Helleristning på løs blokk. Konturhogd med tydelig spor. Dateres til Yngre steinalder ut fra typologi og høyde over havet.
Ristningene (2 bjørner) befinner seg på ei flytt-blokk. Blokka er orientert S-N og måler 2x1,8 m. Den skråner mot Ø. Høyden er 0,5 m.
På den flate delen av blokka er det 1 tydelig bjørnefigur med livslinje, og har en lengde 84 x bredde 44 cm. Der er en ubestemt (bjørn?) dyrefigur som befinner seg under halsen på bjørnefiguren. Bjørnefiguren er orientert på tvers av lengderetningen på blokka, og huggesporene er svært breie og dype. Bredde er over 3 cm på det breieste.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Steinblokk med to hugde figurer, en bjørn og en usikker (mulig bjørn).
2021: Tidligere geometriløs. Koordinatene plasserer steinen 200 m N for husene og 200 m V for flomål (i motsetning til 100 m S for husene og 50 m V for flomål). Det står imidlertid under ID 18987 at den ligger 10 m nedenfor og Ø for tuft 10, så er trolig i omegn. Registrant som vet plassering har bidratt med nøyaktig plassering. Korrekt orientering skal være ca. 100 m N for våningshuset og ca. 250 m V for flomålet. 22 meter over havet.
Hule. Den har åpning både i NNV og i S, der den nordligste åpningen er størst. Den sørlige åpningen er ca 1 kvadratmeter stor, men virker delvis gjenmurt. Inngangen i NNV er ca 2 m høy i VSV, mens den skrår ned til bakken i ØNØ. Hulens lengderetning er orientert NNV - SSØ. Hulen smalner til både i høyden og bredden jo lenger inn en kommer, slik at største høyde i hulebunnen er ca 1,2 m. Innerst i hulen finnes nedrast stein, hvorav en større blokk (ca 1,6 m l x 0,5 m b og 20 cm tykk) ser ut til å ha blitt flyttet slik at den kan tjene en praktisk funksjon som bord el.l. I dag fungerer hulen som sauely, og den indre, trange delen av hulen er sprerret med oppmurt stein. Ett prøvestikk ble gravd inni hulen, i dette ble det påvist et ca 13 cm tykt kulturlag. 1 keramikkbit og 1 keramikkflis ble funnet ca 15 cm dypt i stikket. Det ble også gravd et prøvestikk utenfor hulen, i en voll. I dette ble det funnet et 32 cm tykt kulturlag. Forhistorisk keramikk ble funnet ved ca 23-42 cm dybde, tilsammen ble det funnet 5 keramikkskår, deriblandt 2 randskår.
Beskrivelse fra lokalitet:
Kleberbrotet er 2-3 m høgt, ca. 62 m langt og 24-30 m breitt. Knausen er litt oppstykka og delvis overgrodd med mose, lyng og fjellbjørk. I S går den i eitt med terrenget medan det i V og N er markerte hamrar. Kleberen er hard og lite lagdelt. Det er merke etter uttak av gryter 4 stader på sidene av knausen, 3 langs V-veggen og 1 i NA. Verksemda har føregått på overflata, men enkelte stader er knausen litt innhogga. Uttak må og ha føregått under dagens markoverflate. Uttaka syner seg hovudsaklig i form av jamne forsenkingar 30-60 cm vide, opptil 20 cm djupe. På knausen er det i dag merke etter ca. 85 uttak. 5 bolleforma gryteemne står att i veggen. Tjønneland har tidligare sett produksjonsavfall særlig langs V-veggen. Verken avfall eller avfallshaugar var synlige p.g.a. vegetasjonen.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Det er fire brotstader på kleberknausen. På det SV hjørnet har eit 10x2 m stort område vorte utnytta. Her er merke etter ca. 30 uttak derav ei påbyrja gryte. Enkelte stader står forsenkingane tett. Midt på V sida (langsida) er eit 3,2x2,7 m stort område utnytta. Det er merke etter ca. 10 uttak. I det NV-hjørnet er eit 9x2 m stort område utnytta. Det er merke etter 10 uttak derav 2 gryteemne. I det NA-hjørnet har eit område på 10x1,2 m vorte utnytta. Det er merke etter ca. 30 uttak derav 2 gryteemne. Bolleforma kar av kleber er kjent nytta i vikingtid og mellomalder. Verksemda er derfor mest trulig knytt til denne perioden. Eit minehol i det SV-hjørnet tyder likevel på noko nyare aktivitet.
Beskrivelse fra lokalitet:
Steinalderboplass funnet ved sjakting med gravemaskin. I sjakt 1, 2 , 3 og 5 ble det påvist kulturlag og en mengde flintgjenstander. Kulturlaget består av mørkt brunt til svart humusholdig sandlag. Totalt ble det funnet 260 artefakter. Det meste av dette er i flint, men det ble også funnet artefakter i kvarts, bergkrystall, bergart (mulig grønnstein) og rhyolitt/mylnolitt. Blant funnene er det flest avslag/biter av ulike slag, men i materialet er det også flere diagnosiske artefakter. Blandt annet ble det funnet en rettegget meisel i bergart, en tangespiss av A-typen, en tverrpil, mikroflekkekjerne og en god del mikroflekker. De fleste funnene ble gjort i kulturlaget og kan knyttes til den nordlige delen av boplassområdet, særlig i sjaktene 1 og 2. Det ble også gravd flere prøvesruter i sjaktene, dette for å få en oversikt over kulturlagets tykkelse, samt den vertikale og horisontale funnspredningen. Trekullprøve tatt fra prøverute 1 i sjakt 1 er sendt inn til datering ved NTNU. Resultatet av denne er beskrevet under enkeltminne. Ut fra funnmaterialet og høyden over havet kan boplassen trolig dateres til overgangen eldre- og yngre steinalder (SM/TN). Ut fra funnspredningen kulturlaget er det sannsynlig å anslå at boplassområdet er minst 70 m langt i retning N-S og rundt 20 m bredt i retning Ø-V , tilsammen ca 1400 kvm. Det er imidlertid viktig å understreke at boplassen kan strekke seg lenger vestover, særlig i den nordlige delen. Det er også mulig at den strekker seg videre i sørvestlig retning.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Trekullprøve tatt fra sjakt 1, PR1, lag 3 daterer området til overgangen yngre steinalder - eldre bronsealder. Gjenstandene som ble funnet innenfor boplassen kan imidlertid dateres til slutten av eldre steinalder/tidlig yngre steinalder. En forklaring på denne forskjellen kan være at boplassen rommer en lengre bosetningsfase (dvs. hele yngre steinalder) enn det som er fanget opp gjennom gjenstandsmaterialet fra registreringene. En annen mulighet er at det daterte laget skriver seg fra yngre aktivitet i området ¿ sannsynligvis dyrkning ¿ og at funn fra boplassene er blitt inkorporert i dette dyrkningslaget.
Nedre del av lokaliteten (mot øst), er tidligere registrert i forbindelse med HAvn og Handelprosjektet i 1997. Det ble da funnet flint i to prøvestikk, samt moderne innslag som tegn.
Hustuft, rektangulær form, orientert N/NØ - S/SV. Tufta er klart markert og godt synlig i terrenget. Den er ca 7 m lang i retning N-S og 3 m bred innvendig. Inngangen, som er 1,3 m bred, er i den nordre kortveggen. Tufta er skåret inn i bakken i vest og delvis i sør. I øst er det en relativt tydelig voll, særlig ved inngangen. Langs østveggen er det også flere synlige steiner. Det samme er det i vestre kant av inngangen. Tufta ligger på en flate som er avskåret av en bekk mot sør og øst. Terrenget skrår slakt nedover mot øst. Like vest for tufta skrår terrenget relativt bratt oppover mot et høydedrag. Om lag 6 m NØ for tufta går det en gammel gårdsvei i Ø/SØ-lig retning og like nord for veien er det et steingjerde som har samme retning.
Steinalderboplass påvist gjennom prøvestikking. I to prøvestikk (PS6 og PS7) ble det påvist flint. Av de tre bitene i PS6 ser minst ett (avslag) ut til å være tildannet av menneske. Samtlige biter i dette prøvestikket er brent/varmepåvirket, noe som kan skyldes at disse har ligget i eller tett ved et ildsted. To av bitene i PS6 er også patinert/vannrullet, noe som trolig skyldes at disse ble funnet relativt høyt i jordmassene. I PS7 ble det funnet en flintknoll, denne ser ikke ut til å være brukt/tildannet. At den ligger i kort avstand (6m) til funnene i PS6 indikerer imidlerid at knollen skal knyttes til en boplass og at den er brakt dit som råstoff til redskapsproduksjon. Prøvesikkene ble gravd på en gresskledd flate som er avgrenset av berg mot sør og delvis mot øst. Mot nord er det også enkelte bergknauser som danner en avsats til det mer fuktige området nord for flaten. Flaten ligger ca 12 moh. Ut fra avstanden mellom prøvestikkene og topografien i området er boplassen anslått til å være ca 100 kvm stor. Flinten ble funnet relativt høyt i de humusholdige jordmassene, sammen med bl.a.glass og porselen. Dette indikerer at disse lagene er noe omrotet av moderne aktivitet.
Steinalderboplass påvist gjennom prøvestikking. Totalt ble det funnet 10 artefakter i flint og kvarts i fire av ni gravde prøvestikk. I PS1 ble det funnet et midtfragment av mikroflekke, et mikroavslag og to biter i flint. I PS5 ble det funnet to biter i flint og en bit i kvarts. I PS6 ble det funnet et mikroavslag og et fragment av mikroflekke (distalende). I PS7 ble det funnet et kjernefragment i kvarts. Funnene gir ingen presis datering av boplassen. Mikroflekkene indikerer likevel at boplassen kan være fra slutten av eldre steinalder (SM). Høyden over havet (ca 19moh) kan også støtte en slik datering. Boplassen er naturlig avgrenset av et lavt berg mot sør, mens den er avgrenset av negative prøvestikk i de andre retningene. De fleste funnene låg i minerogene masser under matjorda, noe som kan tyde på at boplassen ikke er så veldig forstyrret selv om den ligger i dyrka mark.
Med forbehold om at stedet var forholdsvis mye overgrodd på registreringstidspunktet er en mulig tolkning at det er rester etter en hustuft. Sti over til Undsetgrenda på stedet. I følge tidligere grunneier Gert Grindflek skal Arne Skjølsvold ha tolket lokaliteten som en gravrøys.