Diameter: 17m. Høyde: 1,7m. Type: Rundhaug. Attributter: Fotgrøft. gravhaug med slak profil i ytterkant av dyrkamark. delvis utrast mot brink i SV. dyrkes tett mot NØ. fotgrøft synlig mot S.
Del av langrøys. Middels markert, men lite synlig (tydeligst i SSV). Orientert NNØ-SSV l. 12 m b. 7 m h. ca. 0,7 m. Mosegrodd, furu og bjørk. Forsvinner inn på bnr. 1 der den bortsett fra en meter på dette brukets side av gjerdet er dyrket bort. Bygd av stein på ca. 0,5 m i diameter. I NNØ-enden, N-hjørne og NNV-hjørnet er det veltet større steiner inn mot røysa.
Et mindre jorde, som ligger mellom Gamle Trondhjemsvei og trasé for Dovrebanen, ble undersøkt ved maskinell sjakting. Det ble lagt flere nord-sydgående sjakter, hvor den vestre sjakten påviste et eldre dyrkningslag. I forbindelse med sjaktingen, er det registrert en moderne rydningsrøys som ligger på en bergknaus som ligger midt på dyrkningsflaten Terrenget ved lokaliteten heller lett vest, og undergrunnen består av grovkornet brun sand med innslag av forholdsvis stor stein. Dyrkningslaget ble funnet i et område hvor matjordslaget er meget tykt, og som trolig har blitt dannet i flere faser. Gjennom årelang dyrkning akkumuleres ofte tykke matjordslag i nedkant av skrånende innmark. Trolig er Lilleløkken en del av den tidligere sammenhengende innmarken ved Ulvin-gårdene, som senere har blitt brutt av Gamle Trondhjemsvei. Resultatet fra kullprøven viste at dyrkningslaget kan dateres til 1210 til 1290 e. Kr (740 til 660 BP).
Steinalderboplass påvist gjennom prøvestikking. Tilsammen ble det funnet 10 gjenstander i tre av fem gravde prøvestikk. De fleste funnene er avslag av flint, imidlertid kan en bestemmes som en flekke. Området avgrenses av bergrygger i sør og nord, og av hellende terreng i nordvest og sørøst.
I S-delen av den lille åsryggen, nesten ytterst på S-brinken av bratthenget ned mot sjøen: Rund steinlegning, klart markert og forholdsvis lett synlig. Markert med en ca 1,5m br pakning av stein i 1-2 lag. Steinenes tvm opp til 0,6m lagt oppå det flate berget. Virker urørt, det er mulig at is/snø har flyttet litt på noen få steiner i ytterkant. Det indre steinfritt. Det nakne berget sees under lav og røsslyng. Steinene lav-, mose- og røsslyngbevokst. D ca 5m, h ca 0,2-0,4m. Vel 2m N for steinlegningen finnes 4 korslagte bruddstein lagt oppå berget. Tvm ca 0,75m, h ca 0,35m. Ellers endel forvitret stein i området. Opplyst av Ove Hagen, Tronstad, 35/3.
I forbindelse med det planlagte tunnelinnløpet i den nordre del av innmarken på Ulvin søndre, ble det berørte området undersøkt ved maskinell sjakting. Sjaktingen avdekte en rydningsrøys, samt en steinfylt struktur med uviss funksjon. Terrenget ved lokaliteten heller lett vest, og undergrunnen består av grovkornet grå sand med innslag av forholdsvis stor stein. Strukturen ble C14-datert til middelalder. I den tredje sjakten fra E6, er det registrert en steinfylt struktur. For å avklare strukturens funksjon, ble strukturen snittet med gravemaskin (se bilde under). Profilen viser en dyp struktur som inneholder hodestore steiner som strekker seg nedover i undergrunnen. Sjakten som ble lagt i øst-vestgående retning, påviste strukturens avgrensning i vest. Det ble også lagt en sjakt 5 meter øst for F1 for å undersøke en eventuell fortsettelse av strukturen. Det var imidlertid ikke mulig å se spor av strukturen her. Strukturen har en tydelig avgrensning i nord og sør. Massene består av steinholdig leirblandet humus som er tydelig preget av kull. Det ble tatt ut kullprøve fra det nederste kullholdige laget i profilen. Kullprøven ga datering til perioden fra 1160 til 1270 e. Kr (kalibrert 800 til 680 BP). Det er mulig å tolke strukturen som en brønn, da det var relativt mye vann som piplet opp fra steinene. Likevel kan det ikke utelukkes at steinsamlingen kan være naturlig dannet. Mål: 9 meter bred
Steinbu. Bua som er orientert Ø-V, er inngraven i bakken med inngangen i den austre gavlveggen, der opningen er bygd noko S for midten på veggen. Bua er bygd av skifrige heller og ho er noko samanrasa. Langveggene og austre gavlveggen er kring 90 cm høge. Innvendig er bua kring 2,20 m x 2,40 m. Eld-¬ staden ligg i det nordaustre hjørnet. I den søre langveggen er det bygt tre hyller og i den nordre ei hylle. Den austre gavlveggen med inngangen er styrkt med ein kring 1,75 m lang oppmura gang som fører inn til sjølve døropningen. Veggene i denne gangen er no rasa mot einannan.
Funn av ei klinknagle og ei stor flintflis, trulig eldslagingsflint eller børseflint. Prøvestikket der flintflisa vart funne vart utvida. Under 10 cm torv vart eit 30 cm langt og 2-2,5 cm tjukt trekollag påvist. Begge gjenstandane vart funne 5-8 cm under overflata.