Dyrkningsflate/dyrkningslokalitet med over ett 20-talls rydningsrøyser. Blandet karakter av disse. kan være en blanding av nyeretids og eldre røyser. på toppen mot nordøst kunne en åkerrein sees i terrenget - snittet og prøve for C14 tatt ut.
Beskrivelse fra lokalitet:
Jordblanda røys omlag 11 m i diameter, omlag 1,5 m høg. Skada mot NØ, sannsynlegvis etter plyndring. Haugen er dekkt med gras og mindre lauv- og grantre. Det ser ut til at gravhaugen fyrst vart registrert 25.6.1973 av Leif Pareli og Unni Walhovd, Nr. R 8, kart: CM-066-5-3
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Jordblanda røys, omlag 11 m i diameter, ca 1,5 m høg. Skada mot NØ.
Røys, stein av varierende str. fra fotball og oppover, enkelte stein I vest trolig stedfast. nå overvokst med torv, fremstår som haug. tydelig I terrenget
Den største bua vart i gammal tid bruka som overnattingsstad for ferdafolk på veg mellom Aust - land og Vestland. Somme meiner dette er den «BISCOPS BODEN» som 1600-tals kjelder nemner i samband med visitas - reisene for Stavangerbispen, når han skulletil den austlegaste luten av distriktet sitt. Like til 1631 låg Hallingdal og Valdres under Stavanger bispedømme. Arkeologiske granskingar har synt at den største bua har vore i bruk frå mel - lomalderen av, og biskopstradisjonen kan såleis godt vera rett. Her fanst tinn - knappar, kritpipebitar, jernnaglar og mengder av hesteskosaum.