Gravrøys som i eldre dokumentasjon er markert med fornminne nr. 116 (gravrøys - usikker). Innmålt i felt den 21.05.2025. Rund, lav røys med grop sentralt i røysa.
En lokalitet med minst to synlige nausttufter, ei mulig innhengning og en gravhaug. Det er flere mulige voller på stedet, i hovedsak synlig på LIDAR i dag grunnet gjengroing. H.E. Lund tolket flere mulige nausttufter på lokaliteten i 1950-1955.
Fornminne 1: Jernfremstillingsplass med to små slagghauger. Haugen i SV er delvis fjernet og slaggen er brukt som gulvmateriale i en etterreformatorisk tuft, som ligger inntil den NØ-lige haugen. Den NØ-lige slagghaugen har en utstrekning på ca 4,5 x 4 m og en høyde på ca 0,2 m. Den SV-lige slagghaugen har en utstrekning på ca 6,5 x 5 m og er nå 0,2 m høy, men har vært høyere, da midten av slagghaugen er fjernet. 17 m sør for fornminne 1: Fornminne 2: Kullgrop, kvadratisk med klart markert voll. Ytre diameter 11,0 m, indre diameter 7,0 m, dybde 1,0 m. Mulig delvis ødelagt kullgrop ved veien nord for slagghaugene. Kan være massseuttak, men det synes å være antydning til voll rundt gropen.
Kontrollregistrering 03.07.2024:
Opprinnelig kartfesting lå kun som et lite punkt rett V for kullgropen registrert på anlegget. N for kullgropen ble det i to mindre forhøyninger i et ellers relativt flatt område påvist biter med slagg. Slagget utgjør tappeslagg med rennestruktur. På grunn av stedvis tett krattvegetasjon og dårlig tid under befaringen var det vanskelig å identifisere den nyere tufta som nevnes i den opprinnelige registreringen. Geometri for slagghaugen utgjør derfor omtrentlig område hvor det under kontrollregistreringen ble påvist slagg i prøvestikkene. Hvorvidt dette utgjør kun den ene eller begge av de to slagghaugene beskrevet på lokaliteten er derfor usikkert. Rett N for opptegnet slagghaug kunne det se ut til å ligge rester etter en mulig tuft i tråd med den opprinnelige beskrivelsen. Det kreves ytterligere detaljregistreringer før man kan endelig avgrense anlegget. Mulig kullgrop mot Birkebeinervegen ble observert, men ikke kontrollregistrert ved stikk med jordbor. Lokaliteten er derfor trukket helt ut til vegen.
Jernvinneanlegg bestående av fire kullgroper og to slagghauger med tilhørende ovnsområder. Ut i fra form og intern organisering av anlegget, synes anlegget å falle innunder kategorien Hedmarkstypen med henholdsvis en avlang og en sirkulær slagghaug.
Lengst SV på hogstflate Ø for hytte på Storstilen (nr. 230); 1) Kullgrop med liten, rektangulær sidegrop i S. Tydelig i terrenget med tydelig voll rundt hele. Skrånende sidekanter inn til rektangulær bunn. Trekull påvist ved stikk med jordbor. 6,5 m N for kullgrop 1, på samme flate som denne; 2) Kullgrop. Tydelig i terrenget med klar voll rundt hele gropa. Skrånende sidekanter inn til flat, rektangulær bunn. Trekull påvist ved stikk med jordbor. Fri for all vegetasjon annet enn lav bunnvegetasjon i form av gress og lyng. Kun 3,5 m N/NØ for kullgrop 2, fortsatt på samme flate; 3) Kullgrop. Mye lik de foregående kullgropene. Tydelig i terrenget med voll rundt hele gropa. Skrånende sidekanter inn til flat, rektangulær bunn. Enkelte små grantrær står igjen på SV'lig del av voll. Ellers hugstfelt fri for trær. Trekull påvist ved stikk med jordbor. Ca. 23 m SØ for kullgrop 3, nesten rett Ø for kullgrop 1, og fremdeles på samme hugstflata; 4) Kullgrop. Tydelig i terrenget med klar voll rundt hele gropa. Skrånende sidekanter inn til flat, rektangulær bunn. Ett enkelt, lite grantre på V'lig voll, ellers et par halvstubber etter tørrgraner i vollen. Trekull påvist ved stikk med jordbor. Mellom kullgrop 1 og kullgrop 2, nærmest kant i kant med voll til sistnevnte; 5) Avlang slagghaug. Tydelig i terrenget og klar haugform. Enkelte større stubber fra hogsten i topp av haugen. Biter med slagg, hvorav enkelte med tydelig rennestruktur synlig i dagen. Rett nord for slagghuagen og kloss i denne; 6) Ovnsområde. Delvis dekket av kvist etter hogsten, men en tydelig, rektangulær grop ligger i kant av kvisthaugen. Kant i kant med gropa kan det se ut til å ligge en mindre, kvadratisk steinsetning med naturstein. Den ene steinen er oppsprukket. Usikkert om dette skyldes varmepåvirkning eller kjøreskader etter hogsten, kanskje mest sannsynlig det sistnevnte. Usikkert hvorvidt steinene skal tolkes som del av ovnsområdet og har hatt en funksjon til dette, eller om de kun utgjør naturlig stein i undergrunnen. Det ble ikke gjort forsøk på å rydde kvist for å få en bedre oversikt over ovnsområdet. Nord for ovnsområde 6, sentralt på flata mellom alle de fire kullgropene; 7) Sirkulær slagghaug. Også denne tydelig i terrenget med klar haugform.To små granbusker i haugens søndre del. Små biter med slagg med rennestruktur påvist ved stikk med spade. Umiddelbart S for slagghuag 7, delvis skjærende inn i haugen; 8) Ovnsområde. Har form som en avflatet forsenkning med tydelig skjæring inn mot slagghaugen i N. I SØ'lig kant av forsenkningen synes det å ligge en avlang, rektangulær steinpakning/hellelegning av inntil hodestor naturstein. En av steinene, en mer firkantet stein med flat topp, står noe høyere enn de øvrige steinene. Mulig arbeidsområde med anbolststein? Også dette ovnsområde avgrenses av den samme kvisthaugen som lå rundt ovnsområde 6. Ingen av ovnsområdene er således endelig avgrenset.
De enkelte kulturminnene er forsøksvis avgrenset ved visuell observasjon og grove stikk med spade og jordbor. Det ble ikke brukt metallsøker for å påvise eventuelle røsteplasser og malmlager. Disse er således ikke påvist på det som må ansees som en relativt grov registrering av lokaliteten.
Lengst i N på 55/1: Fornminne 1: Gammetuft, oval (fjøsgamme?) med gressbevokste voller, enkelte steiner synlig. Vollenes bredde ca 1,5 m, høyde inntil 0,5 m. Inngang i NØ-enden. Tuftas lengde NØ-SV 8 m, bredde 5 m. Ca 5 m S for fornminne 1: Fornminne 2: Gammetuft. Ditto gammetuft (stuegamme?) lengde Ø-V 5,5 m, bredde 4,5 m. Inngang i Ø enden. Gammene har vært i bruk sent på 1800-tallet. Skillet mellom 55/1 og 55/3 går over tuft 2. Den siste same på stedet het Jo Larsen.
Stabburet ble kjøpt fra Nesseby mellom 1910-1920. Mulig byggherre til det er Nils Nilsen Bask (f. 1857- d. 1903) eller Hans Olsen Lam (f. 1848). De har begge vært gift med Kristine Susanne Johansdatter (f. 1862).
Fangstanlegg bestående av minst 33 dyregraver i en rekke. Rekken starter lengst i V på en smal egg og fortsetter langs denne mot Ø, svinger SØ nedover i lia, dreier mot Ø på en flate, krysser gammelt slåtteland, dreier NØ oppover i lia for så å svinge mot Ø og følge lia bortover til brinken mot Ø-hellende myr. Gravene er nesten alle rektangulære og de fleste er orientert N-S, men enkelte orientert NV-SØ. De fleste markert med jordvoll, br 1,2-2m (gj 1,4m), h 0,3-1,1m (gj 0,5m). De fleste lett synlige i terrenget, men enkelte skjult av einer- og bjørkekratt. Alle noe nedrast og sammenvokst, de to lengst i Ø er utgravd av Edvard Barth, de øvrige stort sett godt bevart. De fleste er bevokst med bjørk og einer på vollen, ellers dekket av lyng og mose. L 2,6-4,1m (gj 3,7m), br 2-3,5m (gj 2,8m), dybde 0,75-1,6m (gj 0,6m). Påvist av Ole K. Tingstad, 2540 Tolga.