Ildstedet består av 6 steiner i sirkel og måler 80 cm i diameter. Det ble gjort funn av trekull ved stikking med jordbor. Ildstedet er svært overvokst med lyng. Ildstedet har god utsikt i alle retninger. Ildstedet ligger langs flyttevei over Čiertegorsa.
Ildstedet består av 6 steiner i sirkel, samt 1 stein ca 5 meter mot nordøst og måler 80 cm i diameter. Det ble gjort funn av trekull ved stikking med jordbor. Ildstedet er svært overvokst med lyng. Ildstedet har god utsikt i alle retninger. Ildstedet ligger langs flyttevei over Čiertegorsa.
Bogastillen ligger langs flyttevei over Čiertegorsa. Den måler 1 meter øst-vest x 70 cm nord-sør innvendig, den er 80-90 cm dyp og har 70-80 cm breie steinoppbygninger rundt (1,2 meter brei i nord).
Ildstedet er sirkulært og består av 5 steiner. Det er åpninger i nord og sør. Ildstedet måler 50 cm nord-sør x 60 cm øst-vest. Det ble gjort funn av trekull ved jordbor stikking i ildstedet. Ildstedet er litt overvokst med reinlav og steinlav. Det er meget god utsikt i alle retninger..
Lengst S på fjellknausen: Rundrøys. Lett synlig i terrenget, men uklart markert. Bygget av middels stor rundkamp og bruddstein. Den er omrotet og ikke helt jevn i profilen. Bevokst med lyng og mose. D 4m, h 0,4m
Bogastillen er ca 2 meter i diameter og måler opp til 110 cm dyp på det meste. Steinvollene rundt bogastillen er opp til 1,5 meter breie. Det er meget god utsikt i alle retninger utenom i sør.
Reg. 19 og 20. Steinalderboplasser N for Klevtangen. Ligger på fin sandstrand med enkelte steiner, og innenfor noen små øyer og skjær. Reg. 19: Flintfunn: 15 biter; 1 flekke og 14 avslag. Senere (J. Boaz) funn av 2 mikroflekker og 10 avslag / fragmenter. Reg. 20: Ligger 30 m N for 19. Flintfunn: 29 biter, bl.a. 4 mikroflekker og 2 flekker.
Grophuset lå under et påfyllt lag. Det har sannsynligvis vært omkring 5-6 x 7 meter stort. Gulvnivået ligger i dag ca. 1 meter under det moderne dyrkningslaget. Sporene etter to av husets vegger ble avdekket i form av en nesten rettvinklet grøft med hovedsakelig grå til mørkere grå, fin sand/silt med en del trekullfragmenter. I den nordvestre delen av grøften ligger det imidlertid brun til mørkebrun humusblandet silt med en del trekullfragmenter. Husets gulv ble registrert gjennom et kullag som trolig viser at huset har brent ned. Under deler av kullaget ligger det et parti med blå til blågrå, kompakt leire med jevnt spredte trekullfragmenter. Det kunne ikke bestemmes hvilken funksjon dette laget har hatt, men det ble observert tvers over sjakten som ble lagt gjennom hustomten. Ved vedtreanalyse av trekull fra brannlaget i bunnen av hustomten, viste det seg at den inneholdt nesten bare trekull fra eik. Det var bare en bit av furu. Dette kan vise at huset har vært bygd av eik. Siden eik ikke egner seg for lafting er det i så tilfelle sannsynlig at huset har vært en reisverkkonstruksjon. Det er imidlertid mulig at det brente trekullet kommer fra husets gulv som kan ha bestått av eikeplanker. Trekull av eik fra er 14C-datert til 670-880 e.Kr., det vil si merovingertid/vikingtid. Bebyggelse fra vikingtid har vist seg vanskelig å identifisere arkeologisk, og dateringen av grophuset er interessant. Det må imidlertid påpekes at eik kan ha en høy egenalder, og at det derfor ikke kan utelukkes at grophuset er fra tidlig middelalder. Direkte vest for grophustomten ble det avdekket to strukturer som sannsynligvis er rester av ildsteder. Strukturene lå imidlertid rett under det påfylte laget som dekket grophustomten, og kan derfor også være rester av brannen som ødela huset. De mulige ildstedene er uklart avgrenset i flaten, og har diametre på 70 og 80 cm.