Rundhaug. Klart markert. I toppen inngravning, l NNV-SSØ 4m, br 2m, dybde 1,25m. Mose, noen trær. Haugen er lyng- og gressbevokst, einer og noen gran- og bjørketrær. D 11m, h 2m.
Kontrollregistrering 09.02.2023, utført av Ghattas Sayej og Emma Norbakk, Agder Fk.:
Stort røysfelt bestående av mange rundrøyser, spredt over et stort område. To av røysene kan regnes som relativt store (ID 3484-9 og 3484-33). Røysene tolkes som gravrøyser, men er ikke videre undersøkt. De er sirkulære, jevne og klart markerte. De fleste har en diameter på 2 - 4 meter, høyde på 0,3 - 0,5 meter og er bygget opp av knyttnevestore til hodestore stein, noen også med større stein. Noen har tydelig kantkjede av større stein. Røysene er generelt bevokst med mose og gress, og noen er svært vanskelig å få øye på. Røysfeltet ligger i et svært steinete jordbrukslandskap. Vegetasjonen består av mose, gress og lyng. Området brukes i dag som beite.
Øst i feltet er det et markant parti med bergknauser stikkende opp i dagen. På dette berget er det kjente "Pennefeltet" med flere skålgroper og båtristninger (ID 80717-1). Røysfeltet bør ses i sammenheng med helleristningslokaliteten, samt røysfeltene ID 116027, 12829, 61474, 22587 og 21134, da de alle sannsynligvis er del av samme felt. Innenfor lokaliteten finnes også tuftene ID 123484-1 og 12794-1.
Røysene er målt inn og kontrollregistrert med LiDAR og CPOS (rtk fix). Fra før hadde lokaliteten ingen innmålte geometrier på enkeltminnene. Gjennom kontrollregistreringen fikk lokaliteten nye beskrivelser og endret geometri, samt at alle enkeltminner fikk ny geometri.
Kontrollregistreringen 26.09.23-29.09.23 viste at dyrkingslaget over hele lokaliteten er mye tykkere enn først antatt. Dyrkingslaget mellom røysene var konsekvent rundt 40 - 50 cm tykt. Tykkelsen på dyrkingslaget kom som en overraskelse, siden hypotesen før oppstart var at røysen lå i et skrint utmarksområde. Tykkelsen antyder heller om et en lang og intense dyrkningsperiode, hvor røysen til tider var delvis begravd i dyrkingslaget. De steinlagte røysene er dermed mye breiere enn det de ser ut til å være i overflaten.
--------------------------------------------------------------------------------
Eldre beskrivelser:
Området hvor gravfeltet ligger, stiger slakt fra sjøen i V opp mot Nordbergåsen i Ø og Sjerberget/Jærberget i ØNØ. I sistnevnte er det er steinbrudd, tilhørende Skeibrok, gnr 86. Feltet deles i to av veien til bruddet. Denne veien tar av i NØ-retning fra fv 654. På 44/12 og 44/1,10, på N-NV siden av "steinbruddveien" finnes den ene delen av gravfeltet på et område NØ-SV 400m, NV-SØ inntil 200m. Den andre delen ligger på veiens S-SØ-side på 87/7 og måler NØ-SV 200m, NV-SØ 150m. Fornminnene på 44/12 og 44/1,10 omfatter: Minst 120 såkalte tuerøyser/steinlegninger, alle runde, som bestårav små rundkamp. Disse stikker delvis i dagen over gress- og lyngdekke. D 2,5-4m, h 0,5-0,7m. Disse ligger på selve Jærbergsletta. På motastt side av Steinbruddveien fortsetter gravfeltet, se 004002.
Lengst i NNV: 1. Rundhaug. Klart markert. Virker urørt. Fotgrøft rundt hele haugen, br 0,2-0,3m, dybde 0,1-0,5m. Lyngbevokst. Noen store furuer. D 10m, h 1,7m. 2m SSØ for 1: 2. Do haug. Klart markert med fotgrøft, 0,3-1m, dybde 0,1-0,4m. Sjakt inn fra SØ og inn til sentrum, l ØNØ-VSV 5m, br 1-1,25m, dybde 1-1,25m. Gress og mose i bunnen. Haugen er lyngbegrodd, med noen større furutrær. D 12m, h 2,5m.
Rundrøys. Klart markert. Bygd av til dels stor stein. Mye steinfjernet i N og nesten inn til sentrum. Krateret er nærmest kvadratisk, l NNØ-SSV 3m, dybde 1,25m. Gress- og mosegrodd, ellers noen granplanter. Her har stått en smie. I SV en større jordfast stein. Røysen er svært overgrodd med mose, lyng, gran og bjørk. D 14m, h 2m.
Tettstedet Skien vokste frem i løpet av 1000- og 1100-tallet. Restene av middelalderbyen ligger i dag under Skiens sentrum og er et automatisk fredet kulturminne.
Bosetningen ved munningen av Skiensvassdraget har trolig allerede i vikingtid hatt betydning som omlastingssted for en viktig handelsvare, brynesteinen fra Eidsborg i øvre Telemark. Den eldste bosetningen, muligens helt fra slutten av 900-tallet, lå på en strandterrasse som skrånet ned mot Bryggevannets nordre ende. De eldste husene var laget av flettverk eller tømmer og var plassert i en halvsirkel med åpning mot stranden. Bebyggelsesrestene tyder på en sesongbosetning i forbindelse med handelsvirksomhet.
Med sin beskyttede havn var det lille strandstedet helt fra begynnelsen av innrettet mot handel og sjøfart. Utviklingen fra en strandbosetning og markedsplass via utfyllinger og utbygging av havn til en regulær bybebyggelse er trolig ferdig omkring år 1200. Det fantes da bryggekonstruksjoner og tømmerhus av en mer varig karakter.
Kirken og kongemakten bidro sammen med handel til utviklingen av et bylignende tettsted fra midten av 1000-tallet og utover på 1100-tallet. Det ble tidlig etablert klostre på Kapittelberget og Gimsøy, og kongelig lendmann Gregorius Dagsson hadde på midten av 1100-tallet sete på Bratsberg gård.
Skien nevnes første gang i skriftlige kilder i 1184. Kongelig interesse for byen vises ved Håkon Håkonssons utnevnelse av en sysselmann for området i 1254. Skien fikk rettigheter som kjøpstad 1358. Rettighetene omfatter spesielt handel med korn og brynestein etter gammel sedvane. Senere ble trelast en betydelig handelsvare for Skien.
Navn på flere kirker er kjent fra middelalderens Skien, men i bykjernen er kun Mariakirken arkeologisk kjent. Den nevnes først i 1217 og har etter alt å dømme ligget på det nåværende Handelstorget. Kirken var bygget på en liten fjellknaus og hadde ikke kirkegård. Mariakirken ble ødelagt i den store bybrannen 1777.
De til nå begrensede undersøkelsene i Skien har vist at det er lite igjen av kulturlag fra middelalderen. Det er også vanskelig å få en klar oversikt over hvilke eiendommer og gater i Skien som fortsatt har bevart rester etter middelalderens by. Dette beror på at de sentrale byområdene ble kraftig planert ut etter en stor bybrann i 1886 slik at middelalderens kulturlag kun ligger igjen i små lommer. Det finnes muligens et større sammenhengende område på Rådhusplassen med kulturlag fra 1200-tallet og fremover. Alle nye inngrep bør derfor nøye følges opp for om mulig øke kunnskapen om middelalderens bysamfunn.i Skien.
Hyttevika, nord for Hornsund. Fangsthytte. Hovedstasjon. Rett sørøst for hytta ligger en tuft av stein, trolig rester av et uthus. I området er flere små røyser, den ene med påle. Dette kan ha vært fundament for isbjørnåte. Jøtul komfyr, god. 16.01.94 1982:Vedlikeholdsarbeider nødvndig. 17.06.96 Hytta er ok, litt rå/fuktig innvendig. 18.08.98 Ny takpapp lagt på deler av taket. Det var 18.08.98 lagret flere containere etter en polsk eksp.
Lokalitet bestående av 3-4 nedgravninger av uviss funksjon. Ligger på en plen mellom et stående bygg i nord, Kirkevegen i sør og en parkeringsplass i vest. Avgrenset av negativ sjakt mot øst.
10 positive sjakter med funn av Kulturlag i 5 av disse. Også funnet tre stolpehull og ni kokegroper. Dateringer tatt men ikke sendt inn. Trolig strekker lokaliteten seg lengre mot sør øst og vest. I nord er lokaliteten avgrenset av tomme sjakter.