Stor, rund haug, ca. 16 m i tverrmål og godt over 1 m høg. I midten var en vid, grunn grop. Det ble tatt noen prøvestikk med jordbor, som viste at hele haugen var opplagt av jord uten særlig steinblanding. Bare mot midten var det antydning til stein i ca. 1 m¿s dybde. Enkelte av stikkene avslørte også kullspor fra ca. 50 - 60 cm¿s dyp under overflaten, ikke langt fra sentrum. Haugen må regnes for å være helt sikker og et av de mest imponerende fornminner i Børsaområdet, og så vidt vites, den største haug i Skaun kommune. Magne Holje opplyste også at den skulle gå under navnet ¿Kongehaugen¿. Det ble ved besøket ikke anledning til noen nøyaktig tråling av terrenget, men det er ikke utrolig at det skulle finnes flere fornminner i området.
Reisverk med saltak og tilbygg med pulttak. Oppholdsrom 3,24 m x 2,6 m, mønehøyde 3,42 m og rafthøyde 2,42 m. Tilbygg, forgang 2,11 m x 2,6 m, pulttak 2,46 m og 2,06 m. Tilbygg 1,24 m x 1,59 m med pulttak 1,93 m og 1,69 m.
Bygget i 1911 for NEC av August Olofsson og Henry Rudi. To køyer satt inn i tilbygget/inngang på 1970-tallet av Paal Y. Johansen. Disponeres av Velferden i Ny-Ålesund.
(Kilde: Fangsthytter på Svalbard 1794-2015)
Bygd av Henry Rudi og August Olofson fra Småland, for Ernest Mansfield i 1911 før Northern Exploration Company Ltd. formelt var stiftet. Hytta sto ferdig 15.september 1911. Hytta er oppkalt etter Mansfields datter Zoe. Rudi lå her som vaktmann og drev med fangst.
Fangsten i Krossfjorden startet for alvor i 1914- 15 og nesten hver sesong deretter fram til annen verdenskrig har det vært drevet overvintringsfangst i området. Blant annet lå Georg Nilsen på fangst på Camp Zoe i 1921-22. Han var ventet til Kings Bay julen 1921, men dukket ikke opp. Det ble derfor satt i gang en leteaksjon etter ham. Den endte med at Møkleby og Simonsen fra den Geofysiske stasjonen på Kvadehuken dro ut for å lete, og omkom på Danskeøya da robåten de satt i, ble tatt av issørpe og drev nordover. I 1965 ble det funnet ei rifle med en uavfyrt patron ved Kapp Guissez. Like ved lå menneskeknokler. Dette kan tyde på at Georg Nilsen hadde møtt en isbjørn.
Paal Y. Johansen, kokk i Kings Bay, utførte på 1970-tallet mye arbeid på hytta, blant annet satt inn to senger i inngangspartiet. Da hytta ble tatt i bruk av Velferden hadde den ikke vært brukt på lenge, ettersom det var langt å ro og hestekreftene på småbåtene i Ny-Ålesund var få.
Gravfelt bestående av i alt minst 17 gravhauger, trolig finnes flere. Gravfeltet ble første gang registrert av Fredrik Gaustad i august 1971, gravhaug 1-9, mens Kristine Johansen kontrollerte gravfeltet etter nyttårsorkanen i 1991/1992 og registrerte da ytterligere 5 gravhauger. Rut Helene Langebrekke Nilsen har også registrert gravminner på feltet i 2006. Alle registratorer bemerker at det trolig finnes fler gravminner enn de som er registrert. En nedbeiting av området hadde trolig medført at flere gravminner kommer frem. (Den nordre gravhaugen er registrert separat og har fått idnr. 1026171, men er innlemmet innenfor gravfeltets lokalitet).
Lokalitet 1 ble lokalisert SØ på Lutelandet, i østlig del av Sone SØ ved Dyrtopp. Den ligger 7-8m o.h. i et lett kupert kulturlandskap som er i ferd med å gro igjen av ungskog (selje og bjørk). Prøvestikkene ble tatt på en smal avlang Ø-V gående flate med gresskledd skogsbunn. Rundt flaten skrånte bergflater oppover mot lyngvegetasjon, busker og trær. Like mot V ble Lok 3 funnet og mot N lå Lok 9. Lokalitetsflaten er avgrenset av vegetasjonsdekket berg opp mot S, V og N. Mot Ø smalner flaten inn og skrår ned mot et myrlendt daldrag som ender i sjøen mot S. I dette daldraget ble Lok 22 påvist. Det ble totalt tatt 9 prøvestikk på Lok 1 men kun ett var funnførende (prøvestikk HH7). Det funnførende prøvestikket ble avgrenset av funntomme prøvestikk (HJ5, HH36, HH8, KT5), og topografisk av bergflater og skrinn undergrunn mot S og N. Alle prøvestikk på Lok 1 ble gravd manuelt. Lokalitetsflaten er beregnet til 386m2. Stratigrafi I de øverste 30cm av det funnførende prøvestikket var det svart, feit matjord med enkelte kullfragmenter. Kullfragmentene er tolket som rester etter moderne avsviing i området. Det ble funnet flere moderne glasskår i dette laget. I det funnførende laget under var det grå humusholdig sand med flere nevestore steiner. Her ble det også påvist enkelte kullfragmenter. Prøvestikket er vertikalt avgrenset av lys brun finkornet sand og mye stein. Lokaliteten er ikke definert som en kulturlagslokalitet. Funn og funnsammensetning Funnmaterialet på lokaliteten bestod av 24 skjøre skiferfragmenter, et basisfragment av en skiferpil med tange og et fragment av en flintflekke. Skiferpilfragmentet har surringshakk på begge sider av tangen. Ettersom fragmentet er forvitret er det vanskelig å vurdere form på tverrsnittet. Flintflekken som ble funnet er en proksimalende med retusj langs en kant, trolig propellretusj. Det kan dreie seg om et tangefragment av pilespiss (A-pil) som er skuddskadet. Den har vært utsatt for varme, er krakelert og sprengt i to fragmenter. Tolkning Det ble ikke samlet inn materiale for 14C-datering fra Lok 1. På tross av inngående undersøkelser med mange prøvestikk ble det kun påvist funn i ett prøvestikk. Det må sies å være overraskende ettersom det funnførende stikket var relativt funnrikt med flere skiferfragmenter og to tidsdiagnostiske gjenstander. Det dreier seg om et basisfragment av en skiferpil som er vanlig å datere til midten av yngre steinalder og ett basisfragment av en mulig A-pil i flint. A-pilen støtter typologisk en datering for Lok 1 til yngre steinalder.
R05: Oval grop Mål: 4x2,5x0,4m. For beliggenhet: Se CQ 056-5-2, CQ 057-5-4, utsnitt 1. Nummereringen gjelder kartutsnittet. Selvom alle gropene ligger i et meget godt elgterreng: ferske ekskrementer og liggeplasser, er det uvisst om gropene er dyregraver. Trekull er heller ikke funnet i dem. De kan derfor være noe usikre som fornminner.
Lokalitetsbeskrivelse og avgrensning Lokalitet 2 lå helt NØ i Sone SØ. Lokaliteten lå i gammelt kulturlandskap, i et terreng som trolig har vært benyttet til beite/slåtteeng. Innmarken er en godt drenert og opparbeidet myr, noe som var tydelig i kulturlandskapets randsoner mot utmarken. Lokalitetsflaten var gresskledd med en del ung løvskog som har grodd frem på grunn av lav beiteaktivitet. Det definerte lokalitetsområdet lå på en stor terrasseflate med et NV-SØ gående daldrag NØ for lokaliteten. Terrenget falt bratt noen meter ned mot daldraget, hvor det rant en bekk. Mot V og S lå skog- og lyngkledde knauser og bergrygger. Mot Ø falt terrenget relativt bratt. Lokaliteten er definert ut fra funn av to økser fra yngre steinalder i et maskinelt prøvestikk (HABA7). Det ble gravd hovedsakelig maskinelle prøvestikk da torvdekket var til dels svært tykt. Lokalitetsavgrensingen er satt med utgangspunkt i topografiske forhold. På grunn av funnets karakter kan det ikke utelukkes at det kan være flere funn i området som ikke er fanget opp under registreringen. Lokaliteten lå ca 8-9m o.h. hvis man ser bort fra torvdekket. Flatestørrelsen ble estimert til ca 1270m2. Stratigrafi Det var dyp torv på store deler av terrassen hvor lokaliteten ble påvist. I den positive sjakten var torvtykkelsen mellom 120 og 165cm. De øverste 50cm av torven var løsere i konsistensen enn resten. Det var rester etter trær og trerøtter fra midten av torvedekket og nedover. Nederste del var mer nedbrutt enn det over. I østlig profil fremkom det under torven et tynt, ca 2-3cm, mørkt, kull- og sotholdig finsedimentert lag med mye nedbrutt organisk materiale (lag 2). Under dette var det en fin gulgrå sandmasse med mye organiske materiale. Dette sandlaget var i snitt ca 4cm tykt før det endte rett på berg. I den nordlige profilveggen falt berget kraftig mot vest. Lag 2 og 3 kunne observeres i østlig del av denne profilen før det forsvant og torven gikk rett på berg. Mot vest ble lagene også påvist, men mye tykkere enn i østlig profil. Funn og funnsammensetning Det ble funnet to bergartsøkser i sjakt HABA7. Begge var av diabas. Den ene øksen (øks 1) ble funnet på berg i bunnen av østlig del av sjakten. Den er med stor sannsynlighet deponert i lag 2. Den andre (øks 2) ble funnet i profilveggen i det mørkebrune til svarte kull/sotholdige laget som tilsvarer lag 2. Øks 1 er tverregget, 21cm lang og ca 3,7cm tykk. Tverrsnittet er rundovalt med enkelte fasettkanter. Nakkepartiet er spisst. Øks 2 er tverregget, ca 15,8cm lang og 3,7cm bred. Tverrsnittet er mer firesidig med avrundede kanter. Nakkepartiet er noe buttere enn på øks 1. Begge øksene er slipte og det kan ikke sees spor etter prikkhogging. Eggene er buet og eggfasetten rundet. Begge øksene er noe atypiske. Det dreier seg antagelig om en variant/overgangsform av mesolittiske trinnøkser og neolittiske vespestadøkser. Datering av lag 2 i sjakt HABA7 Begge øksene er med stor sannsynlighet deponert i lag 2, ca 20-30cm fra hverandre. Det ble tatt ut dateringsprøver både i nordlig og østlig profilvegg i lag 2. Begge prøvene ble analysert. 14C-dateringen i østlig profilvegg, hvor øks 2 ble funnet, resulterte i 485040 BP, som kalibrert tilsvarer 3640 f.Kr. (Beta-247846). Samme lag i nordlig profilvegg ble datert til 4760+40 BP, kalibrert 3630 f.Kr. (med to andre mulige avvik til 3580 eller 3530 f.Kr ¿ Beta-247842). Begge øksene dateres dermed med stor sikkerhet til midtre del av tidligneolitikum. Tolkning Konteksten de to øksene ble funnet i gjør det fristende å tolke funnet som et offerfunn hvor øksene har vært deponert i en rituell sammenheng. Undergrunnen i sjakten viser at mikrotopografien har vært svært ujevn, fuktig og myrlendt. Er denne observasjonen riktig virker ikke området godt egnet for bosetning. Et annet aspekt som taler for at funnene ikke representerer bosetning er det store antallet funntomme prøvestikk i området. Det ble påvist løsmasser i flere prøvestikk, men ikke gjort funn. I felt var en midlertidig tolkning at det hadde stått vann i området, eventuelt ett tjern, da øksene ble deponert. Dette fordi det går en bekk gjennom lokaliteten like ved øksefunnet og at flaten kan synes å ha en terskel mot Ø. De botaniske analysene gir imidlertid ingen indikasjon på at lag 2 er vannavsatt. En mer sannsynlig tolkning er dermed at øksene har vært lagt ned langs en bekk/elv, alternativt i et myrområde.
Lokalitetsbeskrivelse og avgrensing Lokalitet 3 lå SØ på Lutelandet ved Dyrtopp, i østlig del av Sone SØ. Det funnførende området lå ca 9-10m o.h. på en delvis myrlendt flate preget av lyng, ungtrær, småbusker og partier med berg i dagen. Flaten var relativt skrinn med gjennomgående lite overdekning/løsmasser over berggrunnen. Det ble gjort funn i dagen i partier med eksponerte løsmasser mellom bergflater. Like Ø og NØ for lokaliteten ble to andre lokaliteter påvist, henholdsvis Lok 1 og Lok 9. Lokalitetsavgrensingen ble foretatt på bakgrunn av negative prøvestikk og av topografiske trekk. Størrelsen på lokaliteten er beregnet til 1666m2. Den ligger som en sørvendt flate i le fra og avgrenset mot NV av eksponert berg opp mot en høyde. Mot N-NØ faller terrenget ned mot myr med tykke torvlag. Mot Ø er flaten avgrenset av skrinn undergrunn og svakt fallende terreng mot løvskog og gjengrodd kulturlandskap. Mot S faller terrenget via eksponerte bergflater mot større myrområder. Med et hevet havnivå på ca 8-9m har lokaliteten hatt doble havneforhold med åpning både mot N og S. Stratigrafi Lokalitetsflaten var gjennomgående skrinn med mye berg i dagen og relativt lite overdekningsmasser. I prøvestikkene var det gjennomgående stratigrafiske trekket torvdekning av ulik tykkelse med et finkornet sandlag under. Alle prøvestikk ble avgrenset vertikalt i berggrunn. Enkelte steder ble det påvist funn i åpne skjæringer. Både den horisontale og vertikale funnfordelingen indikerer at materialet i stor grad er funnet in situ. Ingenting tyder på at det har vært omfattende moderne forstyrrelser eller dyrkningsaktivitet i området. I den grad lokalitetsflaten er forstyrret dreier det seg antagelig om naturlige prosesser og dyretråkk. Det ble totalt tatt 21 prøvestikk på og ved Lok 3 hvorav 7 prøvestikk var funnførende. De funnførende prøvestikkene var lokalisert NØ og S på flaten med et funntomt område mellom. Funn og funnsammensetning Til sammen ble det funnet 97 artefaktfunn i 7 funnførende prøvestikk og i åpne skjæringer på lokalitetsflaten. 49 funn var løsfunn, 3 funn i prøvestikk DN27, 1 i DN30, 9 i HJ27, 36 i HJ28, 7 i HH37, 3 i HH39 og 16 i prøvestikk SLB31. 48 % av funnene har trekk (krakelering) som tyder på at de er brent. De brente funnene er gjennomgående påvist øverst i prøvestikkene (bøttelag 1) og har antagelig sammenheng med avsviingsaktiviteten som har foregått på Lutelandet i historisk tid. Det er funnet både diagnostisk redskapsfunn og trekk i råstoffmaterialet som indikerer datering til senmesolitikum (SM). 48 % av materialet bestod av flint mens innslaget av kvarts og ulike typer kvartsitter var 40 %. Ettersom det ikke ble benyttet mikroskop under katalogiseringen må det tas forbehold om presisjonen når det gjelder skillet mellom kvarts og visse typer grå og lyse kvartsitter i katalogen. Det ble også funnet noe bergkrystall, mylonitt og bergart. I prøvestikk SLB31 ble det funnet et lite fiskesøkke med slipte furer på flatsidene og hakk langskortsidene av grå til svart kleberstein. Små fiskesøkker av kleber er et vestnorsk fenomen som hovedsakelig opptrer i senmesolitikum (Skjeldstad 2003). Funn av mikroflekker av flint, bergkrystall og kvarts, samt et fragment av en konisk mikroflekkekjerne peker også mot SM. Mikroflekker regnes som diagnostisk for det littiske materialet i senmesolitikum (Olsen 1992). I tillegg ble det funnet en bipolar kjerne, knakkestein med knusespor i en ende, en liten skraper og fragmenter av en slipeplate. Tolkning Lok 3 viste seg å bli en av de mest funnrike lokalitetene i undersøkelsen. Det ble ikke funnet kontekster som var egnet for 14C-datering slik at datering av lokaliteten utelukkende bygger på det arkeologiske materialet og tilgjengelige strandlinjerkurver. Det ble funnet kullfragmenter både i prøvestikk og på overflaten men dette antas å være fra avsviing av terrenget i historisk tid. Funnmaterialet med mikroflekker, fiskesøkke av kleber og konisk mikroflekkekjerne peker entydig mot en datering til senmesolitikum. Lokaliteten har i tillegg en klassisk plassering i landskapet med nærhet til samtidig strandlinje, god utsikt og tilgang til havner både fra S og fra N.