45 m langt langs stien NV-SØ og 5-10 m bredt. Ikke spor av kull på stedet, men flintmengden tyder på boplass.
Forstyrret område, blant annet av traktorveg, med funn av avslag av chert. I fem prøvestikk i overkant av dette området blei det i stikket lengst mot vest, inn mot knausen, funnet en del små avslag i kvarts.
2021: Geometri lagt inn på bakgrunn av beskrivelse og orientering, samt kort rapport. Ifølge sistnevnte skal det ha blitt funnet avslag i skrent og i traktorvei. Dermed ble det prøvestukket ovenfor skrenten, som skal ha ligget på ca. 25 moh på N-siden av eidet som i seg selv strekker seg opp mot 30 moh.
Hustuft 1: Framstår som ei (rektangulær?) 3 x 3 meter forsenkning i rullesteinsvoll.
Hustuft 2: Ligger 17 meter øst-nordøst for tuft 1 og framstår som ei utydelig markert (kvadratisk?) forsenkning på 4 x 4 meter.
(Mulig) Hustuft 3 ligger nord for tuft 2 og framstår som ei svakt markert rektangulær lyngbevokst forsenkning på 4 x 3 meter på meter. På hustuft 1 og 2 fantes avslag av chert og kvarts bak og på veggvollene. I skråninga mot sørvest finnes også mulige tufter lavere over havet. Området dekker ca 25 x 50 meter.
2021: Tidligere geometriløs. Enkeltminnegeometrier lagt inn fra LIDAR-data og lokalitetsgeometri noe endret for å samsvare. Kort rapport forteller:
"Datidig eid med havnemuligheter både mot nord og sørvest (skråner bratt her). Slakt skrånende flate mot nord. Her noe innmark. Over denne tydelige strandvoller med rullestein (to markerer seg klart). Den nederste bør være tapesvollen på ca. 26-27 moh. Her på mulig tuft. Over denne ennå en strandvoll (27-28 moh?) også denne med 1-2 tufter. Avslag av chert og kvarts på begge voller. Mest funn i vest. Også funn bak bakerste voll.
Også mulige tufter i den sørvestre bratte skråning – disse noe lavere.
Syv meter fra SV-terrassekant: Tuft 1 3 x 3 m innv., fremstår som lyng i forsenkning i rullesteinsvoll. 17 m ØNØ herfor: Tuft 2 i bakkant av vollen. Utydelig markert. 4 x 4 m. Lyngbevokst, svakt forsenket. 15 m lenger N på fremste terrasse en mulig tuft som vises som svak rektangulær forsenkning, lyngbevokst, 4 x 3 m.
Det er ca. 35 m herfra til terrassekanten i SV. Totalt er det tale om en område på 20-25 x 50 m."
Beskrivelse fra lokalitet:
Heller med funn av flint og kvartsitt og sagn om illgjerningsmannen Rikulf. Beskrivelse fra Indrelid 7972-73: Noen store flyttblokker helt nede ved vannet danner en heller med åpning orientert NV-SØ som er sperret med en 1m høy mur av rundkamp og bruddstein. I V er det en 0,5m bred åpning. Mellom blokkene i N er en sprekk som er tettet med stein. Hellens gulv ebestår av et tykt lag kulturjord der kull og bein stikker i dagen. Hellerens mål: Dybde 5m, l 4-5m, h 0,5-1,7m. 4m SØ for helleren, stor flyttblokk som danner et vindfang. Kulturlaget her er 0,5m tykt og i profilen etter utgravningen synes trekull, bein og skjørbrent stein. V for helleren spor etter hustufter i form av steinrekker. Nå under vann.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Arkeologisk undersøkt i regi av HTK på 1970-tallet, mye flint og kvartsitt. Historien om Rikulv (lyst fredløst en gang i første halvdel av 1600-tallet) står både gjengitt i Tinnsoga bn 1 av H. H. Einung og Kulturminner i Tinn av Ulf Hope og Per Berntsen 1999 (isbn 82-995336-0-0.
2. Gravhaug. Svært lik haug 1. V-del er skåret over av et jorde, haugen har antagelig vært sirkelrund. Det ligger en del stein spredt oppe på haugen. Bevokst med gress- og kratt. L SØ-NV 13m, br N-S 10m, h 0,8m i NV, 1,2m i SØ. 25m N for denne ligger nok en gravhaug.
Gårdsanlegg fra jernalder eller middelalder kalt Tøfthaugen. Anlegget dekker i dag et område på om lag 1600 m2. Gårdsanlegget består av tufter etter mellom seks og ti bygninger, én mulig gravhaug, flere røyser av kokstein og rydningsrøyser. I skogen utenfor området ligger det rydningsrøyser og åkre som kan gå tilbake til tiden da denne gården var bebodd. Området er ikke endelig avgrenset. Tøftehaugen ligger på gården Ellingsberg. Navnet Ellingsberg stammer trolig fra middelalderen og er nevnt i dokumenter så tidlig som i 1338. Muligvis kan gården føres så langt tilbake i tid som til jernalderen, da den kanskje var en del av en gård som kan ha hett Berg (som senere er delt i de nåværende gårdene Ellingsberg og Alvsberg). Selve navnet Tøftehaugen kommer av ordet tuft og viser at disse har vært kjent i lang tid. Det er ikke foretatt arkeologiske utgravninger her, men tuftene på Tøftehaugen ligner de hustuftene som arkeologen Sigurd Grieg undersøkte på Øvre Gilberg i Vingrom i 1937. Gårdsanlegget på Øvre Gilberg er datert til vikingtid/tidlig middelalder, ca 800-1200 e. Kr. Alle bygningene på Tøftehaugen har ikke vært i bruk samtidig. Flere av hustuftene skjærer inn i andre tufter. Dette sammen med tuftenes orientering gjenspeiler ulike bruksfaser. Det er av samme grunn vanskelig å angi det nøyaktige antallet tufter, men tallet ligger mellom 6 og 10. Den største av tuftene er om lag 7x4,5 m stor og ligger helt ut mot den bratte skråningen med fritt utsyn over dalen. Veggene i tuftene vises som lave rekker av stein. Bygningene har trolig vært laftete og den nederste stokken i laftet, syllstokken, har hvilt på disse steinene. Noen av tuftene viser antydning til gavlsval og svalganger. Ved én av tuftene er inngangspartiet tydelig markert med en stor steinhelle. Enkelte av tuftene har slike ildsteder eller årer. Variasjonen i utformingen av tuftene gjenspeiler trolig husenes ulike funksjoner, fra bolighus og fjøs, til bryggerhus og kanskje en smie? Tuftene har trolig dannet et tun med mange bygninger hvor hvert bygg hadde ulike funksjoner. Gravhaugen Gravhaugen ligger helt i nordvestenden av tunområdet, litt for seg selv ut mot terassekanten. Haugen er 4-5 m i diameter og ca 0,5 m høy. Som andre gravhauger, er den tilnærmet rund og er jevnt buet i profil. Koksteinsrøyser Det ligger flere koksteinsrøyser i området. Den mest markante ligger i nordvest. Koksteinshaugene består av skjørbrente steiner og trekull. Fåberg historielag har i samarbeid med Oppland fylkeskommune satt opp skilt ved tuftene.
Gravrøys sirkulær form, 9 meter i diameter. Søkk i midten med større steinblokk i søndre del av søkk. Godt synlig. Masser er tatt ut i sørvestre del av høydedraget. Det ligger to gravrøyser henholdsvis 30 og 35 meter vest for gravrøys 3.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lok 1 Geithushaugen er en steinalderlokalitet datert til seinmesolitikum. Lokaliteten lå på en flate på toppen av en kolle som heter Geithushaugen. Selve lokaliteten korresponderer trolig med det flate partiet, noe som utgjør ca 160 kvadratmeter. Det ble gravd tre positive prøvestikk på flaten og det ble gjort til sammen 234 funn. Materialet bestod av mikroflekker med og uten retusj og bruksspor, smalflekker, bipolare kjerner og en knakkestein med tydelige knusespor. Hoveddelen av funnene var imidlertid avslag i ulike størrelser. Råstoffsammensetningen hadde en klar overvekt av kvarts med 76%, flint med 15%, kvartsitt med 6%, bergkrystall med 6% og bergart med ca 1%.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Steinalderlokalitet fra seinmesolitikum
Enkeltliggende kullgrop (kalt R1 ved registrering) er en liten kullgrop som ligger på en liten haug i østlig del av hogstfelt. Det ble påvist trekull i gropa. Pga tuer, einer og flere hogde stammer på kantene av gropa er voller noe uklare. Vollen er imdilertid tydelig i nord og sør, delvis i øst og vest. Det gå et dyretråkk ned i gropaa i nordvest. Gropa har tilnærmet kvadratisk bunn, bevokst med gress. I bunnen er det også en stor stein overgrodd med gress. PÅ kantenene vokser det einer, lyng og gress. Ytre mål 5,1 m, indre mål 3 m, dybde 0,7 m. Gropas nordlige yttervoll begynner 6,5 m sør for fv 438.