Beskrivelse fra lokalitet:
Gammetuft og ei mulig samisk grav markert med inskripsjonen "Aares 1865" og et kors på ei furu. Informanter mener det er ei grav her.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Gammetuft(er) og ei mulig samisk grav.
Mollfjæra R6. Område med 51 enkeltminner. De registrerte hustuftene kan i hovedsak beskrives som variasjoner over to typer: A - Tilnærma rund, nedgravd, 2 meter i diameter, 0,25 meter dyp, lyngbevokst. B - en litt større oval/rektangulær type. Mange av tuftene er meget svake forsenkninger som må forstås ut fra sammenheng og plassering med andre mer markerte tufter. Noen er likevel usikre. Gropene kan også beskrives gjennom to hovedtyper: A - Oval og B - Rund. Gropene er også mer eller mindre tydelige, noen usikre.
De nederste og østligste hustuftene kan være identiske med noen av de registrert av Andreassen/Mydske (F1 - F14). Det blei imidlertid ikke registrert tufter under 15 meters-koten, dvs. den mest markerte strandterrassen over de store strandvolltuftene (lokalitet 1, F15-F29).
2023: Lokaliteten refererer kun til Svestads befaring i 2004. For å skille disse mindre, gropaktige tuftene fra LNG-befaringen i 1984 som tok for seg de større nede mellom 10 og 15 moh, er sistnevnte utskilt i egen lokalitet. Tuftenes enkeltminnegeometri forsøkt lagt inn fra punktskymodell. De store, samt gropene, nederst er greie å påvise og kan tillegges LNG-befaringens F15-32. Tuftene fra samme befaring kalt F1-14 er verre å identifisere sikkert i modellen, selv om mange av anomaliene trolig kan tillegges dem. Det at det er gravd en bred grøft tvers gjennom lokaliteten mellom 1984 og 2004 gjør selvsagt at noen kan ha blitt fjernet/ødelagt. Øverst er grøfta 2 m bred, men nederst er selve grøfta opptil 3,5-4 m bred, i tillegg til at massen er kastet opp i voll langs Ø-sida. Det er også åpenbart fra flyfoto at den ble gravd i sin tid helt til fjæra, men fylt igjen nedenfor 10 moh. Mange av tuftene over 20 moh markert hos Svestad (2004) er vanskelig å verifisere i punktskyen. Det virker imidlertid usannsynlig at alle tuftene er fra eldre steinalder, og noen er sannsynligvis groper av annen art (lagring, urgrav, natur etc.).
Enkeltminnene fra nr. 1 og oppover oppdatert med beskrivelse og referanse til LNG-befaringa hvor mulig. De fleste av beskrivelsene er åpenbart kopiert direkte fra ID 135150 ("Relativt godt markert, tilnærma rund, nedgravd hustuft, 2 m i diameter, 0,25 djup"), som ble brukt som mal i rapporten. Dette betyr derfor at opplysningene er altfor generelle til å faktisk referere til strukturen i de fleste tilfeller og dette er fjernet fra beskrivelsene. Følgende nr. kunne ikke identifiseres i punktskyen: 21, 23, 29-31, 36, 38-39, 41-42 og 48-51. De øvrige må definitivt kontrolleres i felt.
Område med 21 hustufter, to graver og flere groper (/graver?). Hustuftene er av steinaldertype, nedgravde og mer eller mindre markerte, rektangulære, fra 7 x 6 m til 4 x 3 m og inntil 0,5 m dype. De fleste er orientert tilnærma N-S. Noen av tuftene er usikre. Den nederste delen av feltet virker avtorva. Her ligger den gamle hellestranda synlig i dagen.
Gravene er ovale ca. 4 x 3 m N-S med søkk i midten og inntil 0,5 m høy steinvoll rundt. Gravene ligger med 2,5 m mellomrom i den nordligste delen av feltet og virker yngre enn hustuftene. Muligens også etablert sekundært i hustufter. Samisk jernalder/ mellomalder? Gropene er av varierende størrelse.
Ei rund stor grop ligger nede ved sjøen, ca. 4 m i diameter og ca. 1,2 m dyp (mulig hustuft). Øverst og i bakkant av feltet ligger flere mindre ovale-rektangulære groper. Noen kan være etablert sekundært i hustufter, og noen kan være graver.
2023: Lokalitet omgjort til å inkludere flere enkeltminner og deres geometri lagt inn fra punktsky. Uvisst om alle er tufter eller om det kan identifiseres hele 21 stk. De mindre er trolig nevnte groper/graver, og sistnevnte grop tydelig helt nederst. Det "avtorvede" området ser i punktskyen ut til å være rest av geologisk utglidning, med antydning til oppsamling rundt den store gropa nederst, samt rette kanter i N og S. Det virker sannsynlig at noen tufter en gang fulgte med i utglidningen. Den ene tufta i feltet virker kappet i S-del av samme hendelse. Feltet må kontrolleres i felt.
Kontrollbefart juni 2023: Det har trolig forekommet en større geologisk utglidning av masser i bukta her en gang, strandvollene virker stedvis forstyrret både ovenfor og nedenfor tuftefeltet. Det indikerer muligens at utglidningen må ha skjedd før tuftene ble anlagt på strandvollen, men det er noen som ser ut til å ha blitt kappet av hendelsen, så det kan også ha skjedd mens eller etter tuftene var i bruk. Den store runde gropa nederst er kan være en naturdannelse (som ID 135145 ovenfor), men har et preg som kan bety at den er en tuft som har sklidd nedover skråningen.
Ellers er det flere tydelige og noe mer vage tuftgroper her, noen virker litt formmessig uregelmessige, som kan ha sammenheng med utglidningen. Det er også noen groper oppunder skrenten, samt en større grop med voll og utkastet stein som trolig er et resultat av artilleribeskytning fra det tyske fortet under Blankeneshaugen over sundet. Ifølge lokale beboere skal de ha treningsskutt mot Storklubben.
I en lysning i skogen på høyeste punkt på ryggen og lagt over en knaus. Rundrøys, klart markert, bygd av bruddstein og rundkamp 0,2-0,7m lang. Røysen er helt utkastet slik at knausens topparti ligger i dagen i midten. På V-kanten her ligger 3 hellelignende bruddstein, l 0,7-0,75m, som kan tenkes å ha tilhørt et gravkammer. Over røysen har vært bygget et tårnsignal, og resten av dette ligger i området rundt røysa. I røysens midtparti bolt og ved denne et nedfalt fotsignal. Røysens kant og side bevokst med eikekratt. I SØ-kanten eiketre, i S-kanten mindre furu, ellers litt lyng mellom steinene. D 8-9m, nv h 0,5m. 10m S for røysa et signal for eiendomsgrense i VNV-ØSØ-gående dele mellom 100/23 og 100/25. 3m N for røysa lysmast i ØNØ-VSV-gående ledning, satt opp i tilknytning til innflyvningen til Kjevik flyplass. Røysen opplyst av Osmund Dønnestad, Tveit. Bjarne Dønnestad opplyste at røysa var blitt utkastet av tyskeren under 2. verdenskrig. Opprinnelig var den høyere, men ikke så høy som gravrøysen 5697 B08 R02 på 100/25.
Lokaliteten ligg i dyrka mark med fleire mindre og større haugar. Under registreringa vart dei mindre haugane undersøkt ved maskinell flateavdekking. Ingen av haugane viste teikn til å vere bygd av menneske, men det vart avdekka 1 struktur, A1, i kanten av ein av haugane. Strukturen hadde trekolhaldig masse og det vart funne 1 bryne i kvarts, jernfragment, bronseflak og store beinfragment. Strukturen vart snitta og det viste seg å vere svært lite att av nedgravinga, men ut frå funna er det rimeleg å anta at strukturen er restar etter ei flatmarksgrav.
Namnet Bussevika kan referere til norske havgåande fartøy frå mellomalderen, såkalla busser. Det er derfor ikkje utenkjeleg at busser vart trekte på land i Bussevika i vinterhalvåret. Funn av store og gamle lunnar samt eit kleberkar underbyggjer tolkinga. Det er ikkje uvanlig å finne handelsvarer som kleberkar i samband med naustområder der ein har arbeidd med skipa. Kleberkaret er av ein type som er kjend på Vestlandet frå 1050-1300 talet. Det føreligg og opplysningar om det kan ha vore to kleberkar som er funne i Bussevika. Under ryddingsarbeid på Kirkjeneset vart og eit kleberkar, samt to klåsteinar funne. Frå skriftlige kjelder kjenner me at Eindride Erlendson og Erlend Eindridesson dreiv med handel her på 1300 talet. Handel før 1300 talet kan ikkje utelukkas.
Namnet Bårehella kan vise til ei helle der bårene (kistene) vart lagt på land frå båtane, for gravlegging ved soknekyrkja på Kirkjeneset. Bårehella kan derfor ha fungert som ei likkvile i katolsk tid. Bårehella må i så fall ha ligge nede ved Vågen. Når kyrkja vart nedlagt gjekk hella ut av bruk. Liknande heller langs kyrkjevegen i katolsk tid er kjent frå andre stader.
Lagt over en senkning i høyeste rabbe på ryggen:Røys, sannsynligvis opprinnelig rund, i dag med trapesformet grunnplan og kjegleformet profil. Orientert ØNØ-VSV. Bygd av middelsstor rundkamp. I Ø- og V-hellingen av rabben noen stein in situ. Disse dekket av einer. Steinene ellers uten bevoksning. I toppen vindfløy. De lengste sidenes l ca 6m, kortsiden i ØNØ ca 4m, i VSV ca 2m. Røysens nåværende h ca 1,8m.