Bosetningsspor i form av 34 stolpehull (noen sikre og mange usikre), 16 kokegroper,1 ildsted, 1 grav, 1 mulig fundament stein, 35 nedgravninger og 1 rydningsrøys. Lokaliteten ligger hovedsaklig i dyrket mark på jordet sør for kirken, men omfatter også en del av tunet på prestegården og et gammelt hageanlegg. Den har et areal på ca 27 daa og strekker seg fra søndre side av Vestvollveien nedenfor kirken og 230 meter mot sør og fra Vestvollveien i øst og ca 150 meter vestover mot ravinen. Strukturene er spredt over hele lokaliteten, men med en konsentrasjon av ¿fine¿ stolpehull og et ildsted lengst i nord, nærmest kirken. De fleste mulige stolpehullene ligger sentralt på området, men med noen unntak. Kokegropene er ikke konsentrert på et spesielt område uten er jevnt spredt over hele området. Undergrunnen er skiftende og den forandrer seg litt frem og tilbake mellom ulike typer av undergrunn på korte avstand. Det er også lommer av leire eller silt på steder hvor det er mest sand. Fargene på sandundergrunnen skifter mellom gul, oransje og rød. I nord, hvor konsentrasjonen av fine stolpehull ligger, består undergrunnen av grov, guloransje sand med mye stein og grus. Resten av området skifter mellom hele spektret fra grov sand med stein og grus til fin sand med litt stein og videre til steinfri silt til kompakt grå leire. Den grå kompakte leiren ligger hovedsaklig i de sørøstre og de vestre delene av området. Et gjennomgående trekk er at de fleste funnene ligger i de deler av området der hvor undergrunnen består av sand. Færre ligger der hvor det er silt og bare noen få i den kompakte, grå leiren. Matjordlaget er 20-30 cm dypt. Det er mange moderne grøfter i området. Det råder en del usikkerhet kring noen av strukturene. Da det er en del stein av stor størrelse i mange deler av området er det risk for at en del av nedgravningene og de mulige stolpehullene er steinopptrekk. De fleste strukturene som ligger i det gamle hageanlegget til prestegården råder det usikkerhet kring. Det har blitt vurdert som hensiktsmessig å heller ta med de strukturene som det rådet usikkerhet kring fordi det er så mange sikre strukturer i tillegg. På grunn av tidspress ble det ikke gjennomført så mange snittinger av usikre strukturer.
Bosetningsspor i form av 28 stolpehull, 8 kokegroper, 1 ildsted, 2 dyrkningslag, 23 nedgravninger og en steinmur. Området ligger hovedsaklig i dyrket mark og er en del av et større jorde som strekker seg lenger sør og vest enn vad planområdet omfatter. Planområdet omfatter også en del av tunet på prestegården. De fire korte sjaktene i øst ligger i et område som tidligere er blitt brukt som hestehager. Matjorden i dette området er hardpakket og tråkket ned i undergrunnen på mange steder. Matjordlaget er ca 30-40 cm dypt. I den søndre sjakten nærmest låven, foran inngangen til låven er det en del moderne forstyrrelser i grunnen. Matjordlaget er iblandet forskjellige masser som grov sand og en del leire og strekker seg 60 cm ned, hvor et dyrkningslag begynner. Dette strekker seg ca 20 cm ned til undergrunnen som her består av grågul, sandholdig leire. I sør i hestehagen består undergrunnen av grågul, fin sand med mye jernutfelling. I nord og sentralt på området er undergrunnen mer leirholdig og har en gråere nyanse. Det er en del udefinerbare kullflekker i området. Dette gjelder også i de to neste sjaktene som kommer utenfor hestehagen. Flere av disse kullflekkene er tatt med som strukturer. Årsaken til dette er at en av dem (F48) først ble avskrevet som natur men etter regn ble det funnet flint i og inntil denne strukturen. Resten av sjaktene ligger i dyrket mark hvor matjordlaget er 20-30 cm dypt. Undergrunnen i dette området består av sand i en uendelig mengde av forskjellige fargenyanser som eksempelvis gul, gulbrun og rødbrun sand. Det er innslag av silt på noen steder. Det er også grus og småstein på noen plasser i området. Sjaktene er 3-3,5 meter brede med ca 6 meters mellomrom. Flere moderne grøfter går gjennom området og det er mange plogspor som har gått ett stykke ned i undergrunnen og ødelagt deler av strukturer.
Bosetningsspor i form av 45 stolpehull, 14 kokegroper, 1 grav, 9 øvrige bosetningsspor, 1 steinkonstruksjon, 10 mulige fundamentsteiner, 1(2)grøft, 1 fallosstein og 1 slipstein. Lokaliteten ligger hovedsaklig på jordet mellom Skedsmovollen ungdomsskole og Skedsmo kirke og dekker at areal på ca 12,5 daa. Den omfatter også parkområdet mellom jordet og kirken og et lite hageanlegg og skogskratt i nord. Lokaliteten avgrenses av Vestvollveien i sør og Gjoleidveien i øst. Ca 20 meter nordvest for lokaliteten ligger to registrerte gravhauger (R12735). Undergrunnen er steinfri og består til stor del av fin sand i forskjellige fargenyanser. Nesten alle strukturer ligger i denne undergrunnen. Skiftninger i farge i sanden og lommer av hvit silt i forskjellige former gjorde det til tider vanskelig å avgjøre vad som var natur og ikke. Det er et lite område i sør hvor undergrunnen er grå leire. Her er det bare noen få strukturer. Matjordlaget er 20-50 cm dypt. Noen av strukturene er usikre da de ligner på andre strukturer som det ble funnet moderne material i.
Nausttufta ligg ca 2-3 m.o.h. De indre måla er 3,5 x 9 meter.Ytre mål: 10,3 x 6,4 (øverst) og 7,7 (nederst) meter. Åpningen på nausttufta er ned mot hamna mot sør-søraust. Nausttufta er svært synlig i terrenget. Det ble også registrert to små "tvillingtufter" noe lenger V for nausttufta. Disse er trolig moderne.
Oval røys orientert NV-SØ. Klart markert, tydelig i terrenget. Oppbygd av liten, middels og stor bruddstein. Stor blokk i S-delen. Avflatet. Synes urørt. Bevokst med lyng og mose. Liten gran i midtpartiet. L 7m, br 4,5m, h 0,2-0,5m.
Det ble gjort funn i matjorden og i kullholdig sort løsmasse under matjorden. Nord på flaten og i prøvestikket i bakken ble det observert et torvlag over dette sorte laget i prøvestikkene, hvilket betyr at laget ligger urørt av pløying i nord. Vi antar at disse sorte massene er bevarte kulturlag fra tidligere aktivitet. Matjorden som ligger over kulturlaget er tettpakket av strandstein mens selve kulturlaget inneholder mer kantete og mindre vannrullet stein. Dette kan bety at lokaliteten har blitt transgredert av en strandvoll som en følge av havstigningen i 8500-8000 BP. Strandsteinslaget er tykt og finnes også på nedsiden av knekken, i toppen av ASV 3. Dette ville i så fall være oppsiktsvekkende ettersom bevaringen av slike lokaliteter krever spesielle forhold (med tanke på bølgebryting, strøm, helning, bunnforhold), og er svært sjeldne. En annen tolkning er at lokaliteten er yngre enn dette og at massene som ligger over er en åkerrein som har blitt liggende over boplassen som følge av pløying over lang tid. I nord (ASV 2 og 3) ble det funnet et torvlag mellom matjorden og kulturlaget. Dette betyr at kulturlaget under er upåvirket av pløyingen. Lengre sør finnes ikke denne torvhinnen, og vi må anta at toppen av kulturlaget er pløyd opp.
De fleste funnene ble gjort i matjorden, som betyr at mye av lokaliteten er blitt omrotet som følge av pløying. Det ble imidlertid funnet et opptil 10cm tykk, mørkere og kullholdig masse med funn i to prøvestikk (ASV og KO2) med funn (KO2 og muligens ASV1) under matjorden. Dette kan være eldre dyrkinglag eller kulturlag. I ASV1 var det også noe kull i et lag under dette som også var funnførende. Avgrensing av lokaliteten er vanskelig, ettersom det er gjort funn i matjorden på hele jordet. Bevarte lommer av kulturlag eller gammelt pløyelag ble funnet i øvre halvdel av flaten, og finnes sannsynligvis i flere lommer over aksen mellom ASV3 og ASV4. Funnmengden i ASV1 peker også mot en konsentrasjon i overkant. Det er berg under matjorden SØ på jordet og mot vest nederst i bakken er det silt og leire under matjorden. På disse kantene av jordet er det dermed lite å hente utover eventuelle funn i matjorden.