Rundrøys, klart markert. Bygd av små og middels store stein. Til dels sterkt overtorvet og virker derfor jordblandet. I midten kammer, orientert N-S. Av dette er S-enden åpnet i en lengde av ca 0,75m, br 0,7m. Sidene består av reiste heller. Kammerets N-del overdekt av dekkhelle, lengde Ø-V ca 1m, t ca 0,2m. Under denne går kammeret N-over og blir dypere. Nøyaktig mål vanskelig å oppgi. her dessuten svært overgrodd. Mindre nedgravning N for kammeret. Røysa er bevokst med gress og lyng. D ca 9m, h ca 1m. Utgravinga skjedde i 1822, og det ble da funnet ei 2,5 m lang hellekiste. I denne ble det funnet et par leirkar, en treledda fingerring av gull, ei lita rød perle og noen jernstykker, bl.a. deler av et sverd. Funnet er kommet bort, men det kan stamme fra eldre jernalder.
Beskrivelse fra lokalitet:
Sjakta er orientert mot N-S og er 1,9 m lang. Totalt 9 stratigrafiske lag let seg utskilje: L1, torv. L2, mørk gråbrun jord spetta med trekolbitar og forvitra stein. L3 er eit brunt lag omrota av jordfresar. Trulig same lag som L2. L4 er eit tynt mørkt lag med høgt trekolinnhald. L5 er eit lyst brunt jordlag spetta med trekol og kan vere eit mulig rydningslag. L5 er C14 datert til 1740-1470 BC (e. bronsealder). L6 er eit mørkebrunt feitt og trekolhaldig lag, tolka som eit mulig rydningslag. L6 er C14 datert til 1745-1525 BC (e. bronsealder). L7 og 8 er raudgult og brungule sterile lag. L8 er noko lysare i farge enn L7. L9 er eit gråbrunt lag over fylittberg. Funn av litt trekol.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Mulige rydningslag påvist.
Steinalderlokalitet påvist gjennom prøvestikking. Boplassen ligger på en flate mellom to bergknauser. På denne flaten ble det gravd 6 prøvestikk. Tilsammen ble det funnet 12 biter slått flint, blant annet flere mikroflekker. NV og SØ er lokaliteten klart avgrenset av bergknauser. I NØ avgrenses lokalitene av grøft mot dyrka mark, og i SV av negativt prøvestikk.
Beskrivelse fra lokalitet:
Funn av kanoner og keramikkrester
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Funn av to stk kanoner. De ligger nesten oppå hverandre. Lengde ca 262 cm. Diverse småfragmenter av keramikk.
Rundrøys, noe uklart markert, men godt synlig i terrenget. Bygd av middels stor rullestein og bruddstein. Svært omrotet. I SØ-delen "sekundær" rundrøys/varde. I denne "sekundære" røysa et krater, d ca 2m, dybde ca 0,5m. D ca 5m, h ca 1m. Umiddelbart NØ for "sekundærrøysa" en helle, l NØ-SV ca 2m, br ca 0,4m, t ca 0,2m. N for "sekundærrøysa" er det en NNV-SSØ-gående sjakt. L ca 4m, dybde ca 0,5m, br 1m. Selve røysa ellers er nokså avflatet og utoverkastet. Mye stein utover fjellet i V. Lite bevoksning, særlig på "sekundærrøysa". Noe mose og gress langs kanten, litt eikekratt. D ca 12m, h ca 1,5m.
Steinalderlokalitetet. I et prøvestikk ble det funnet et flintavslag. Prøvestikket ble tatt rett vest for en bergknaus. Lokaliteten ligger i nordøstre ytterkant av en stor flate omgitt av bergknauser. Flaten fortsetter mot V og S. I NV og N er det fallende terreng, det er dermed en naturlig avgrensing av lokaliteten mot Ø og N. Mot V og S må den imdlertid avgrenses nærmere med prøvestikk. Omlag 25 m SSV for det positive prøvestikket ble det påvist et kulllag i to prøvestikk. Det ble ikke gjort funn av flint i disse prøvestikkene.
Fem stratigrafiske lag let seg utskilje: L1 er torv. L2 er eit brunt og feitt matjordlag, som vert meir kompakt dess djupare ein kjem. Trekol førekjem i heile laget, men tettare mot botnen. L2 er mellom 40-110 cm tjukt og C14 datert til 975-1035 AD (vikingtid - tidlig mellomalder). Nedre del av L2 er tolka som eit mulig dyrkingslag. L3 er eit mørkt, feitt, seigt og kompakt lag som inneheld mykje sot. L3 er C14 datert til 1510-1410 BC (e. bronsealder). L3 er tolka som eit mulig ryddingslag. L4 er brungrått med trekolbitar. L4 er C14 datert til 2020-1885 BC (seinneolitikum). L4 kan representere eit eldre ryddingslag, noko som inneber at L3 er ei sekundær rydding. L5 er eit gulbrunt sterilt lag over fylittberg.
Fem stratigrafiske lag let seg utskilje: L1 er torv. L2 er eit brunt, feitt og trekolhaldig lag som er C14 datert til 1000-1035 AD (vikingtid-tidlig mellomalder). L2 er 40 cm tjukt. L3 er eit svart, 10-20 cm tjukt jordlag spetta med trekol. L3 er C14 datert til 1120-920 BC som svarar til overgangen mellom eldre-yngre bronsealder. L4 er ei gråbrun linse med usikkert lagskilje mot L3. L5 er eit raudt, gult ¿ brunt sterilt lag over fylitt berg. L3 er tolka som eit ryddingslag, men tjukkleiken talar for samtidig dyrking.