På lokaliteten er det registrert 8 tufter, 6 kolgroper og ei blestertuft. Blestertufta er radiologisk datert til tidleg mellomalder. Fleire av tuftene har form og utsjånad som tyder på ei datering til jernalder og/eller tidleg mellomalder. På lokaliteten er det spor etter både jernvinne og øydestøl. Nokre av tuftene kan vera frå etterreformatorisk tid, men dette er uvisst utan ei nærare undersøking. Slepa frå Hardangervidda går innom lokaliteten. Anleggsvegen langs Valldalsvatnet går like oppom lokaliteten. Det er synlege strukturar inne i blestertufta (groper) og omnsanlegg mot NV hjørne. Blestertufta (A 11) framstår som eit serleg godt døme på denne typen kulturminne, og er i god stand med klåre rette murar. Ei to-romstuft ligg vest for blestertufta. Berre blestertufta er radiologisk datert på lokaliteten. NB! Lokaliteten er overflateregistrert i løpet av eit par kveldstimar. Det er difor svert truleg fleire kulturminne på lokaliteten, og i området generelt.
På et jord mellom bnr. 1 og bnr. 2 ligger det ruiner, hager, rydningsrøyser og mulige gravrøyser. Området har ikke vært i bruk i nyere tids. Kulturminnene er antagelig rester etter en bosetning. En dominerende røys ligger midt i og langs jordet i dalgangen. Røysa er ca. 30 m lang og opptil 4 m bred. I østenden danner den en selvstendig firkant med en bredde på ca. 6 m. i vestenden er større stein lagt opp på røyser med mindre steiner. Røysen er diffus i formen, noe som kan skyldes flere bruksfaser. Det kan være rester etter et sammenbygd langhus, ev. også gravrøys. Fra "tunet" går det en oppbygd sti opp mot utmarka. Det finnes også et utmarksgjerde som kan knyttes til den forhistoriske bosetningen. Det tidligere ID 136024 er strøket fordi det var det samme som ID 136026.
Beskrivelse fra lokalitet:
Tydelig markert gravrøys 1996: Lademoen, Iversen: 1 gravrøys. Røysen måler i diameter ca 13,5 m og er ca 2 m høy. Stein er utkastet fra midtpartiet i Ø og S-retning, og ligger ganske konsentrert like ved ytterkanten av røysen.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Mål (ca.): N-S 15,5 m x Ø-V 15 m , h 1,80 m. Tydelig markert gravrøys. Gravrøysen er anlagt direkte på fjellgrunn. Det er antydning til søkk i midten. Trolig er flere stein utkastet mot øst.
Rundhaug. Markert og synlig i terrenget. Bratt profil. Bygd opp av jord og småstein. Fra N og mot sentrum av haugen et krater, d 3m, dybde 1m. I krateret er bygd en barhytte. Bevokst av granskog og med urteundervegetasjon. D 13m, h 2m.
Hulveisystem, spor av fire veitraseer, orientert NV-SØ. Hulveien er tildel veldig dype og tydelige i terrenget. Skogsområdet huleveiene er bevart i, brukes fortsatt som stier av gående idag. 1.Hulvei, regnes som hovedløpet av de fire veiene og brukes fremdeles som ferdsel for gående idag. Hulveien er 1,5 m bred og ca. 0,70 m på bunn. På det dypeste er veien 1,75 m, dypest i SØ. 2.Den østligste og dypeste av hulveiene, oppmot 2,0 m dyp i SØ. 3.Hulveisløp som ender i nord mot garasjene, vanskelig å avgrense hvor løpet slutter her. I sør ender hulveien brått, da terrenget faller mot Rambergveien. 4.En kort del av hulvei som trolig fortsetter i løp en eller to. Ender brått i sør, da terrenger faller ned mot Rambergveien.
Fangstanlegg på Koppardalfjellet. Det strekker seg over ca. 150 meter. Det er registrert tidligere av Oddleif Mikkelsen og Arnstein Johnskareng (se Ottar 1993 hefte 1 - Slettnesheftet).
2022: Ifølge arkivrapport fra 2007 skal det være ledegjerder med stående stein forbundet med dette anlegget som ble besøkt i 2004. Ifølge artikkelen i Ottar skal dette anlegget bestå av et sperregjerde, et ledegjerde og 42 bogasteller. En rekke skyteskjul kan ses i ortofoto og noen av disse lagt inn. Må kontrolleres i felt.
Ved ØK-registreringen i 1972 ble det opplyst v eieren av 71/1 at man ca 1890 hadde funnet skjelettdeler på et ikke nærmere lokalisert område på ca 5 mål. Funnene tapt. I 1906 sendte Jacob Monrad Kielland, sønn av daværendesogneprest Kielland i Stange melding til UO (se u "Litteratur") om at man i begynnelsen av juni d å hadde støtt på en forholdsvis godt bevart hodeskalle da man på Elton søndre, 74/1, skulle "nedsætte Stolper for et nyt Stakit". J M Kielland ble tilkalt og var tilstede mens kraniet ble gravet forsiktig frem. Under dette arbeidet ble mere av skjelettet funnet, og dessuten to andre skjeletter. De lå på hver side av det første, i ca 0,5m's avstand fra dette og noen cm "høiere i Jorden". Samtlige skjeletter lå iretning Ø-V, med hodet i V. Det var ingen spor av steinheller eller trekister. Gravene ble tilkastet, funnstedet merket og det ene skjelettet ble sendt UO i 1906. Trolig ble dette overført til Anatomisk institutt. I brev av 21.06.1906 ga Kirke- og UndervisningsdepartementetUO's daværende bestyrer G Gustafson bemyndigelse til "i tilfælde at foretage nærmere undersøgelse" av stedet. Det ble imidlertid intet av. Ca 1980 fant nåværende eier av 74/1, Bjørn Vold, Ottestad, ved graving til vannledning innenfor området avmerket på flyfoto:Deler av et menneskeskjelett, bla lårbein, stykker av bekkenbeinet og 1 jeksel. Alt godt bevart. Lå ca 0,3m under overflaten. Gave. Aksnr 83/109. Levert lege Per Holck, Anatomisk institutt, 07.10.1983. Anatomisk inst antr nr 5325.Funnene må stamme fra så og si samme området som skjelettfunnene i 1906. I sin melding fra 1906 skriver J M Kielland at skjelettene ble funnet på "en Mark, med ganske liden Hældning, mellem den gamle Saxlund Gaard & Elton Gaard, ....". Saml utsnitt av ØK: CR 064-5-3.Han skriver videre at det tidligere også var funnet skjeletter nær dette sted på samme gård. Jfr opplysninger fra 1972-registreringen. Kielland opplyser i forbindelse med disse funnene at en liten vektstang av bronse da kom for dagen. Den ble oppbevart på gården; men er i dag trolig tapt. Til slutt gjengir han et sagn, fortalt av gårdens eier, om at de siste overlevende etter Svartedauen skal ha bodd på Elton. O Rygh (se u "Litteratur"), skriver at det iflg Faye (se u "Litteratur") skal ha vært kirke bla på Sakslund i middelalderen, men han tilføyer at han ikke har funnet bevis for dette. Skjelettfunnene fra Elton tyder imidlertid på at det harligget en gravplass på stedet og en kirke i den umiddelbare nærhet. Rygh opplyser også at stein til bygninger på Sakslund, 70/1, skal være tatt fra en annen middelalderkirke i Stange, nemlig Linstad kirke.Endelig kan det være av interesse å nevne at det på Sakslund i 1861 ble funnet C2590; vektlodd av bronse, formet som en hest, fra middelalder.