I NØ-kant av lite granholt: 1. Rundhaug.Klart markert, i NNV-Ø-S med fotgrøft, br 2-3m, dybde 0,51m, bredest og dypest i Ø. Bygget av sandjord. Fra midtpartiet og mot NØ, sjakt br 1,5m, dybde 0,2-0,5m. Fra midtpartiet og mot N, en rektangulær forsenkning, l 2,5m, br 1m, dybde 0,6m. Sjakta og gropa synes å være oppgravd i senere år. I SØ, rund grop, d 1m, dybde 0,5m. Haugen er bevokst med bartrær, løvtrær, lyng og mose. D 20m, h fra V 1,8m. 10m Ø for 1: 2. Rundhaug. Klart markert med antydning til fotgrøft, br 1m, dybde 0,1m. Bygd av sandjord. En sjakt orientert ØNØ-VSV går gjennom midtpartiet, l 8,5m, br 0,5m, dybde 0,4m. Ellers godt bevart. Bevokst med bartrær, lyng og mose. D 11m, h 1m.
Tillegg juli 2009: Nærmere Fantehola ligger ytterligere 2 gravhauger. Befaring utført våren 2025 viste at dette ikke er hauger men fjellknatter.
Aktivitetsområde med ardspor, rydningsrøyser og kokegroper.
Registrering, ØFK 2002: Maskinell søkesjakting i dyrket mark. Det ble åpnet 7 sjakter, og påvist flere forhistoriske anlegg (38 stk). Deriblant mulige rester av overpløyde gravhauger og rydningsrøyser, stolpehull, 4 områder med ardspor og 2 mulige hustufter. Funn av bl.a. mindre jernnagler og brente bein.
Utgravning, KHM 2005: Totalt 1850 kvm avdekket, den nordlige delen av lokaliteten er fortsatt fredet, jf. reguleringsplan for Utne camping. Det ble påvist strukturer som knyttes til dyrking og jordbruk: Gammelåker, ardspor og 2 rydningsrøyser. Området med dyrkningsspor ligger på store deler av feltet, hvor rydningsrøysene lå lengst mot Ø. I tillegg ble det funnet 4 kokegroper/ ildsteder og rester etter en kjerrevei med ukjent datering. Det ble ikke gjort funn av stolpehull, og de mulige gravene som ble registrert viste seg å være moderne nedgravninger. Det ble også funnet 30 flintavslag i den østre delen av feltet, samt en nøstvetøks. Funnene er tolket til å representere en overpløyd steinalderboplass. C14 dateringer: Gammelåker: BC 355-170. Ildsted/kokegrop: AD 210-395. Grøft: BC 165-0.
Sirkulær haug. Mulig jordblandet gravrøys med en sekundært opplagt stein i SV-lig hjørne. Haugen ligger på fast fjell. Høyde 90 cm. Diameter 8 meter. To store blokksteiner på toppen 1-2 meter. Ifølge grunneier (2025) er haugen uendret siden han var barn på 1930-40-tallet.
Blokksteinene på toppen av haugen er, av grunneier (2025) på folkemunnet, omtalt som bautasteiner. Det er mulig at disse har vært reist opp parallelt eller vært en større stein tidligere, men at de nå er veltet. Tolkningen av haugen er noe usikker. Bør kontrollregistreres av flere arkeologer.
1964: Feltet består av minst 15 gravminner: 4 jordblandete røyser, 10 lave røyser eller steinlegninger,alle runde og 3 reiste stein, som opprinnelig kan ha tilhørt en rund steinsetning. Videre finnes det mellom gravminnene en rekke runde groper. Minnesmerkene grupperer seg på begge sider av "Kongeveien" (1269 E10 X06). 2 jordblandede røyser og de reiste steinene på SV-siden, resten på NØ-siden. 3 av de jordblandede røysene har mindre groper i toppen, resten av fornminnenes midtpartier synes urørt, men det er mulig at et par av røysene/steinlegningene representererbunnlaget av røyser. Denne fornminnetypen finnes hovedsaklig i feltets midtre del. En er lagt om to jordfaste større rundkamp. Steinlegningenes d 4,5-10m, h 0,2m. De jordblandede røysene måler gjennomgående 4-10m, h 0,3-1 à 1,5m. Feltets største røys i feltets SSV-lige utkant holder 15m i d og 1,5m i h. De tre reiste steinene befinner seg lengst i NV inntil veien. Den som står nærmest veien, består av 2 reiste rundkamp som vender flatsiden mot S, står med 2m's avstand og måler 0,5x 0x4x0,35m. 4m SSV for disse finnes en omfallen, noe tilspisset rundkamp, l 1m. I periferien av området som disse steinene avgrenser, er hvertfall et par tuer som kan skjule opprinnelig reiste stein. Under bakken ligger utvilsomt flere fornminner. Gropene, alle runde, måler inntil 3m i d og i dybde inntil 0,5m. 10m Ø for feltets SØ-ligste haug, dyregrav, d 6m, dybde 1m. Kommentar til R21, se X05 under Bodal østre, 1026/3. 1970; Området ble befart av E. Skjelsvik, rådmann B. Skau, kommuneingeniør Persson mfl. den 05,05,1970 i forbindelse med utbygging av boligfelt i området. Det ble besluttet at det skulle sjaktes gjennom et par av meoreneformasjonene, for å stadfeste om det var fornminner eller naturdannelser. Karl Vibe-Muller skulle foreta utgravingene. (ØFK, 02.01.2011; RAPPORT?) Tillegg 1985. Kontroll v/ G. Liestøl 02.12.1984. Gravfelt III: Området er bebygd. Kun 1 røys er intakt, den største i det opprinnelige gravfeltet. Den har 2 krater. D 15m. 10m SØ for denne, mulig en rest av gravrøys. 2004: Områdeavgrensingen er utvidet mot SV og Ø. 9 gravrøyser og bautasteinene er fjernet og villaer er bygd i NV del av feltet. 5 gravrøyser ble gjenfunnet. Mars 2016: Flere befaringer fra ØFK; Csisar, Gjesvold, Johansen, inkl. en befaring med RA og KHM. Det er flere steilegninger/rester etter røyser enn de 5-6 registrerte. Disse er nå innmålt og lagt inn. Trolig er det disse som er beskrevet som "rester av røyser" av Hartvig.-J. i 1918(?), hauger 46-49.
Steinalderlokalitet påvist ved fem positive prøvestikk. Det dreier seg om to flekkefragmenter, ev. flekkelignende avslag i flint, ett flintavslag, et mulig redskapsfragment i grå skifer, samt et mulig grovt tilvirket uregelmessig redskap i bergart. Oppsummert er det altså snakk om i alt fem funn fordelt på fem prøvestikk, hvorav to funn/prøvestikk er usikre. Sett bort fra det ene mulige skiferfragmentet, som lå om lag 17 meter sør for de øvrige og mer innbyrdes nærliggende prøvestikkene, indikerer materialet fortrinnsvis ei datering til eldre steinalder.
De positive prøvestikkene fordeler seg ikke langs den sør-nordgående terrassen (trolig tapes) ca. 15-17 moh. som man kanskje skulle forvente, men snarere i en vest-østgående akse, både på og nedenfor den nevnte terrassen. Selve terrassen er nokså skrånende og vagt markert i terrenget.
Den særdeles lave funntettheta, sett i sammenheng med få avslag relativt til redskaper (forutsatt at dette lille utvalget er representativt for lokaliteten i sin helhet), kan tyde på at vi her ikke har å gjøre med en boplass, men heller spor fra opphold/aktivitet av en mer kortvarig karakter.
Lokalitet påvist under arkeologisk registrering i samband med detaljregulering for Iglandsvik. Registreringa pågjekk i juni 2025, og ved maskinell sjakting.
Det vart mellom anna påvist fleire langhus (stolpehol, veggrøfter), naust (steinpakning, stolpehol), kokegroper, pilspiss i skifer og eit spannforma leirekar.
Plangrensa avgrenser lokaliteten i nord, bebyggelse og infrastruktur ligg i aust, vest og sør. I sørleg del ligg også Igland gravplass, frå første kvartal av 1900-talet. Det går ein vassleidning aust-vest i lokaliteten, i tillegg til fleire moderne grøfter og veiter.
Meir informasjon kjem i etterarbeidet, hausten 2025. Lokalitetsutstrekkinga kan forandre seg i etterarbeidsfasen.