Kontrollregistrert 2014, se tilstand.
Lengst i NØ, dekkende toppen av den høyeste knausen på denne heia, kant i kant med og NV for steingjerdet som deler mot 168/1: 1. Rundrøys. Toppet, forholdsvis klart markert, bygd av rundkampav ulik størrelse og noe jord. Masse fjernet fra hele midtpartiet og ut mot Ø-kanten på et område N-S 5m, Ø-V 4m, stdybde, i V 1m. Røysen er bevokst med en del eiketrær, på Sdelen klynge med småfuruer, ellers gress, litt lyng og einer. D 12m, h i Ø 1,6m, i V 1m. På en mindre markert og lavere knaus med flat topp, 25m SV for 1, kant i kant med og NV for samme steingjerde som her deler mot 168/41: 2. Rundrøys, med temmelig flat profil. Markering og byggematerialesom 1. I midtpartiet rektangelformet, uregelmessig grop, orientert N-S, mål 5x2-3x0,4-0,5m. Røysen er bevokst med eiketrær og gress. D 12m, h i Ø 0,7m, i V 1m. Påvist 01.09.1982 av Harald Helle, 169. Masse er trolig fjernet fra røysene dengang steingjerdet ble bygget.
Boplassen ligger ved naustet til hytta på nordsiden av Hovatn. Torven var for det meste skyllet av slik at funnene lå rett på svaberget. Prøvestikk i torven var resultatløse. Funn: flekke av flintmed retusj, mikroflekke av flint og 7 avslag av flint.
Beskrivelse fra lokalitet:
Gammel furu med spor etter barktaking.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Furu med spor etter barktaking. Barktakingssporet er vendt mot N-NØ og ca 1 m ovenfor marken. Det er datert til 1638 med dendrokronologi og furua er per i dag ikke levende.
Hustuft, trolig fra tidlig metalltid. Ca 4 x 4 meter, sirkulær med tydelige voller, ca 60 cm dyp. Bevokst med kreklinglyng i bunnen og oppe på vollene. Rullestein i sidene på tufta. Det ble ellers funnet en god del skjørbrente stein sentralt inne i tufta.
Utgravd 1961. Boplassen ligger på svaberg øst i vika og var sterkt utvasket og ble lokalisert ved rike overflatefunn av flint. Funn: 2 flekker slått av slipte flintøkser, deler av 5 flekkepiler, enegget pilspiss, liten dobbeltskraper og bor i flint.
På sørligste holme i utløpsosen, nogenlunde lunt- til Hovatn å være. Påvist ved utvaskede kvartsavslag på stranden. Mye avslag av kvarts, men også noe flint, relativt få redskaper. Funn: 5 flekkepiler med tange av flint, pilspiss av bergkrystall.Utgravd
Beskrivelse fra lokalitet:
Den funnførande sjakt 29 er 19 meter lang og 3,8 meter brei. I dei fyrste 10 metrene frå enden i nordaust heller terrenget ein del, medan det på ti meter er ein knekk i terrenget, og hellinga blir sterkare frå her og til enden i sørvest. Fram til 10 meter var det 30 cm med overdekning, mens det i resten av sjakta er frå 40-120 cm overdekning. Undergrunnen er raud aur/grus og berg, til dels forvitra. Heilt mot enden i sørvest er det fuktig og leire i botn.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Frå om lag 10-15,5 meter frå enden av sjakt 29 i nordaust, vart det påvist to dyrkingslag i den søraustre delen av sjakta. Det nedste laget (lag 4) var opp til 15 cm tjukt og massa i laget var av kompakt, mørkbrun, nesten svart sterkt kolhaldig jord. Over dette laget låg eit anna dyrkingslag (lag 3). Lag 3 likna ein del på lag 4, men var noko ljosare på farge. Ein trekolprøve frå lag 4 i sjakt 29 vart send inn til Nasjonallaboratoriet for 14C-datering ved NTNU i Trondheim, og vart datert førromersk jernalder.
Beskrivelse fra lokalitet:
Hop-saiwo/Skjækerhatten. Sørsamisk arvefjell/helligfjell.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Hellig fjell /arvefjell. De eldste kilder omtaler dette fjellet som Hop-Saiwo, og går tilbake til 1720 årene, på tiden da Thomas von Westen foretok sin tredje misjonsreise i 1722-23.
Beskrivelse fra lokalitet:
Den funnførande sjakt 36 er 26 meter lang og 3,5 meter brei. Frem til om lag 15 meter frå sjaktenden i vest, er overdekkinga 25-40 cm, medan overdekkinga aukar i tjuknad frå 15 meter og til enden, og er opp mot 1,5 meter på det meste. Frå 15 meter og til enden i aust, vart det dokumentert seks fossile dyrkingslag, i tillegg til det moderne matjordlaget.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
I sjakt 36 vart det frå 15 meter og til enden i aust dokumentert seks fossile dyrkingslag, i tillegg til det moderne matjordlaget. To trekolprøver frå profilen i sjakt 36 vart sende inn til Nasjonallaboratoriet for 14C-datering ved NTNU i Trondheim. Den eldste vart datert seinneolittikum (3515 ± 30 før notid, kalibrert BC 1885-1765), den yngste merovingartid (1410 ± 30 før notid, kalibrert AD 630-660).