Funnmaterialet består av 5 artefaktar i form av to avslag av flint, to avslag av mylonitt og eit avslag av kvartsitt. Flintavslaga var varmepåverka. Stratigrafien i dei to positive prøvestikka syna ei torvdekning på 30-40 cm. Under torva var det funnførande sandblanda gruslaget, som inneheldt noko stein. Funnførande sjikt er på mellom 5-15 cm ned i gruslaget. Begge prøvestikka vart gravd ned til berg på 52 og 83 cm djupn. Bruk av mylonitt som råstoff samt mikroflekketeknikk gjev ei generell datering til seinmesolitikum-neolitikum. Legg ein strandlinjekurvene til grunn så får ein ei datering til 5500-6000 BP (seinmesolitikum). Strandlinjedateringa samt førekomsten av mikroflekketeknikk talar då for ei plassering av lokalitetens bruksfase til siste del av seinmesolitikum.
Funnmaterialet bestod av 34 artefaktar i form av ei mikroflekke, eit flekkeliknande avslag, ein borspiss, ei blokk og 30 avslag. Råstoffsamansetjinga syner bruk av flint (1), kvarts (7), kvartsitt (2) og mylonitt (24). Stratigrafien i dei funnførande prøvestikka synte ei torvdekning på 20-45 cm. I det eine prøvestikket var torva i blanda sand. Torvlaget var i dette tilfellet funnførande. Under torva låg det funnførande laget, eit brungrått sand/gruslag. Det funnførande sjiktet hadde ein tjukkleik på 5-15 cm. Alle prøvestikka vart gravd ned til berg. Stratigrafien verka uforstyrra av nyare tids verksemd. Ut i frå råstoffsamansetjinga på lokaliteten og førekomsten av mikroflekketeknikk kan lokalitet 41 dateras på generelt grunnlag til seinmesolitikum-neolitikum. Med bakgrunn i strandlinjekurvene for området kan ein anta ei strandlinjedatering til ca 5500-6000 BP dvs. seinmesolitikum. På bakgrunn av ei samla vurdering av funnmateriale og strandlinjedatering reknas lokalitetens bruksfase å ha tilhøyrt siste del av seinmesolitikum.
Lengst i NØ: 1. Langhaug, spisstevnet og klart markert. Antydning til fotgrøft langs midtre del. Sidene bratte. Midtpartiet flatt, antydning til søkk i lengderetningen. ØSØ-enden avskåret av veien. Haugen er bevokst med bartrær, rognebusker og gress. Mål L ØNØ-VSV 35m, br 7m, h 1,5-2m. 20m SV for 1, inntil V-kant av dyrket mark, 55m N for uthus på 113/14: 2. Langhaug, spisstevnte og klart markert. Skarp rygg og bratte sider. I toppen litt SSØ for midten søkk, 4x2m. Liten grop i Ø-enden. Haugen er bevokst med gran, rogn og gress. Mål: L ØNØ-VSV 25m, br 6m, h i N 1,7m, h i S 2,3m.
Beskrivelse fra lokalitet:
R 129740 består av et enkeltminne i form av en heller. Helleren ligger i sørkanten av en stor flyttblokk. I forkant av helleren er det en 1 m bred svakt buet stein-og jordblanda voll. Trolig er det rester etter en oppmuring. Omtrent 3 m fra nord mot sørvest er det en åpning i vollen som kan ha vært inngangsparti. Det er tørt og lunt inne i helleren med god sikt nedover Langavatnet og opp mot Stølsvatnet. Et prøvestikk ble tatt inne i helleren, sørvest for vollen (jf. foto neste side). Under torven ble det i prøvestikket avdekket trekullholdig brun sand ned til 27 cm under overflatenivå. Under dette laget lå et 14 cm tykt trekullsjikt som mest trolig representerter en ildstedsaktivitet. Trekull fra dette sjiktet ble datert til overgangen førromersk jernalder/romertid (284P1). Helleren kan ha sammenheng med drifta på Balestrandstølen som ligger like vest for lokaliteten, men trolig representerer den en tidligere bruk av området. Helleren representerer den tidligste kjente bruken av Langedalen. Det er imidlertid ikke mulig å anslå om anvendelsen av helleren ble gjort i forbindelse med jakt, beite, ferdsel eller annet i denne perioden.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
S1: Heller, oppbygd voll i forkant. Omtrent 7 m lang, 4,1 m bred og 2 m høy.
Mål: 2,5 m (N-S) x 2 m (Ø-V); høyde 0,3 m. Rydningsrøys på svakt markert nord-syd gående berg. Ca 30-60 cm store stein med noe mose på. Det står yngre grantrær i røysa.
C.38261 a-b: a) Tveegget sverd av jern fra middelalderen med rett underhjalt og rund knapp av jern. Klingens l. 975 mm, grepets l. 110 mm, knappens d. 50 mm. Knappens sider er avflatet og tangen går gjennom knappen. Underhjaltet er rett, l 110 mm, br. 80 mm. Klingen har blodrand. b) Dopsko av bronse med bevarte lærrester. St. l. 87, br, 38. Dopskoen er gjennombrudt med 6 felt på hver side og er avsluttet øverst med et kors. Dette mangler på den ene siden. Sidene øverst er avsluttet med avrundete spisser, l. 10 mm. Dopskoen er avrundet nederst og grindverket har enkel, geometrisk dekor i form av rette linjer og kryssdekor. Innvendig er det lærrester fra sverdskjeden. Dopskoen satt på sverdodden. Innkommet ved fylkesarkeolog i Oppland.
Langs stranden og rett overflate ble det funnet tre avslag flint og et avslag kvarts. Et av flint avslag er del av mikroflakke med retusj i begge sider. Det ble tatt 2 prøvestikk i nærheten og en av dem var positiv med to flint avslag. Ca. 30 meter sørøst ble det tatt et annet prøvestikk som var også positiv (en mikroflekkekjernestein).