Lengst i SV: 1. Blestergrop / hellegryte. Klart markert med heller synlig langshele kanten, lett synlig. Synlig størrelse på hellene: 0,2x0,20,2x0,35m. Bevokst med gress og mose i bunnen. Einer, vier, lyng og gress langs kantene. D 1m, dybde 0,3m. 7m NNV for denne ligger: 2. Blestergrop / kullgrop? Klart markert som rund grop, lett synlig. Helt dekket av mose og gras. D 1,25m, dybde 0,3m. 20m ØSØ for 1. ligger: 3. Blestergop / kullgrop? Klart markert som rund grop, lett synlig. Helt dekket av lyng og mose. Litt stein synlig i NV, SØ og i bunnen. D 1,1m, synlig dybde vel 0,25m. 5m ØNØ for 3.: 4. Blestergrop / kullgrop? Vanskelig å se p.g.a. kjerr og ris, men klart markert som rund grop. D 1m, dybde 0,25m. Ingen tegn til slagg eller slaggkonsentrasjoner i området rundt de fire gropene, men det ble ikke foretatt prøvestikking.
Lokaliteten ble oppdaget gjennom funn av artefakter i grusen som er omrotet rett nedenfor vannledninga, men ved nærmere ettersyn viste det seg at artefaktene også befant seg på ikkeforstyrrete flekker med mindre vegetasjon. Materialet består av blant annet en rundkjerne i hvit/grå kvartsitt, en flekke med terminasjon i hengselsbrudd, sannsynligvis laget med direkte myk teknikk, og diverse avslag i hvit og båndet kvartsitt i det vestlige området. To makroavslag i jaspis og et kvartsittavslag ble funnet i det østlige området. Ettersom området er utsatt for belastning ble disse funnene samlet inn. Det ble tatt et prøvestikk i direkte tilknytning til og rett nord for løsfunnene lengst mot vest for å undersøke tykkelse og sammensetning på sedimenter og hvorvidt man kunne forvente uforstyrrete funn under vegetasjon. Lagfølgen var 5 cm torv fulgt av 5 cm grus iblandet sand, dette var ikke forstyrret. Funn ble påtruffet rett under torva, vi valgte derfor å ikke gå dypere. Funnene fra prøvestikket ble lagt tilbake og prøvestikket lukket igjen. Siden det er gjort moderne inngrep her, er det vanskelig å anslå hvor stor utstrekning lokaliteten opprinnelig har hatt. Negative prøvestikk sør og nord for overflatefunnene viser at oppholdet har foregått parallelt med den fortidige strandlinjen, i et belte langs 35-meterskoten. Muligens har aktiviteten strakt seg helt øst i bukta, men pga av maskinell aktivitet er spor etter dette ikke synlige på overflaten. Gjennom flere prøvestikk mot øst kan imidlertid slik aktivitet muligens påvises. Boplassen avgrenses i sin nåværende tilstand til å ha en utstrekning på ca 50x15 meter. Ut fra funnmaterialet, utstrekning og strandlinjenivåer, må boplassen ansees til å ha vært av betydelig størrelse, og var muligens besøkt flere ganger eller av en større gruppe tidlig i eldre steinalders fase II, ca 9000BP (8200 f.Kr.).
Lokaliteten ble påvist gjennom observasjon av spredte artefakter i form av avslag i chert og kvartsitter på de vegetasjonsfrie områdene på toppen av den gamle strandvollen. Det ble ikke observert noen diagnostiske artefakter, noe som sannsynligvis kan påvises gjennom grundigere undersøkelser. Artefaktene ble etterlatt på stedet. Ut fra avslagsdistribusjon beregnes lokaliteten til å ha en utstrekning på 50x10 meter i øst-vest retning. Lokaliteten er noe forstyrret gjennom et kjørespor fra sørvest til toppen av strandvollen, hvor det er hentet ut masse slik at det nå er en ca 4x4 meter stor grop her. Ut fra strandlinjediagram må lokaliteten dateres til i preboreal tid, ca 9500-9300 BP.
Det ble gjort et prøvestikk på strandvollen midt i Sennabukt, ca 17 moh. Strandvollen sees som en delvis gressbevokst forhøyning tvers over dalen. Vollen ble sannsynligvis lagt opp i forbindelse med en liten transgresjon ca 5500 BP. Det ble funnet et mulig avslag (<1cm) av mørk kvarsitt. Objektet har ingen tydelige slagbuler, bølgeringer eller lignende. Pga usikkerhetsfaktoren har jeg valgt å ikke definere funnstedet som en lokalitet. Det ble pga tidsnød ikke foretatt ytterlige undersøkelser her.
Kokegrop. Tilnærmet oval form, ca. 70 x 80 cm. Fyll av kull, sot og sandjord; det har løs konsistens og er noe fett. Det er mye stein i strukturen, enkelte er skjørbrente. Snittet viser en eskeform med rette sider og relativt flat bunn som er noe dypere på midten. Kuttet er bolleformet, med slake kanter og tilnærmet flat bunn.
Kullgropa ble funnet ved registrering som ledd i planlegging av ny vei opp til Myrsetseter. Gropa er sirkulær i formen og med mye kull i bunnen. Tydelig voll på vestsiden av gropa. Det ble ikke funnet kull i selve vollen. Ytre mål: 250cm, Indre mål: 130cm, Dybde 45cm. Tre trær vokser i vollen rundt gropa.
Kokegrop. Tilnærmet oval form, ca. 100 x 120 cm. Fyll av brun jord/silt med noe grus og stein. I plan var det svært lite kull i strukturen og ingen skjørbrente steiner. Ved ca. 12 cm dyp trer en klar struktur frem i plan. Den har mer kull og skjørbrent stein, og er mindre, enn det som synes på overflaten. I plan ved dette nivået er strukturen halvsirkelformet, ca. 60 cm fra snittkanten til toppunktet. Strukturen er ca. 15 cm dyp, har form som en dyp tallerken, men med rett kant i NØ. I bunnen i NV side er det en stripe med rødbrent sand, ca. 20 cm lang og 2 cm tykk. Et kullag i bunnen av strukturen er ca. 40 cm langt og 5 cm tykt. Det er noen steiner i bunnen under kullaget. Kuttet har form som en vid skål.
Kokegrop. Svært utflytende i plan, men fremstår med tilnærmet oval form, ca. 30 x 100 cm. Snittes; strukturen er ca. 10 cm dyp, med tallerkenform og rette sider.
Kokegrop. Tilnærmet oval form, noe utflytende, ca. 145 x 80 cm. Det var mye stein, hvorav enkelte skjørbrente, i overflaten av strukturen. SV del var ødelagt under graving med maskin. Fyll av gråbrun silt og sot/kull. Strukturen er maksimalt 20 cm dyp. Snittet har form som en dyp tallerken, med slak side i V, relativt flat bunn og ganske bratt side i Ø. Kuttet har bratte, omtrent rette, sider ned til et "platå", deretter er det slak helling mot bunnen. Bunnen har søkk og topper.