På Ø-brinken av flaten og i Ø-kanten av dyrket mark: Haug, oval, orientert NØ-SV. Klart markert i N-V, går i ett med skråningen i S-Ø. SV-kanten noe skadet, ellers urørt. Gresskledt. Mål: ca 10 x 4 x 0,7m.
Tufta framstår som ei forhøgd flate i skråninga med ein oppbygd steinmur i V. Muren består av flate ståande stein med lausmasser i mellom. Avdekking av torv inne i tufta synte små heller i plan som kan vere restar etter eit golvfundament. Tufta er klart avgrensa av kortsidene i N og i S, med svakt oppbygde murar. Dei NV og SV hjørna er godt synlige. I V har tufta rasa noko ut, men framstår framleis ganske klart i terrenget. Tufta er trulig frå mellomalderen og kan ha ein samanheng med klosteranlegget. Vikane nedanfor tufta er gode til å trekke båtar på land.
Haugen er om lag 15 m i tverrmål og 1 m høg. Han slak og graskledd.Haugen har markert avgrensing mot N og A. Han ligg nesten heilt frampå terrassekanten mot S og mot V.
Lokaliteten er en langstrakt steinkonstruksjon Ø på Selja, i viken nedenfor kirketuften på Bø. Den er en kirkevorr, brukt som brygge av tilreisende kirkegjengere da kirken ennå sto her og trolig fra middelalder. Ytterst på vorren er en merkestein som er støtten opp godt ned i steinkonstruksjonen, som består av store flate stein. Vorren strekker seg ut på fjæresanden i viken. Steinkonstruksjonen ser ut til å være i original forfatning og i god stand. Hvis den har blitt reparert i nyere tid, har det trolig begrenset seg til de øverste steinene.
Kyrkjevorren har fungert som bryggje for tilreisande kyrkjegjengarar. I enden av vorren, lengst A står ei oppreist steinhelle støtta opp av steinheller. Steinhella fungerar som merkestein ved flo, då vatnet går over kyrkjevorren. Kyrkjevorren er konstruert av store flate steinar og må seiast å vere i god stand.
Beskrivelse fra lokalitet:
Stjertepotte. Øvrige rester etter keramikk og kalkstein.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Stjertepotte. Diameter 32,5 m. Diameter med stjert: 40 cm. Rødlig gods. Innvendig glassert. Bunn mangler og sprekk i den ene siden.
Haugen er kring 10 m i tverrmål, 1,5 m høg og heilt tilvaksen med grastorv. I toppen er eit 3 m vidt og 1 m djupt søkk. På kantane rundt søkket ligg ein og anna stein i dagen. På SV kanten ligg ei 60x80 cm vid steinhelle. Ved haugfoten i S veks 2 bjørker, og rett N for haugen i bøgarden står to graner.
Feltet består i dag av 5 - opprinnelig minst 6 - gravhauger. De ligger langs den gamle Kongeveien, en på veiens S-side, de øvrige samt den undersøkte haugen på veiens N-side. For plassering se kartskisse. Samtlige hauger som er bygget av sand, er tett tilgrodd med gress, lyng, løvkratt og grantrær. Beskrivelse av de enkelte haugene: Ut mot Ø-brinken av moen: 1. Rundhaug, noe uregelmessig markert. N-kanten noe avskåret av veien. I midten grop, tvm 6m, som fortsetter i en sjakt ut til S-kanten. D 12m, h 1m. 2. Rundhaug, meget klart markert. I toppen vag forsenkning. Kan være urørt. D 9m, h 1m. I massetaket, Ø for 2 lå den undersøkte haugen, opprinnelig rund. Var halvert av massetaket i Ø. I det opprinnelige midtpartiet grop, st utstrekning 6 x 3m. Mål ved undersøkelsen: N-S 12,3m, Ø-V 7,6m, st h 1,6m. I massetakets V-del ca 25m NV for en høyspentmast lå kokegrop, trolig opprinnelig rund. Fylt med skjørbrente stein, kullblandet sand. I bunnen kompakt trekullag, t inntil 0,25m. Gropens st tvm 1,25m, dybde 0,65m. 3. Rundhaug, toppet, klart markert med en 1,3m br, 0,3m dyp fotgrøft. I V-kant bro, N-S 4m, Ø-V 2m. I midtpartiet krater, retning NØ-SV, mål 4 x 3,5 x 1,3m. I veggene mye stein i dagen, en del stein i bunnen. D 15m, h 1,5m. 4. Rundhaug, meget klart markert, noe toppet. I midten forsenkning, tvm 2-3m, dybde 0,3m. D 13m, h 0,9m. 5. Oval haug, orientert NNØ-SSV, uregelmessig, til dels uklart markert. Gammel lysstolpe midt i. Virker urørt. Mål: 10 x 8-9m x inntil 0,7m. Kan være tvilsom som fornminne. Kongeveien gikk opp Ringskleiva og fortsatte V-over N for Hafstadgårdene. Den er enda i bruk som driftsvei over lengre strekninger. Den ble avløst av nåværende fylkesvei etter at Reddalskanalen ble bygget og vannstanden i Landvik- og Reddalsvannet ble senket. Før var det ikke fremkommelig langs Landvikvannets V- og N-side.
29.3.2022 enkeltminner 1-5 pluss 8 og 9 ble slettet da de manglet geometri. enkeltminne 10-14 ble lagt inn med geometri og beskrivelse
På høyde ca 15 m.o.h. like ved Sjømoen. I Steinalderen har lokaliteten ligget på et lite nes i et smalt sund. Påvist ved 1 positivt prøvestikk med 3 flintavslag, en kvartskjerne og et kvartsavslag.