To fangstmarksgraver. Fangstmarksgrav (Lokalitet A – Pareli 1991). Utvendige mål 7,6 x 7,4 m Grøft 0,6-08 m bred, inntil 0,4 m dyp. Høyde voll Inntil 0,6 m. Fangstmarksgrav (Lokalitet B – Pareli 1991). Utvendige mål 6,0 x 6,0 m Grøft Ikke definert Høyde voll Inntil 0,7 m.
Ca. 20 m fra elva på den flate sletta, sørvest for sætra, ligger det som Pareli har tolket som to samiske gammetufter. I hans artikkel kommer det fram at det var vanskelig å være sikker på tolkningen, da det ikke ble funnet noe ildsted i noen av tuftene ved undersøkelsen, samtidig som han presiserer at vollen i lokalitet A er usedvanelig stor og at kantgrøfter ikke er et vanlig fenomen (Pareli 1991:93).
Pareli gjorde undersøkelser av disse strukturene i 1987 og i 1989. Ingen av strukturene ble totalundersøkt, men det ble grav sjakter tvers igjennom strukturene, og i tillegg ble det åpnet et felt i midten av strukturen, samt et ”kakestykke inngrepp” i lokalitet A.
Strukturene er to sirkulære hauger med grøft rundt. Lokalitet A er 7,6 m x 7,4 m i ytre mål, der vollen er 6 m i ytrediameter og inntil 0,6 m høy. Grøften rundt vollen er 0,6-08 m bred og inntil 0,4 m dyp.
Lokalitet B er 6 m x 6 m. Høyden på strukturene varierer noe, men er inntil 0,7 m. Grøften er ikke like klar som ved lokalitet A. I følge Parelis nedtegnelser gikk det en forsenking tvers over vollen (Pareli 1991:92).
I begge strukturene ser det ut som det har vært en liten nedgravning i midten, men disse er forstyrret av inngrepene som Pareli har gjort.
Både ut i fra Parelis rapport og egne undersøkelser er det påvist en mengde stein blandet med jord i vollene til begge strukturene. I lokalitet As nordøstkant ble det funnet flere store stykker reingevir, ca. 0,2 m ned i vollmassene (Pareli 1991:95). Geviret ble C-14-datert til mellom 720-890 e.Kr.
Etter et besøk på et fangstmarksgravfelt, Svenskhaugan i Ålen, mener vi at disse to strukturene ikke er samiske tufter, men muligens fangstmarksgraver. Dette henger sammen med likhet mellom haugene på Finntjønnan og Svenskhaugan, der det på begge steder forekommer en nedsenking i midten og grøft rundt strukturene. Strukturene ved Finntjønna har større likhet med fangstmarksgravene i Ålen enn med de samiske strukturene vi kjenner til. Fangstmarksgraver er en gravskikk fra jernalder som har blitt tolket i retning av samiske graver. Gravskikken er kjent både i Norge og Sverige og er å finne både i skog og til fjells. Som regel kan de ikke knyttes til eldre jordbruksbosetninger (Skjølsvold 1981, Bergstøl 2004a). Det er funnet fangstmarksgraver fra blant annet Vuludalen og ved Spranget i Rondane, Skjelåvollen i Rendalen og altså i Ålen. Gravene fortoner seg som røyser med jord og stein, og kan minne om en mellomting mellom samiske urgraver og norrøne gravhauger. Ofte er materialet man finner i gravene gjenstander som er vanlig i graver over hele Skandinavia, som f.eks. sverd, pilspisser, draktutstyr osv. Deponering av gevir i disse gravene kan forekomme, og er med på å skille de fra andre samtidige gravskikker fra førromersk jernalder og fram til vikingtid (Bergstøl 2008: 165-169). Funn av gevir styrker antagelsen om at strukturene ved Finntjønnan er fangstmarksgraver.
Rundhaug. Lyngkledd rundt kanten. I midten ligger steinene bare. En del av steinen er fjernet slik at det er et lite søkk i midten av haugen. D. 8 m, h. 1,2 m.
Lengst i N:1) Rundhaug. gresskledd. Noen steiner synlige. Ellers vokser et stort tre like Ø for haugen. SØ for haugen stikker litt av berget fram. D. 7 m, h. 0,9 m.2 m S for 1:2) Langhaug. Orientert ØNØ-VSV. Uklart markert. Den er tett bevokst med småbusker. En del stein syner. L. 9 m, br. 2,5 m, h. 0,3 m.
Et felt bestående av flere steinaldertufter og mulige rydda flater synlige på markoverflaten. Tuftene er delvis bevokste med små bjørketrær. Spesielt tydelig er tuftene i sørlige del av lokaliteten, disse er også synlige på LIDAR. Lokaliteten er lagt inn i askeladden basert på LIDAR og observasjoner i felt.
Nedgravning
Nedgravningen ble utgravd og dokumentert. Den målte 160x115 cm, og var 42 cm dyp. Anlegget ble snittet fra nordnordvest og mot sørsørøst, og vest-delen ble fjernet. Den besto av leire iblandet kullbiter, og hadde en brun farge. Avgrensingen til den var noe uklar mot øst og sør. Profilet hadde buete sidekanter, og tilnærmet rett bunn. Jorden var stedvis ikke blandet, men lagdelt. Kullprøve tatt i bunn. Det var ikke spor i nedgravningen, som førte til at nedgravningens funksjon ble bedre forstått.
Trekullprøven av or ble datert til førromersk jernalder (95 % sannsynlighet til 379-205 f.Kr., TRa-25161).
Lengst i S, 3m N for SV-ligste hjørne av bolighuset og i hagen til 13/39, 3m V for rv 3, inntil og V for gjerdet: 1. Bautastein. Tverrsnitt tilnærmet som et parallellogram. Steinen smalner av mot toppen, som er noe avrundet. Mose og lav på steinene, samt en del hagevekster rundt foten. Mål: l N-S 1m, sidekanter NØ-SV 0,45m, h 1,45m. Inntil og Ø for steinen ligger en rundaktig, mindre stein, kalt "Gullringsteinen". Steinen er sterkt overgrodd med eføy, mål vanskelig å angi: Synlig l N-S 0,4m, br Ø-V 0,2m, synlig h 0,4m. "Gullringsteinen" er senere flyttet til andre siden av veien, lenger syd, se egen lokalitet. 26m N for 1, 2m V for rv 43, på 13/23: 2. Bautastein. Tverrsnitt tilnærmet som et parallellogram. 1,2m over bakken er det et "hakk" i steinens N-side, og fra denne smalner steinen jevnt av mot toppen, som er noe rundet. I høyde med "hakket" er tverrsnittet som et parallellogram, l N-S 0,75m, br NV-SØ 0,27m. Steinen er bevokst med noe lav. Mål: Ved bakken: l N-S 1,3m, sidekanter NV-SØ 0,3m. Ved toppen: l N-S 0,6m, br NV-SØ 0,2m. H 2,4m. 48m N for 2, 2m Ø for rv 43, på 13/23: Denne bautasteinen blir kalt Naglestadmannen. 3. Bautastein. Tilnærmet kvadratisk tverrsnitt. Steinen er noe tykkere på midten, men i toppen, som er avrundet, er tverrsnittet det samme som i bunnen. 0,6m over bakken, er det på steinens Ø-flate risset inn en O, trolig en S, B eller et 8-tall, samt en rett strek, trolig I. Rissesporene spisser mot bunnen, br 0,3-0,7cm, dybde 0,2-0,4cm. Bokstavenes h 6-7cm. Trolig av nyere dato. Steinen er bevokst med lav og litt mose. Mål: Ved bakken: N-S 0,3m x Ø-V 0,3m. H 1,7m. Steinene ligger på "Bergmo". Steinene skal for svært lenge siden være flyttet, den S-ligste fra et grustak Ø for og inntil rv 43, og den N-ligste fra jordet V for steinen. Den midterste står trolig på opprinnelig sted. Denne bautasteinen blir kalt Fålandsmannen. Opplyst av Lars Haddeland.