Morene på V-siden av Lenesfjorden, kalt Kjerkeura. Etter tradisjonen skal byggematerialene til Spangereid kirke ha blitt hentet fra denne ura, og fraktet på isen inn til eidet.
På gården Bringsjord bodde kong Bring. Han skal være gravlagt i den store gravhaugen Kong Brings haug. Bring lå alltid i strid med kongen på Oppsal. Det kom til et slag på Fantekleivvollen, og der falt Oppsalkongen. Av kjente menn i kong Brings hær, nevnes Vidrik Verlandsson. Han hadde hestebeite på Vidringsholmen. På det smaleste og laveste punktet mellom Lygna og Møska ligger restene av en kraftig jordvoll, kalt Banken. Den omtales som gammel alt i 1699, og skulle være kastet opp for å hindre flom. Banken ble tidligere kalt Kong Brings bro, og oppføringen av jordvollen ble tilskrevet Bring.
På Bringsjord bodde etter tradisjonen kong Bring. Han skal være gravlagt i gravhaugen Kong Brings haug. Bring lå i stadig strid med en konge på Oppsal. Flere borger ble oppkastet, således ei på Lyngdal prestegard (Å) og ei på Fantekleivvollen på Bringsjord. Det stod et slag på Fantekleivvollen, og Oppsalkongen falt. Av kjente skikkelser i kong Brings hær, nevnes Vidrik Verlandsen. Han hadde hestebeite på Vidringsholmen. På det smaleste og laveste punktet mellom Lygna og Møskja ligger restene av en stor jordtange, den såkalte Banken eller Kong Brings bru, som i sin tid var blitt lagt opp for å hindre Lygna fra å bryte seg gjennom og forene seg med Møskja. Vollen beskrives som gammel alt i 1699. Tidligere gikk jordtangen under navn av Kong Brings bru, og byggingen av den ble tilskrevet Bring. Vegen som forbinder Bringsjordneset med Bringsjord, går over denne smale jordtangen. Under storflommen i 1864 flommet vannet fra Lygna nesten to fot over denne jordtangen og kom over over i Møskja og ødela nesten hele jordtangen, og den doble vannføring i Møskja førte dessuten til store ødeleggelser videre nedover langs Møskja, men jordtangen ble seinere bygd opp igjen.
Fire søkk i berget som etter segna skal vera etter føtene på hesten til St. Olav der hesten landa etter å ha hoppa over Framvaren; St. Olav sat ridande på hesteryggen. Ifølgje Gustav Frestad i Reidar Christiansen: "Norske sagn" står framføtene i fjellet over ei mannshøgd over vassflata. Ifølgje Amund Helland: "Norges land og folk" bd. X del 1, s. 468, står framføtene høgt i fjellet i ein avstand av 30 fot (= 9,30 m) ifrå bakføtene. Torfinn Normann Hageland fann derimot alle fire søkka nær ved einannan, på austsida av odden. I nordaust står søkket etter den høgre bakfoten (tydeleg hestehov-forma). I søraust står søkket etter den venstre bakfoten (men den er meir utdregen som om hestefoten har gloppe taket). Det er 0,50 m mellom søkka etter dei to bakføtene, og begge ligg 2 m over nåverande vassmål, dei ligg på den sida av ein liten N-S-gåande bergrygg som vender mot vatnet, derfor er dei synlege frå båt om ein kjem heilt inntil. På den sida av den N-S-gåande bergryggen som vender bort frå vatnet, og som ein derfor ikkje kan sjå frå båt, er der to små søkk som kan vera etter framføtene, men det er ikkje sikkert. Det er 0,40 m frå søkket etter venstre bakfot til søkket etter venstre framfot, det er 0,80 m frå søkket etter høgre bakfot til søkket etter høgre framfot, og det er 0,70 m mellom søkka etter dei to framføtene.
En ok markert kullgrop, som ble påvist av Arthur Johansen. Gropen er rund og på ca 1 m i diameter. Det er tidligere gjort et stort prøvestikk i gropen, slik at nøyaktige mål på gropen ikke er mulige. Prøvestikket påviste mye trekull.
En svakt markert rund overgrodd gravrøys. Røysa er 6,9 m i diameter og inntil 0,4 m høy. Det er en tydelig fotgrøft som er bevokst med gress rundt hele grava. I midten av grava er det synlig en stor rund stein som er 0,8 m lang, i tillegg er det fordypninger etter mulige plyndringer rett sør for midten og litt nord for midten. Det ble påvist løse steiner under torva med jordbor og føtter.