Lengst i N: 1. Steinblandet rundhaug markert med fotkjede. Bevokst med gress. D 7m, h ca 1m. 5m SSV for 1: 2. Ditto rundhaug. D 6m, h ca 0,18m.
April 2024: Gravhaugene er noe større enn det som er beskrevet. Ser fine ut, men den i sør har blitt noe mer slitt pga. aktiviteten i området (lek/friområde). Haugene ligger på toppen av en NØ-SV - gående bergrygg. Begge haugene er tydelige, steinblandede og med fotkjede. Det er satt en stein rett sør for den sørligste haugen. På denne er det montert en plakett som sier at haugene ble restaurert i 1951, i følge top.ark. i 1952. Videre opplysninger i top.ark. sier at haugene på slutten av 80-tallet (korrespondanse ifm. reg.plan arbeid) var i dårlig forfatning og at de burde bli rekonstruert. Uvisst om det har skjedd noe etter dette, og om haugene er undersøkt arkeologisk, men det finnes ikke opplysninger som kan belyse dette. Sannsynligvis er de restaurert/rekonstruert på samme sted uten at de ble utgravd først.
Beskrivelse fra lokalitet:
Rundhaug. Noe utflytende i NØ-kanten, ellers klart markert,i N-V med fotkjede av inntil 1m h rundkamp. Haugen er steinblandet. En 3m lang tilgrodd sjakt går fra S inn mot midten av haugen der den vider seg ut i et krater med d 2m, dybde 0,3m. D 7m, h i V 0,7m, h i Ø 0,5m. Gårdens eier Arne Berger, har hørt om en utgravning av dennehaugen, men kjenner ikke tidspunktet og nærmere omstendigheter. Han opplyste at han selv kom over kull i jorda ved haugen i forbindelse med graving for vannledning. Videre opplyste han at han under arbeid med kjelleranlegg i tunet på gården kom over en større steinansamling et godt stykke ned i jorda ca 30m NØ for den registrerte haugen. På denne delen av tunet lå tidligere en forhøyning med mye stein. Om dette har vært rydningssrøys eller gammel hustuft, kan han ikke avgjøre. Den registrerte gravhaugen ved veien bør sees i forbindelse med gravhaugene 1378 D12 R03 på 2034/47 : 2035/3.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
NIKU, 2004/2009: Rundhaug, steinblandet, diam 7m, h 0,2-0,5m. Fotkjede av store rundkamp synlig i NV. SØ for haugen stor rundkamp, 1,3m h, diam 1,5-2m. Flere flate steiner rundt denne. Også I V, mot veien.
PÅ dette området har gårdens folk funnet jernslagg. Lars Røisgaard hadde ca 1945 sett slagg ligge oppi dagen på stedet. Ved registreringen ble slagg ikke funnet p.g.a den tette vegetasjoner. På en lav rygg som grenser inntil S-siden av den grasbevokste flata ble funnet en stor, rund kullgrop, overgrodd med dvergbjørk inne i gropa. Sidene omkranset av bjørk og einerkjerr. Den grasbevokste åpningen er skjermet på alle kanter unntatt mot Ø av sammenhengende lave rygger. Området er sannsyneligvis en gammel setervoll, og peker seg også ut som et naturlig sted for jernutvinning. De omliggende myrene er sterkt jernholdige, vannet har enkelte steder oljeaktig overflate, stein og jord har rødbrun farge. I Ø-kant av det store myredraget 800-1000m Ø for området der slagg er funnet, finnes flere større og mindre grusrygger med hovedretning N-S på Ø-og V-siden av rødmerket turiststi som går over fjellet i SSV-lig retning. Denne stien er den samme stien som de brukte når de gikk med krøtterne til setra. Seterveien som tok av fra hovedveien gjennom bygda ved Brøsterud, den siste gården i Uvdal, var i bruk inntil 2.verdenskrig , opplyste Lars Røisgaard. 2 av ryggene, henholdsvis på Ø-og V-siden av stien, ruver sterkt i det ellers flate landskapet. I dette strøket hadde Røisgaard hørt at det også skulle være funnet jernslagg. Delet mellom Slåttelien seter og Bjørkebuseter 30/3,5 følger omtrent stien med retning N-S. Høyere oppe i lia i S-lige retning for grusryggene finnes i hvertfall to setervoller, hvor ingen nulevende kan huske at det har stått hus, opplyste Røisgaard.
1967: Veisporene slutter i N umiddelbart S for plenen på S-siden av Utnebråten. Hulveiene utstrekning (1967); N-S 150 m og Ø-V 50-100 m.
1985: I området finnes minst 4 tilnærmet parallelle spor orientert N-S. I N samles de til 2 spor, også parallelle. Veienes br 1-2m, dybde ca 0,5m. Opplyst og påvist av Gerd Jørvum.
2020: Veganlegg, inkluderer 2 tydelige hulveier orientert i SV/NØ-retning. Avgrenses av bolighus i SV og dyrkningsflate i NØ. Det var registrert 4 enkeltminner. Enkeltminne 1 og 4 ble ikke gjenfunnet, og dermed slettet. Nåværende registrering ser ut til å stemme med tidligere beskrivelser. Kartfestningen var tidligere lokalisert 60 m lengre Ø, på eiendom 2034/38. Det ble tatt ny innmåling og kartfestnigen flyttet.
Beskrivelse fra lokalitet:
Ligger i hogstfelt i nordhellende skråning. God utsikt over Snåsavatnet.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Høyde: 0,4-1,5 m Diameter: 5,5 m Type: Rundrøys Attributter: Plyndringsgrop ; Består hovedsakelig av rundkamp i neve- til hodestørrelse. Mye stein fram i dagen.
Ligger på høyeste punkt i terrenget , bevokst med blandingsskog. Sett bort fra vegetasjon ville utsikten både mot Fossemvatnet og Stod vært god. Mye rydningsstein i området og dermed vanskelig å skille ut fornminner.
I seterveien over en strekning på 10m ligger jernslagg i dagen. Under gresstorva på flaten mellom seterveien og bekken som her renner N-S synes uregelmessige grøfter og forhøyninger. En god del middelsstor gråstein i dagen. På stedet har antagelig vært jernvinneplass. Lokalt kalles disse "sindersgroper".
Beskrivelse fra lokalitet:
Ligger i enden av et bergdrag. Sett bort fra vegetasjonen ville utsikten v¿rt god både mot Binde og Snåsavatnet.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Høyde: 0,6 m Diameter: 9 m Type: Rundhaug ; Noe usikkert som fornminne da formen er ujevn og avgrensingen uklar. Beliggenhet antyder fornminne.