Beskrivelse fra lokalitet:
Ligger ca. 45 m S for hytta på Håland, i Ø kanten av steingjerdet. Gressbevokst dyrket jord, beite, som heller svakt mot nord. Det vokser en gran og en furu på platået.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
En regelmessig forhøyning i terrenget i kanten av steingjerdet. Det ser ut til at forhøyningen fortsetter innunder gjerdet. Det ligger en rydningsrøys i S enden og det er antydning til en grøft i kanten av forhøyningen i N og NV. Forhøyningen er bygd opp av stein og jord. Alder og funksjon er uviss.
Beskrivelse fra lokalitet:
Anlegget ligger ca. 60 m SV for hytta på Håland, 7-8 m Ø for moderne grøft. Det ligger på en knapt synlig bergrygg i nedre del av en åpen og ryddet flate. Anlegget er bjørk, furu og einerbevokst, og godt synlig.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Tilnærmet rund form, måler ca. 15,5 m N-S og 14 m Ø-V, høyde ca. 1,5 m. Stein er lagt til på begge sider av den Ø/V-gående bergryggen. Ø for sentrum et hull på 1,5 x 1,5 x 0,7 m. I SV finnes deler av randsteinskjeden intakt. På søndre del av haugen har det vært oppført en bygning, sannsynligvis en løe. Tuften består av 3 oppbyggede steinstolper, det fjerde er nedrast. Tuften måler 4,85 m N-S i V og 3,4 m Ø-V i N. SV hjørne består av 3 stablede stein mens det NV og NØ kun er 2 stablede stein.
Beskrivelse fra lokalitet:
Terrenget er en nordhellende løsmasserygg bevokst med gran, furu og bjørk. Underskogsvegetasjonen er gress og litt lyng. Det er et vegetasjonsskille der hulvegen går, med mer og frodigere granskog og mer gressvekst i Ø; mens det er mer glissen granskog o
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Et markert søkk som går NS i N-hellende terreng. Det kan være en hulveg. Søkket er omtrent en halv meter dyp og går ned mot Hålandslonane. Bakken her er relativt tykke løsmasseavsetninger, så det er lite sannsynlig at søkket er dannet av en sprekk i berg
Kontrollregistrert 2014, se tilstand.
13544-2 og -3 er lagt til ved kontrollregistreringen.
Mot NØ-enden av ryggen, på dens høyeste del der det er en flate, og lagt på tvers av ryggens lengderetning: Langrøys, som nærmest har karakter av steingard. Den er klart,men uregelmessig markert, og går helt ut til ryggens NØ- og SVbrink. Bygd av større og mindre rundkamp. Overflaten ujevn og virker omrotet. 10m VSV for NØ-enden en nærmest rektangelformet bruddstein på høykant, som luter noe mot V og støtter seg her inntil en mindre rundkamp. Steinens mål: toppflaten 0,3x0,27m,h 0,65m. 4,5m VSV for denne er stein lagt opp i form av en rundrøys med grop i toppen og med d 5m, h 0,7m. Partiet mellom bruddsteinen og røysen går delvis nesten i ett med berget. Hele anlegget er bevokst med noen store furutrær, en del einerkratt i kanten, ellers ubetydelig lyng, mose og lav. Mål: NØ-SV 25m, NV-SØ 5m, h 0,2-0,8m. Påvist juni 1980 av Erling Helle, 170/1, for E Skjelsvik. Røysen er uvanlig som fornminne pga sin usedvanlige oppbygning. Den ligner som nevnt, mest på en steingard, men hvis den skulle vært det, er det vanskelig å forstå hvorledes den har fungert. Noe nytt eller gammelt dele markerer den ikke, opplyste Erling Helle. Slik den er bevart i dag, gir den inntrykk av å være menneskeverk. Da Skjelsvik også var inne på tanken at den muligens kunne være en istidsavleiring, kontaktet hun avdelingsingeniør Ivar JohanJansen, Fylkeskartkontoret i Aust-Agder, som arbeider med sandog gruskartlegning samt utarbeidelse av jordbunnskart i fylket. 31.10.1984 besøkte Skjelsvik og Jansen røysen. Han uttalte: Hele fjellområdet er vasket av bølgeaktivitet under landhevningen. Iutgangspunktet stammer blokkene og steinene i røysen fra morenemateriale som er omvasket og rundet - godt rundet ved strandvasking. Dette materiale er blitt transportert opp på ryggenfra lavereliggende områder. Røysen er derfor helt klart menneskeverk.
Den 28.07.85 besøkte jeg gravfeltet R4 på flybilde F 66 426,702 som ligger øst for det store grustaket på Trøgstad. Ca. 35 m SSV for veien og i kanten av grustaket observerte jeg en kokegrop som var i ferd med å rase ut. Toppen av gropa lå ca. 20 cm under markoverflaten. Gropa hadde en dybde på 42 cm og en bredde på ca. 60 cm. Innholdet bestod av kullbiter, aske og brent stein. Siden gropa var i ferd med å rase ut, foretok jeg en enkel utgravning av restene. Gropa var bevart i en dybde av ca. 30 cm. Det ble ikke gjort funn i gropa. En kullprøve ble innsamlet.
Kontrollregistrert 2014, se tilstand.
13544-2 og -3 er lagt til ved kontrollregistreringen.
Mot NØ-enden av ryggen, på dens høyeste del der det er en flate, og lagt på tvers av ryggens lengderetning: Langrøys, som nærmest har karakter av steingard. Den er klart,men uregelmessig markert, og går helt ut til ryggens NØ- og SVbrink. Bygd av større og mindre rundkamp. Overflaten ujevn og virker omrotet. 10m VSV for NØ-enden en nærmest rektangelformet bruddstein på høykant, som luter noe mot V og støtter seg her inntil en mindre rundkamp. Steinens mål: toppflaten 0,3x0,27m,h 0,65m. 4,5m VSV for denne er stein lagt opp i form av en rundrøys med grop i toppen og med d 5m, h 0,7m. Partiet mellom bruddsteinen og røysen går delvis nesten i ett med berget. Hele anlegget er bevokst med noen store furutrær, en del einerkratt i kanten, ellers ubetydelig lyng, mose og lav. Mål: NØ-SV 25m, NV-SØ 5m, h 0,2-0,8m. Påvist juni 1980 av Erling Helle, 170/1, for E Skjelsvik. Røysen er uvanlig som fornminne pga sin usedvanlige oppbygning. Den ligner som nevnt, mest på en steingard, men hvis den skulle vært det, er det vanskelig å forstå hvorledes den har fungert. Noe nytt eller gammelt dele markerer den ikke, opplyste Erling Helle. Slik den er bevart i dag, gir den inntrykk av å være menneskeverk. Da Skjelsvik også var inne på tanken at den muligens kunne være en istidsavleiring, kontaktet hun avdelingsingeniør Ivar JohanJansen, Fylkeskartkontoret i Aust-Agder, som arbeider med sandog gruskartlegning samt utarbeidelse av jordbunnskart i fylket. 31.10.1984 besøkte Skjelsvik og Jansen røysen. Han uttalte: Hele fjellområdet er vasket av bølgeaktivitet under landhevningen. Iutgangspunktet stammer blokkene og steinene i røysen fra morenemateriale som er omvasket og rundet - godt rundet ved strandvasking. Dette materiale er blitt transportert opp på ryggenfra lavereliggende områder. Røysen er derfor helt klart menneskeverk.
R3. Ledevarder. Antall: 9. Vardene ligger på rekke n-s retning. Høyde 0,3-0,7 m. Avstanden mellom vardene er 5-10 m. Den nederste ligger på en stor steinblokk. Terrenget herfra skråner bratt mot nord. Ledevardene kan ha en stor tidsdybde, fra eldre steinalder til moderne reindrift. Ledevardene ligger strategisk til ved vegetasjonsbeltene som er ferdselsårer for rein. Flere steder kan en se at armene til hovedvegetasjonsbeltet er avsperret ved tettliggende varder. Hensikten er for å hindre at reinen forlater hovedåren.
R17. Skyteskjul og ledevarder. Ledevardene kan ha en stor tidsdybde, fra eldre steinalder til moderne reindrift. Ledevardene ligger strategisk til ved vegetasjonsbeltene som er ferdselsårer for rein. Flere steder kan en se at armene til hovedvegetasjonsbeltet er avsperret ved tettliggende varder. Hensikten er for å hindre at reinen forlater hovedåren.
R1. Ledevarder. Antall: 17. Beskrivelse: 0,2 -0,8 m. høye varder. Vardene ligger i ø-v retning. Avstanden mellom vardene varierer fra 1 til 10 m. Den nederste og vestligste verden består av en stor steinblokk med flere hodestore stein oppå. Vardene varierer i art, størrelse og funksjon. Veivarder er gjennomgående større enn ledevardene. Ledevardene kan ha en stor tidsdybde, fra eldre steinalder til moderne reindrift. Ledevardene ligger strategisk til ved vegetasjonsbeltene som er ferdselsårer for rein. Flere steder kan en se at armene til hovedvegetasjonsbeltet er avsperret ved tettliggende varder. Hensikten er for å hindre at reinen forlater hovedåren.