PÅ dette området har gårdens folk funnet jernslagg. Lars Røisgaard hadde ca 1945 sett slagg ligge oppi dagen på stedet. Ved registreringen ble slagg ikke funnet p.g.a den tette vegetasjoner. På en lav rygg som grenser inntil S-siden av den grasbevokste flata ble funnet en stor, rund kullgrop, overgrodd med dvergbjørk inne i gropa. Sidene omkranset av bjørk og einerkjerr. Den grasbevokste åpningen er skjermet på alle kanter unntatt mot Ø av sammenhengende lave rygger. Området er sannsyneligvis en gammel setervoll, og peker seg også ut som et naturlig sted for jernutvinning. De omliggende myrene er sterkt jernholdige, vannet har enkelte steder oljeaktig overflate, stein og jord har rødbrun farge. I Ø-kant av det store myredraget 800-1000m Ø for området der slagg er funnet, finnes flere større og mindre grusrygger med hovedretning N-S på Ø-og V-siden av rødmerket turiststi som går over fjellet i SSV-lig retning. Denne stien er den samme stien som de brukte når de gikk med krøtterne til setra. Seterveien som tok av fra hovedveien gjennom bygda ved Brøsterud, den siste gården i Uvdal, var i bruk inntil 2.verdenskrig , opplyste Lars Røisgaard. 2 av ryggene, henholdsvis på Ø-og V-siden av stien, ruver sterkt i det ellers flate landskapet. I dette strøket hadde Røisgaard hørt at det også skulle være funnet jernslagg. Delet mellom Slåttelien seter og Bjørkebuseter 30/3,5 følger omtrent stien med retning N-S. Høyere oppe i lia i S-lige retning for grusryggene finnes i hvertfall to setervoller, hvor ingen nulevende kan huske at det har stått hus, opplyste Røisgaard.
1967: Veisporene slutter i N umiddelbart S for plenen på S-siden av Utnebråten. Hulveiene utstrekning (1967); N-S 150 m og Ø-V 50-100 m.
1985: I området finnes minst 4 tilnærmet parallelle spor orientert N-S. I N samles de til 2 spor, også parallelle. Veienes br 1-2m, dybde ca 0,5m. Opplyst og påvist av Gerd Jørvum.
2020: Veganlegg, inkluderer 2 tydelige hulveier orientert i SV/NØ-retning. Avgrenses av bolighus i SV og dyrkningsflate i NØ. Det var registrert 4 enkeltminner. Enkeltminne 1 og 4 ble ikke gjenfunnet, og dermed slettet. Nåværende registrering ser ut til å stemme med tidligere beskrivelser. Kartfestningen var tidligere lokalisert 60 m lengre Ø, på eiendom 2034/38. Det ble tatt ny innmåling og kartfestnigen flyttet.
Beskrivelse fra lokalitet:
Ligger i hogstfelt i nordhellende skråning. God utsikt over Snåsavatnet.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Høyde: 0,4-1,5 m Diameter: 5,5 m Type: Rundrøys Attributter: Plyndringsgrop ; Består hovedsakelig av rundkamp i neve- til hodestørrelse. Mye stein fram i dagen.
Ligger på høyeste punkt i terrenget , bevokst med blandingsskog. Sett bort fra vegetasjon ville utsikten både mot Fossemvatnet og Stod vært god. Mye rydningsstein i området og dermed vanskelig å skille ut fornminner.
I seterveien over en strekning på 10m ligger jernslagg i dagen. Under gresstorva på flaten mellom seterveien og bekken som her renner N-S synes uregelmessige grøfter og forhøyninger. En god del middelsstor gråstein i dagen. På stedet har antagelig vært jernvinneplass. Lokalt kalles disse "sindersgroper".
Beskrivelse fra lokalitet:
Ligger i enden av et bergdrag. Sett bort fra vegetasjonen ville utsikten v¿rt god både mot Binde og Snåsavatnet.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Høyde: 0,6 m Diameter: 9 m Type: Rundhaug ; Noe usikkert som fornminne da formen er ujevn og avgrensingen uklar. Beliggenhet antyder fornminne.
Gravfelt.
1965: Feltet består av minst 10 gravhauger og 1 gravrøys.
9 av haugene er runde, noe uklart markerte, alle er sterkt steinblandete Lengst N i feltet finnes en langhaug, urørt. L NØ-SV ca 10m, br 5m, h 0,3m. 3 av haugene har krater i toppen med rundkamp synlig; de øvrige er noe ujevn på toppen, men virker ellers urørte. Den Ø-ligste haugen er bevokst med tett furukratt, den V-ligste er gresskledd. De øvrige haugene er bevokst med mose, lyng og høye furutrær. I haugen lengst i S, ute på engen, ble det det bygget en potetkjeller på 1800-tallet. D (rundhaugene) 8-15m. H (haugene i skogen) 0,3-0,6m. H (haugen på jordet) 1,5m. Røysa er dårlig markert, særlig i NØ-del. Den virker noe langaktig og består dels av rundkamp, dels av bruddstein i ett lag. N-delen virker opprotet og er bevokst med tett gran- og furusnar. S-delen er overgrodd med mose, lyng og og enkelte einerbusker. L NØ-SV ca 13m, br 5m, h ca 0,5m. Røysa og 2 lave hauger, begge urørte, lengst V i feltet, ligger på 63/2. Potetkjelleren på 63/4. De øvrige fornminner på 19/1.
På et flatt svaberg Ø i gravfeltet ligger skålgropfeltet ID215818.
Rest av røys, antagelig opprinnelig rund, bygd av rundkamp. Torvdekket. Bare kantene er igjen. I midten er alle løse masser fjernet, så her rager en NNØ-SSV-gående bergknaus i dagen. Her er trig pkt og også eiendomsdelet. Gressbevokst. Største utstrekning NNØ-SSV 10m, h 0,25-0,4m.
2020: I samband med områderegulering for Viken Park vart røysa kontrollregistrert av arkeologane Morten Bertheussen, Arild L. Teigen og Jan Berge frå Viken fylkeskommune. Røysa såg då lik ut som opphaveleg skildra.
Utrotet og uklart markert rund røys av små rundkamp. Svært overgrodd av lyng. D ca 9m, h ca 0,2m.