Halden kommune planlegg ei utviding av areala til Rokke avfallsanlegg. I den samanheng var arkeologar frå Østfold fylkeskommune ute på ei registrering, der denne lokaliteten var funne.
Lokaliteten ligg heilt nordaust i planområdet, og vart påvist med 3 funnførande prøvestikk.
Vi er her i ein dalgang som skrår oppover mot nordaust. Det er berg i alle himmelretningar unntatt mot sørvest, der terrenget vidar seg ut mot den gamle strandlinja.
Mesteparten av lokaliteten består av ei hogstflate. Her ligg det store mengder tørre kvistar og mindre trestammar etter hogsten. I tillegg er det tett tilgrodd med ormegras, høgt gras og anna ofseleg vegetasjon. Midt på sommaren er det på sitt aller verste, noko som gjer det vanskeleg å sjå bakken under villniset. Ferdsel til fots er såleis ein risikosport. Prøvestikka vart difor lagt i søraustre kant av dalsøkket, der det framleis står skog. Lokaliteten vart avgrensa topografisk.
I delet mellom skogen og hogstflata er ei open dreneringsgrøft, som ga moglegheiter for vassålding. Eit bekkefar, mest truleg kunstig tilrettelagt med grøfting, snor seg nedetter dalsøkket. Elles er det ikkje råd å vurdere hogstflata nærare.
Jordmassane i skogen er vanleg podsol. Unntaket er P2, der utfellingslaget består av grå sand, og ikkje den sedvanlege raudbrune grusen.
Vi tek det for gitt at slike lokalitetar er strandbundne, dvs. at menneska som har etterlate seg desse spora, flytta på seg med båtar av ein eller annan slag. Den antekne strandlinja ligg høvesvis høgt på rundt 103 moh. Tidsmessig er vi då langt attende i eldre steinalder, til perioden vi kallar tidlegmesolitikum. Andre namn perioden er kjent under er Fosnafasen og den meir kontinentale Ahrensburgkulturen. I denne delen av landet finn vi denne perioden i høgdene rundt 190-90 moh. Då er vi attende til tidsrommet ca. 9800-8200 før vår tid. Lokaliteten vår er då kanskje rundt 10500 år gamal.
Det er ikkje sikkert at vi berre har ei hending her. Det er nesten 70 meter mellom P1 og P2, og over 90 meter mellom P2 og P3. Om P2 representerer ei eiga hending, er den estimerte strandlinja på rundt 110 moh, og den delen av lokaliteten dertil eldre.
Gardstunet på Graver øvre vart totalt omskipla i perioden 1910 - 1916, alt i svetserstil. Loftet vart flytta kring 1910. Eldhuset som er ei tidlegare røykstove vart flytta i 1912 og bygd saman med vedhus. Nytt stort våningshus vart reist i 1911 og ny løebygning vart reist i 1916. Rett nord for tunet vart ei utløe flytt og innreidd som smie på same tid. Nordaust for tunet vart det i 1993 bygd eit større reidskapshus. Tunet har ei klår, men open firkantform med ein bygning på kvar side. Alle bygningane er svært solid bygde og dei er alla tekt med bølgjeblekk av svært god kvalitet
Gardstunet på Graver øvre vart totalt omskipla i perioden 1910 - 1916, alt i svetserstil. Loftet vart flytta kring 1910. Eldhuset som er ei tidlegare røykstove vart flytta i 1912 og bygd saman med vedhus. Nytt stort våningshus vart reist i 1911 og ny løebygning vart reist i 1916. Rett nord for tunet vart ei utløe flytt og innreidd som smie på same tid. Nordaust for tunet vart det i 1993 bygd eit større reidskapshus. Tunet har ei klår, men open firkantform med ein bygning på kvar side. Alle bygningane er svært solid bygde og dei er alla tekt med bølgjeblekk av svært god kvalitet
Lengst i NØ: Fornminne 1: Klart markert nausttuft, orientert SØ-NV. Bakvollen i NV-enden er svakt buet. NØ-langvoll ser ut til å være dobbel med total bredde ca. 4 m SV-langvoll har bredde 1,5-2 m. Begge langvollene har lengde på inntil 1 m. I tuftas bakvoll i NV en stor stein. Ellers synlig noe stein i vollene som er gressbevokst. Tuftas åpning i SØ, 7 m fra og ca. 0,5 m over flomål. Lengde 15 m, bredde 10 m, (Ytre mål). Ca. 9 m SV for 1: Fornminne 2: Noe uklart markert nausttuft, orientert NV-SØ. Vollenes bredde inntil 2 m, høyde inntil 0,8 m. Tufta er til dels sterkt skadet i SØ-enden og i bakvollen i NV-enden. Bakvollen er trolig buet. Tufta er gressbevokst. Åpning mot sjøen i SØ. Ca. 7 m fra og ca. 1,5 m høyere enn flomål. Lengde 10 m, bredde inntil 6 m, ytre mål. Kommunal veg Mærvoll - Sortland passerer mellom tuftene og flomålet.
Kontrollregistrert i 2025:
Kulturminnene ble gjenfunnet. Godt synlig i terrenget til tross for at de er sterkt overgrodd. Enkeltminnene ble kartfestet og lokalitetsgeometrien ble oppdatert.
Lengst i N: Fornminne 1: Tydelig, middels klart markert rundhaug. Krater i midten, diam. 1 m, dybde inntil 0,5 m. Haugens diam. 6-7 m, høyde inntil 1,5 m. Ca. 20 m SV for 1: Fornminne 2: Ditto rundhaug, bygd inntil N-siden av mindre knaus, diam. ca. 6 m, høyde ca. 0,8 m. Mellom de to haugene er en rektangulær forhøyning i terrenget som muligens kan være tuften etter en høyløe i NNØ-SSV 9 m, bredde ca. 6 m. Haug 1) påvist av Kristoffer Monsen, Mærvoll. Høyt gress gjorde det vanskelig å danne seg et klart bilde av haugene og tuften mellom dem.
Kontrollregistrert i 2025:
Kulturminnene ble ikke gjenfunnet. Området består av et naturlig kupert terreng og det var et par landskapsformer som kan passe til beskrivelsene av gravhaugene. Trolig er det snakk om feiltolket natur.
Fornminne: Klart markert langhaug. Orientert Ø-V. Ingen stein synes. Gressbevokst. Mål: lengde Ø-V ca. 9 m, bredde 7 m, høyde inntil 2 m. Registreringen vanskeliggjordt p.g.a. uslåtte enger. Usikkert fornminne.
Kontrollregistrert i 2025:
Kulturminnet ble ikke gjenfunnet. Området består av naturlig kupert terreng og det er trolig en naturlig landskapsformasjon som har blitt feiltolket.
Kullgrop i tett granskog , rett i kanten av og nord for sti. Den har rund form og med synlig voll. Det er bratt, skråning på nordsiden av gropa som faller ned mot tursti og elva. Ytre mål er 5 m. Indre mål er 3 m. Dybde er 0,9 m. Bunnmål ca 1 m. I bunn er et kullag på 10 c. Topp voll er 3, 8 m. Lite synlig på avstand pga flere grantre vokser på gropa.