Grav/gravfelt. Kulturminne Ia:Gravrøyser samlet på linje langs mindre rygg i terrenget - hele feltet ca. 65 x 10 m, med ca. 45 gravlagte. De fleste kistene er dekket av røys med rester av korsfot i V-enden. 7 eksponterte kister:Hvor hele, eller deler av kistasynes. 2 eksponerte deler av hodeskaller (isseparti). Gravene er ordnet i en rekke langs det høyeste punktet samt en del graver i en nedre rekke. Kulturminne Ib:På klippe mellom 2 rullesteinsstrender, ca. 5 m o.h., 10 m fra stranda, ca. 200 m Ø for fyret. Fellesgrav med 6 kister i samme røys. 5 m N-S - 3 m Ø-V. Kulturminne Ic:På toppen av klippe, ca. 15 m fra flomål - 5 m o.h., ca. 100 m N for det store gravfeltet, på samme høydedrag som fortsetter i en bue fra det sist- nevnte og opp til en rullesteinsstrand i N-V. 2 Graver. Gravene ligger 6 m fra hverandre, den ene i N-V-retning, N-ligste kiste 198 cm N-S - 58 cm Ø-V + røys. SØ-ligste kiste ca. 200 cm N-V - S-Ø - 52 cm S-V - N-Ø + røys. Den NV-ligste kistes orientering pga. beliggenhet ned i berget hvor det har vært mulig å få den dypt nok ned.
GRAVER ?. 2 stein-hauger litt nedsunket i terrenget og gravformet. Yttermål 2 x 3 m for begge. Ligger parallelt. Trefliser ligger mellom steinene og omkring, også mose. Steinene er godt tilgrodd av lav og har stått der lenge. I haugen nærmest sjøen (10 23) i V enden stikker opp 13 cm av resten av en trepinne, morken, 8 cm bred, 2-3 cm tykk og godt nede i bakken
Lokaliteten ligger på en slette nordvest for Gjøavatnet foran Annabreen, på toppen av ryggen mellom vannet og sjøen. Gravfelt med 12 godt nedrøysede graver. Det er trestumper, trolig rester av kors, i 5 av røysene. En røys kan dekke en dobbelgrav. Det er få rester av kistebord og ingen beinrester. Størrelsen av gravfeltet måler ca. 17 x 9 m.
Gårdsanlegg bestående av 52 røyser, 2 tufter og 1 gardfar. 6 av røysene tolkes som graver, resten er rydninger. Gardfaret sern ut til å innhegne en ryddet flate, hvor 20 av rydningsrøysene befinner seg. Det antas at lokaliteten strekker seg lenger Ø, og er kun ansett å være avgrenset mot NV V SV og S.
I forbindelse med sak om utbygging av ny kraftlinje ble lokaliteten utvidet. Den gikk fra 52 til 73 røyser, samt flere gardfar ble funnet. To av gardfarene ser ut som det danner en geil. Resten av røysene som ble funnet var i hovedak der hvor lokaliteten ble utvidet i østlig retning. Noen ekstra røyser ble også funnet innimellom hvor lokaliteten var registrert fra før. Størsteparten av området var brukbart nedbeitet ved undersøkelsestidspunktet.
Gruppe med 5 varder. Gruppe med 5 varder, ligger på ca. 310 m høyde. Ukjent tilknytning; men ligger ikke langt unna flere stollinnslag.
Tre varder er blitt ulovlig fjernet i begynnelsen av juni 2025.
System av røyser, reiste heller og bautasteiner som utgjør et sammenhengende "gjerde" langs nordvestre ende av Holtjønnvola. Det strekker seg langs seterstien til Karmhusvollen. Sørvestre ende ligger der stien stiger opp skråninga fra Govassholet og opp på fjellplatået. Nordøstre ende er på toppen av platået, der stien flater ut. Langs vestsiden av denne strekningen er det bratt skråning mot nordvest.
Antagelig er dette et system konstruert for å lede rein og hindre den i å trekke ned i dalen mot nordvest, der terrenget er uoversiktlig og den lett vil spre seg. Hvorvidt dette er villreinfangst eller tamreindrift er usikkert, men det er ikke kjent denne typen gjerder i historiske kilder om reindrift.
Lav- og mosevekst på steinene tyder på relativt høy alder.
Det er ikke kjent noen tradisjon eller skrifter som omhandler disse steinene.
Tolkes som førreformatorisk og tilknyttet villreinfangst.
Funnstedet ligger 148 moh. på en sadelformet flate som er naturlig avgrenset av berg i NØ og SV og av hellende terreng mot NV og SØ. Flaten ble tett prøvestukket, men det ble kun funnet et flintavslag i et prøvestikk som ble utvidet til 1 m². Undergrunnen består av sand med grus og stein. Vegetasjonen består av gran med lite undervegetasjon. Flintavslaget på 10 mm ble funnet på 10 cm dybde. Stratigrafien i prøvestikk fra topp til bunn består av 4 cm torv, 5 cm grå sand med grus og stein og 25 cm rødbrun sand med grus og stein.
2025: På bakgrunn av funnstedets høyde, er lokalitetstype endret fra funnsted til bosetning-aktivitetsområde, og geometri utvidet til den topografiske avgrensningen av flaten funnet er gjort på.
Kartfestet utifra flyfoto og illustrasjonjer fra registreringen i 1999.
E13-007 Tuft A (beliggende på en liten slette med mosevegetasjon, ca. 40 m fra sjøen med utsikt mot sjøen i N): Tufter (russetufter), korsfundamenter, graver og røyser Generelt: - stort sett bare ett omfar igjen rundt hele tuften (enkelte steder to). - alt treverk er i slitt, men ikke i total oppløsning. - ?ryddig? område med få rester etter tømmer/andre materialer. Disposisjon: Tuften består av hovedrom/boligdel mot SV på ca. 18 m² med spor etter en gangbane i midten (NØ-SV) og spor etter brisker på hver side. Det er rester etter en stor steinovn (røykovn) i østre hjørne. Rommets inngang har vært midt i hytten ved ovnen (NØ), fra et forrom. Ovnen i boligdelen er oppmurt på en platting av treplanker, understøttet av en stolpe satt ned i bakken i ovnshjørnet ut mot rommet. Teglsteinsrester i en haug på ovnsfundamentet. Forrommet (?gårdsrom?) mot NØ har en flate på ca. 14 m². Rommet har markert inngang fra NØ. Rommet kan ha vært et åpent gårdsrom uten tak. Syllstokken i ytterveggen i forgangen (mot sjøsiden) har rester av en fals i overkant; noe som tyder på at det kan ha vært skjelterkontruksjon i denne delen av bygningen, eventuelt på denne ene veggen. Mot NØ ligger et mindre rom på ca. 8 m² som sannsynligvis er badstu. Rommet har inngang fra SV via ?gårdsrommet? i midten. Badstuen har rester etter plankegulv og en stor steinovn/røykovn (grue/badstuovn med varmesprengt stein) som fyller ca. ¼ av rommet (S-hjørnet). For øvrig er det spor etter et rektangulært rom som ligger langs badstuens østvegg. Det er ingen tydelige spor av forbindelse mellom dette og badstuen. Konstruksjoner: Alle synlige hovedkonstruksjoner er laftet med rundstokk eller kløyvd stokk (på en eller to sider). Laftene er tilpasset stokkens form med enkle overlaft som er sagd, kombinert sagd/hugd, eller med skråhugg på begge sider. Tømmeret har langsgående spor på undersiden (meddrag). Det er brukt enkelte jordslåtte stokker som støttekonstruksjoner. Deler av de mellomliggende konstruksjoner (?gårdsrom?) kan ha vært sleppvegg eller skjeltervegg (det er spor i svillen på den ene siden). Utenfor tuften ligger det en del løse bord som har markert avfasing i den ene enden. Mye av tømmeret har hull eller hull med rester av tappinger som kan tyde på sekundært benyttet skipsplank. Ved tuften er det også noen mindre, halvsirkulære steinoppmuringer i tørrmur ? muligens bakerovner.
Tuft B (ligger ca. 60 m SV av tuft A, på et lite høydedrag som dannes av en klippe med rullesteinsur, sikt mot sjøen i tre retninger (NØ-SV): Generelt: - stort sett bare ett omfar igjen rundt hele tuften (enkelte steder to). - alt treverk er i sterk oppløsning (ytterligere tråkk vil raskt ødelegge tuften). - området er fullt av utraste stokker og trevirke i oppløsning. - tømmer fra hytten ligger slengt over et større område ned mot strandbrinken. Disposisjon: Tuften består av hovedrom/boligdel mot SV på ca. 36 m² med tydelig markering av en gangbane i midten (NØ-SV) og lave brisker på hver side. Det er rester etter en stor teglsteinsovn (røykovn) i nordre hjørne. Rommets inngang har vært midt i hytten ved ovnen (NØ), fra et forrom. Ovnen er oppmurt på en platting av treplanker, understøttet av en stolpe satt ned i bakken i ovnshjørnet ut mot rommet. Forvitrede teglsteinsrester i en haug over ovnsfundamentet. Rester av brisker langs begge veggene innenfor døråpningen (og ovnen i NV-hjørnet). De er konstruert av to parallelle bjelker langs midtgangen, understøttet av stolper. Konstruksjonen bærer de perpendikulært kant i kant lagte plankene i brisken. Forrommet (?gårdsrom?) mot NØ har en flate på ca. 30m². Rommet har markert inngang fra NØ. Rommet kan ha vært et åpent gårdsrom uten tak. Mot NØ er det bare rester etter en lav steinmur uten lesbare spor etter tømmervegg. Mot NØ ligger et mindre rom på ca. 8m² som sannsynligvis er badstu. Rommet har inngang fra SV via et forrom (tydelig spor etter et forrom mot NV med inngang fra NV). Det kan ha vært et rom til mot SØ med inngang fra SØ, men det er vanskelig å konstatere om det har vært forbindelse mellom rommene. Badstuen har rester etter en stor steinovn (røykovn) som fyller ca. ¼ av rommet (S-hjørnet). Rester av plankegulv i badstuen; gruen/badstuovnen en røys av varmesprengt stein. På grunn av det skrånende terrenget mot nord, er badstuen bygd opp på en steinfylling for å flukte horisontalt med resten av bygningen. Steinene er sannsynligvis tatt et par meter NV av huset; der det nå er en større grop. Langs Ø-veggen av huset er bakken ryddet for større stein som er lagt til side. Videre er det utenfor huset er det noen mindre, halvsirkulære steinoppmuringer i tørrmur ? muligens bakerovner. Konstruksjoner: Alle synlige hovedkonstruksjoner er laftet med rundstokk eller kløyvd stokk (på en eller to sider). Laftene er tilpasset stokkens form med enkle overlaft (overhogg) som er sagd, kombinert sagd/hogd, eller med skråhogg på begge sider. Tømmeret har langsgående spor på undersiden (meddrag). Det er brukt enkelte jordslåtte stokker som støttekonstruksjoner. Deler av de mellomliggende konstruksjoner (?gårdsrom?) kan ha vært sleppvegg eller skjeltervegg (det er spor i svillen på den ene siden). Utenfor tuften ligger det en del løse bord som har markert avfasing i den ene enden. Mye av tømmeret har hull eller hull med rester av tappinger som kan tyde på sekundært benyttet skipsplank.
Det er til sammen 5 korsfundamenter på lokaliteten ? alle har rester etter korsfot/korsstammens endestykke: et korsfundament med to gravrøyser ligger 20 m SØ av tuft B, 4 andre ligger ca. 20 m V for tuft B. Ved det midterste fundamentet er det mot S bygd opp en slags støttemur med en høyde på rundt 130 cm (muligens et påbegynt fundament?). På NØ-siden er det en grav med eksponert trekiste (lengde 185 cm, bredde i V-ende 55 cm, bredde i Ø-ende 40 cm). I uren SV av de 4 korsfundamentene ligger deler av et russekors: ?korshatten? og to korsarmer (den øverste, lille tverrarmen og den store ? 220 cm). På framsiden av begge korsarmer er det innskåret en sirkel i hver ende. Overflatene er erodert og eventuelle inskripsjoner kan ikke tydes. En mengde løsfunn på lokaliteten, særlig oppe ved tuft B, der det ligger en skipsplanke, beinrester, deler av redskap i tre, rester av bearbeidet trevirke og keramikkskår ? den tradisjonelle keramikken med rødbrun overflate og leirgrå kjerne, samt fragment av krukke/krus med blågrå glasur. Særmerket for isbjørnskallene er at snutepartiet er hogd av, slik at bare jekslene sitter igjen på kraniet. Et reinsdyrgevir ligger i uren SV av anlegget. Et sirkulært lag med treflis Ø for tuft B er sannsynligvis spor etter stedet der vedhogst og bearbeiding av trevirke foregikk. Andre aktivitetsområder rundt bygningene kan også observeres: fra tuft B går det en sti ned mot tuft A, og en sti er ryddet gjennom uren fra tuft B ned til stranden i SV. Øverst i uren NØ for tufteanlegget er det en steinrøys på det høyeste punktet av brinken. Røysen kan derfor også observeres fra sjøen østfra. I uren mellom røysen på toppen og stranden i V, er det midtveis to mindre røyser som ligger på linje med den øverste. Røysene har sannsynligvis tjent som seilingsmerker/overettmerker. Når en seiler inn i Tofamnhamna fra SV og går inn mellom Bommen og Sperra, vil den øverste røysen ligge på siktlinje med korsfundamentene ved tuftene. Tilstand: Mye av trevirket i tuften er råttent og sprøtt. En god del løsfunn ligger eksponert på bakken rundt tuftene, spesielt den øverste ? tuft B.
Bygning, fangst. E12-011 Reisverkskonstruksjon kledd med horisontale skipsplank. Del av oppholdsrom kledd med vertikalt staffpanel, andre del av veggen isolert med påspikrete flak av russenever. Saltak med to taksperrer og avvalmete gavler. Hele bygget dekket av oppstablete rullestein i tørrmur med sandfylling. Inskripsjon på taksperrer:AAS IMI VB Total høyde innv:210 cm Veggliv:135 cm Lengde NV-SØ:540 cm Bredde NØ-SV:410 cm Nyregistrering G.Rossnes & G. Løkken 1999: Fangststasjon, norsk. Bygning i horisontal plank (kant i kant) med avstivninger (stolper) i hjørnene. Rektangulær grunnplan 4,2 x 3,15 m (indre mål på trekonstruksjonen) ? orientert NV-SØ. Vindu i S-fasade, inngang i forgang i N-del. Valmtak. Sand-/jordgulv i forgangen, med teglstein lagt ned som hellelegging mellom dørene. Bordgulv i boligdelen, med stående staffpanel ca. 3,5 tommer langs hele køyas langside (NØ) og ikke videre langs veggen nordover, samt langs køyas kortende på vindusveggen (SØ) med spor etter samme panel videre langs denne veggen (stort sett hele vindusveggen er nedrast). Spor etter ovn i NV-hjørnet og en køye som har stått langs S-veggen opp mot SV-hjørnet. Taktro av liggende kledning med not og fjær, golvbord og panel er antagelig medbrakte materialer, resten av bygningskonstruksjonen er komplettert med rekved og hudplank fra et skipsvrak, da det er naglehull med trenagler i alle veggplankene. Hytten er tekket med never og tjærepapp og innkledd med tørrmur ca. 60 cm tykk. Mellomrommet mellom steinmur og vegger er fylt med sand for isolasjon (sanden er gravd opp fra grop i bakken 2 m S for huset og ved Ø-veggen). Sand er skyflet opp mot murfoten. Mindre, flate stein lagt på taket for å holde tekkingen på plass. Spor av mulig tilbygg/skut på V-fasaden. Tilstand: Den sørvestlige delen av taket i boligdelen er falt ned, østlige del av veggen i forgangen rast ut, nordveggen er i ferd med å bli trykket inn av steinmuren, dørbladene (2 stk) ligger på bakken utenfor huset. Bygningen er sekundært tatt i bruk som fuglefjell, med en alkekonge og et par teist som hekker i steinmuren.