Beskrivelse fra lokalitet:
Sjakt 8 er 2,9 m lang og ligg orientert mot A-V. Fire stratigrafiske lag let seg utskilje: L1 er torv. L2 er eit mørkebrunt, feitt trekolhaldig lag C14 datert til 1975-1745 BC (seinneolitikum-e. bronsealder). L2 vert tolka som eit dyrkingslag, men innhald av stein kan bety at L2 også kan vere eit ryddingslag. L3 er eit mørkebrunt, feitt, trekolhaldig jordlag med eit tidvis uklart skilje mot L4. L3 er C14 datert til 2020-1775 BC som svarar til seinneolitikum. L4 er gulbrun steril jord over fylittberg.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Dateringa viser til den eldste dateringa.
Den austlege delen av buplassen er oppgreven/forstyrra. Kulturlaget er blanda med matjord og lagt utover sentrale delar av buplassen. I vegtraseen er buplassen heilt øydelagt, det er greve ned til berg. Den delen som ligg utanfor vegen er for det meste intakt, men funnførande masse er lagt oppå torva/grasbakken. Prøvestikka viste følgjande stratigrafi: PS 1: 0-10 cm: grastorv, 10- 35 cm: torv, 35-43/45 cm: grus og småstein (funnførande) som ligg rett på skråande berg. PS 2: 0-10 cm grastorv, 10-35 cm: steinete, kolhaldig gruslag, funnførande. Berg. PS 3: 0-5 cm: grastorv, 5-25 cm: trekol blanda med matjord, 25-45 cm: torv, 45-70 cm: kompakt gråbrunt stein/gruslag, øvre del er funnførande. Berg. PS 4: 0-10 cm påførte massar, 10-30 cm mørk brun torvhaldig matjord, 30- 45/50 cm: trekolhaldig sand/gruslag, funnførande. Berg. PS 5: 0-10 cm: omrota masse (funnførande). 10-30 cm: funnførande gråbrunt sand/gruslag. Berg. PS 6: 0-5 cm: omrota masse, 5-35 cm: brun torv, 35- 65 cm: mørk grå til gråbrun sand/gruslag, 65-75 cm: grov sand. PS 7: 90 cm torv rett på berg (funntomt). PS 8: omrota masser ned til botn (stein/ helle) 65 cm. I delen av lokaliteten som er intakt, er det eit funnførande 15-25 cm tjukt grus/sandlag. I prøvestikka vart det funne totalt 54 funn, råstoffa varierer mellom flint, rhyolitt, kvarts, bergart og mylonitt. Rhyolitt tyder på bruk av lokaliteten i tidligneolitikum. Det kan ikkje utelukkast at lokaliteten har fleire bruskfasar, bipolar teknikk kan indikere bruk også i sein mesolitikum. Det er og plukka ei rekkje funn i jordhaugar som kjem frå den øydelagde delen av lokaliteten. Tilsaman er det plukka opp 185 funn, lausfunna støttar opp under bruk av lokaliteten i seinmesomlitikum/tidligneolitikum. Ein del av funna er vassrulla eller patinert.
Regnr. 466 - Beskrivelsen gjelder registrering 466 og 469. Det ble i alt tatt 6 prøvestikk i en omkrets av 6 meter. To av disse ble tatt på en liten hylle ved stukanten og inneholdt brent bein. To prøvestikk rett øst for disse inneholdt skjørbrent stein, men ingen littisk teknologi ble dokumentert. Beinfragmenter ble funnet 10-15 cm. ned i jordsmonnet.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lokaliteten er ikke avgrenset. Boplassen ble påtruffet i første prøvestikk. Jordsmonnet er fin sand / silt. Materiell kultur ble påvist i form av avslag i flint og kvartsitt, og et kjernefragment i tektonisk bretcha. Det ble ellers påvist to fragmenter skjørbrent stein. Terassen boplassen ligger på er i realiteten en strandterasse, og det er mulighet for at lokaliteten lå ved samtidens bredd - 9 meter høyere enn dagens vannstand. Det ble også senere registrert boplasser med samme eliggenhet på terasser avsatt høyere en denne (nr. 472 + fler), og det er kanskje mulig å påvise en sekvens slik det er blitt gjort i kystområder?
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Regnr. 441 Boplassen ble påtruffet i første prøvestikk. Jordsmonnet er fin sand / silt. Materiell kultur ble påvist i form av avslag i flint og kvartsitt, og et kjernefragment i tektonisk bretcha. Det ble ellers påvist to fragmenter skjørbrent stein.
13 Fangstgroper, 3 x 5 m, uten voller. N-ligste utløper av et større fangstgropsystem tidligere registrert i Askeladden (ID 26888). Systemet løper omkring høyden med offersteinen 26888-15 (K1 LARM2009). Systemet løper på begge sider av det gamle bekkefaret og ender opp, lengst N, i kanten av ei myr med et tjern.
Fangstgrop. Godt synlig, lite markert. 5 x 3 m, ingen voll. Ligger alene på høy terrassekant over elva, Terrassen er bare 4 m bred her, og stopper 15 m SV for fangstgropa.
2020: Geometri lagt inn fra LIDAR-data.
Kontrollregistrert 2014, se Tilstand.
På toppflaten av høyeste knaus og lagt over senkninger i berget: Rundrøys. Klart markert, bygd av mellomstor - mindre rundkamp. I toppartiet grop, tvm 1m, dybde inntil 0,6m. I bunnen av dette et par helleformede bruddstein, den største 0,55 x 0,2 x 0,1m. Tyder på at røysen har inneholdt en gravkiste. Stein kastet ut til sidene utover kanten. I røysens S-halvdel lav eikebusk, mindre furu, noen einer, litt lyng. I bunnen av gropen litt mose. D 9m, i NØ 0,5m, i SV 1m.
På østsiden av elveløpet, på 40-42 meter over havet er det gjort mange løsfunn av redskaper og avslag fra tidligmesolittisk tid. Lokaliteten er aldri blitt nærmere undersøkt og er delvis ødelagt av idrettsbanen med tilhørende fasiliteter og pumpehuset, samt lokale forstyrrelser fra okkupasjonen.
2004: Øst for idrettsbanen ble det gjort funn fra tidligmesolittikum. Ved prøvestikk ble det funnet en kjerne, en skraper og en rekke avslag.
2017: I forbindelse med strømkabeltrasé og ny lysmast på N-siden av idrettsbanen, Ø for idrettsbygget, ble det gravd prøvestikk på hver side av gammel kabeltrasé N for gjerdet. Av ni prøvestikk her (50 m NØ for NØ-hjørnet på bygget) ble det funnet flekkefragmenter og avslag av chert i to av dem. Området mellom vei og idrettsplass ble da ansett for å ha for lavt potensiale og for forstyrret for undersøkelse. Det ble ikke observert funn i overflaten akkurat her.
2022: I forbindelse med melding fra Hammerfest kommune om pumpehus bygd før 2016 innenfor lokaliteten med tillatelse fra den gang Kvalsund kommune, ble det foretatt en befaring for å avklare tilstand og forstyrrelser. Pumpehuset ble bygd uten høring av tiltaket, men lovbruddet var foreldet da fylkeskommunen fikk høre om det. Det ble også dykket ned i arkivene for å prøve å avklare hvorfor lokalitetens geometri er så utstrakt i kartet (opprinnelig over 800 m langs kote 40-42, stedvis varierende opp mot 46 moh), liggende fra flaten like V for idrettsplassen Ø-over til området rett S for Innertappen, hvor terrenget faller bratt mot N-lige Slettelv. Både arkiv og muntlige opplysninger tyder på at dette ble gjort etter terreng og ikke funn, som alle ble gjort rundt og N for idrettsplassen.
Mye av grunnen er forstyrret fra ymse bygging, først og fremst idrettsbanen, men også nyere. Det virker sannsynlig at funnene fra 2004 (kjerne, skraper og avslag fra eldre steinalder) kom fra prøvestikk nettopp der pumpehuset ble bygd. Det ble gravd 10 nye prøvestikk Ø for pumpehuset i grunn som virket mer eller mindre uforstyrret, men kun to bittesmå funn av chert – et gråsvart og et hvitt – ble funnet i ett av dem. Det hvite kan være en mikrostikkel eller lignende og det gråsvarte kan være et flekkefragment. Konklusjonen må være at aktivitetsområdet her har blitt mer eller mindre ødelagt.
Under befaringen ble det også overflateregistrert i de tilsynelatende uforstyrrede områdene på hver side av den gamle tyskerveien (i dag en grøfteskjæring) N for gjerdet rundt idrettsplassen. Her ble det påvist en rekke funn av chert og noe kvarts og bergkrystall spredt utover en flate rundt 40 x 20 m på 40-41 moh fra den store steinen og V-over mot grøfta, med noen funn også V for sistnevnte, samt N-S fra gjerdet her (16 m NNØ for idrettsplassen) og litt over terrassekanten. Dette er trolig den mest velbevarte delen av den opprinnelige boplassen, selv om det også her har vært forstyrrelser i løpet av 1900-tallet, selv om det stedvis også kan være funnførende lag under torva.
Arkivet gav ytterligere opplysninger om den korte befaringen i 2017 i forbindelse med nytt lysanlegg til banen og jordkabler i den sammenheng. Det ble gravd 9 prøvestikk i hellingen N for grusveien, 10-13 m NNØ for der denne svinger 90 grader inn mot idrettsbanen, like ovenfor strømstolpen her. En kabelgrøft går videre opp mot idrettshuset, og stikkene ble tatt på hver side av denne. De to nærmest stolpen (ca. 4 m oppover grøfta) var positive og med funn av flekkefragmenter og chertavslag. De andre var negative. Det ble også gravd 10 prøvestikk på hver side av den gamle grøfta mellom ID 135071 og ID 230036-0 i forbindelse med en vannledning, men alle var negative.
Det er uvisst hvorvidt det finnes funnførende områder VNV for idrettsplassen, hvor det i dag gror belter av bjørk og smågran, men nok har vært dyrket tidligere. Simonsen skal ifølge tilveksten ha samlet opp masse avslag hvor idrettsplassen ligger, men det kan virker usannsynlig, da man kan se denne allerede på flybilder fra 1946, sammen med alle forstyrrelsene fra den tyske okkupasjonen. Her kan man også se veien ned skråninga på V-sida og fire kringvern til luftvernkanoner liggende på rekke 20-30 m foran kanten av dagens fotballbane. Det virker mest trolig at Simonsen samlet inn materialet beskrevet under Ts. 5076a-q (Ts. 5076r er tilkommet senere, innsendt av Per Fett fra Bergen via finner av dette funnet), Ts. 9360 og Ts. 9528 på terrassen mellom idrettsplassen og skråninga ned mot bebyggelsen. Tilknyttede funnbeskrivelser nevner «på strandvoldens krone (…) ovenfor det 3. og 4. hus V for skolen» (Ts. 5076) og «på terrassekanten foran idrettsplassens midderste og venstre del» (Ts. 9360). Topografien indikerer faktisk at området foran plassen har i eldre steinalder vært et nes med en grunn bukt eller tidevannsval på innsida hvor selve banen ligger, med utløp hvor bekken gikk tidligere, som strakk seg Ø-over og S-over nesten helt til høydene der.
I samme forbindelse må det nevnes at Ts. 4305, trinnøks av grønnstein, også stammer fra denne lokaliteten. Den skal ifølge kart tegnet av finner (en engelsk student G. Cooper, som arbeidet like etter krigen for "Fredsvenners hjelpetjeneste i Nord-Norge" og leverte funnet 28. november 1946 til Sverre Marstrander hos UO) være plukket opp muligens noe lenger S på terrassen, altså rett V for kortsiden av banen. Det er likevel litt uvisst nøyaktig hvor, grunnet kartets grove utforming. Øksa ble sendt videre til Tromsø musums konservator Thorleif Sjøvold samme år, som vurderte den som "antakelig av den spissnakkede typen (Gjessing: Yngre st.a. fig. 7), men vanskelig å bestemme sikkert da hele nakkepartiet mangler". Det virker naturlig å tenke at trinnøksa ID 212487-1, funnet like nedenfor, stammer fra denne boplassen opprinnelig - på den ene eller andre måten.
På bakgrunn av alle disse undersøkelsene er geometrien innskrenket til å omfatte terrassekanten like foran og rundt idrettsplassen. Intet tyder på at den fortsetter videre foran fortet. Det må antas at det har foregått en del aktivitet innenfor lokaliteten under krigen og i andre halvdel av 1900-tallet, og en del områder har blitt omveltet. Likevel finnes det trolig deler av terrassen hvor boplassen fortsatt er intakt. Det er særdeles viktig at dette ikke forstyrres ytterligere. Når det gjelder pumpehuset har byggingen av dette enten ødelagt et separat aktivitetsområde fra eldre steinalder eller fjernet Ø-lig ende av en ekstensiv boplass som fortsetter helt til V-kanten av terrassen, stedvis avbrutt av nyere forstyrrelser.