Beskrivelse fra lokalitet:
Lokalitet med ei bogastelle.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Indre diameter 1 m. Utrøysa hol i steinur i S-vendt skråning. Ledearm rett ut mot A, tre steinar 2 m. Ser ut som ledearm ned mot S frå ura, ca 3 m. Langs holet i ura er det lagt opp stein, men ingen tydeleg mur. Stor blokk i bogastellet mot SV.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lokalitet med eit bogastelle.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Utrøysa sirkel i ur med ein del heller. Halvsirkelforma, indre diam. ca 1,5 m. Heller i kantane. S-vendt, vid utsikt mot A og S. Høgd heller 0,5 m.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lokalitet med eit bogastelle.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Eit bogastelle på ei hylle i bratt skråning A for av toppen av Einøvlingshøi. Sirkelforma, lagt inntil bergrygg mot S. Diameter 2,5 m. Låg mur, max 0,4 m høg. Mot S på ryggen ei steinrekkje på 4-5 steinar. Skyteretning N-NA. Ligg nokon steinar inni sirkelen, som kan ha rasa innover. Ligg i eit avlangt søkk rygg ut mot S.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lokalitet med ei bogastelle.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Utrøysa sirkelforma hol i ur. Indre diameter 1 m, dybde 0,7 m. Stor steinblokk mot N. Opplagt stein i ur mot S. S-vendt skråning, vid utsikt mot A, S og V.
Kontrollregistrering 09.02.2023, utført av Ghattas Sayej og Emma Norbakk, Agder Fk.:
Stort røysfelt bestående av mange rundrøyser, spredt over et stort område. Røysene tolkes som gravrøyser, men er ikke videre undersøkt. De er sirkulære, jevne og klart markerte. De fleste har en diameter på 2-4 meter, høyde på 0,3-0,5 meter og er bygget opp av knyttnevestore til hodestore stein, noen også med større stein. Noen har tydelig kantkjede av større stein. Røysene er generelt bevokst med mose og gress, og noen er svært vanskelig å få øye på.
Nordøst i lokaliteten ligger en stor tuft, med tydelige jord- og steinblandete veggvoller.
Røysfeltet ligger i et svært steinete jordbrukslandskap. Vegetasjonen består av mose og gress, samt noen spredte småtrær. Mange større blokksteiner spredt rundt på jordet. I sørøst blir undergrunnen svært våt og steinete, og her virker røysene og avta. Fra nord til sør går det en dreneringsgrøft som har skjært inn i noen av røysene.
Røysfeltet bør ses i sammenheng med ID 21134, 61474, 3484, 116027 og 22587, da de alle sannsynligvis er del av samme felt.
Røysene er målt inn og kontrollregistrert med LiDAR og CPOS (rtk fix).
-------------------------------------------------------------------------------
Eldre beskrivelser:
Hustuft, orientert Ø-V, klart markert med inntil 2m br, 0,2m h steinblandede voller; klarest markert i S. Vollene bevokst med lyng og gress. Ytre mål: 20,6 c inntil 10,2m. Datert til folkevandringstid.
Referanser
S. Grieg: Jernaldershus på Lista Oslo 1934) s. 40-46. Pl.x fig. 2, pl.XI, pl.XII fig. 1, pl.XXV fig. 15, pl. XXVI fig. 1, pl. XXXIV. S. Grieg: Listas jernalder. UO skrifter. B.I (Oslo 1938) s. 194. Nordberg, gnr. 87. Hustuft. Vest-Agder fylkeskommune: Listaprosjektet Del-2 1991. F.nr. 306:87.
Sekkepost med referanser og dokumenter
Tuftefelt som ligger på 15 m.o.h. 12, mulig 13 hustufter på et jorde for sauebeite. Rektangulære, runde og ovale av utseende. Fire av tuftene ligger så nært gjerdet at de enten er skadet eller skjemmet av det. Enkle prøvestikk ble tatt i noen av de mest usikre. Torva ble løftet for undersøkelse under, funn av slått kvarts. Noen av tuftene har tilhørende haug i vollen, mulig mødding. Spesielt haug i sørlig voll til tuft 10 er tydelig. Tuft 12 ligger helt vest, på andre siden av inntørket bekk. Over bekken ligger det tre steinheller som bro. Nord for lokaliteten skrår det bratt oppover mot en åskam og lokaliteten har god ly for nordavinden.
Tufter av steinbuer. Beinhauger. Siden kaptein Negaards besøk på stedet er Halnefjorden blitt regulert. Under registreringen (28/7) var magasinet fullt (2 m over tidligere vannstand), og sjøen sto omtrent som inntegnet på skissen. Beinhaugen NV for Hein 58 er sannsynligvis fullstendig utvasket. Det ble funnet bein i strandsonen og utover i sjøen i ca. 100 m utstrekning mot ØSØ. I samme område ble det funnet endel flintbiter som er registrert under eget nummer (Hein 59) som steinalderlokalitet. NØ for Hein 132 ble det funnet endel bein som stakk ut av torvkanten mot vannet. Et prøvestikk et par m oppe på land her ga funn av bein. Området er bevokst med et meget tett og kraftig vierkratt, og det var meget vanskelig å få oversikt, men man antar at det her ligger en urørt beinhaug ("X" på skissen). Buene er meget overgrodde av gress, torv og vier. Hein 132 er så og si fylt av tette vierkratt. Dette vanskeliggjør i høy grad oppmålingen, og de oppgitte mål er derfor meget omtrentlige.
Rundhaug. Uklart markert. Består av steinblandet jord. Inngravning i toppen fra SØ. Sjakt, 5x10m, inn fra N. I N er en garasje bygd ínntil haugen. D 14m, h 1,5m. Kan være naturdannelse, men oppfattes lokalt som gravhaug. Befaring av Vest-Agder fylkeskommune, 23.09.98. Ingen nyere aktivitet eller inngrep.
Ytterst i sprekken mellom flyttblokkene (i V) er det lagt opp en ¾ m høy, enkel tørrmur av 40-40 cm stor morenestein. Bunnen av sprekken er dekket av mindre stein, 15 - 30 cm. Man tolker oppmuringen som bogastille på grunn av utseendet. Det er ellers umulig å forklare det som noen form for ly, da det er for trangt og ubekvemt til leie. Man er ikke kjent med at det går noe fast reintrekk her i dag, men området ligger i den naturlige overgangen på V-siden av Vesle Krækkja. 25 m SV for Hein 3 ligger en fastring ¿ Hein 4. Hverken bogastillet eller fastringen er kjent av de hjemmelsmennene som skulle være best kjent i området.