I N-kant av høydedraget: Rundrøys. Klart markert og tydelig i terrenget. Jevnt avrundet profil, jordblandet røys. Ingen synlige skader. Bevokst med gress og urter, bjørk i NØ-kant. D 6m, h 0,5m. På samme bergrygg finnes flere steder der fjellet kommer opp i dagen og det er lagt opp stein. Dette er tydelig stein fra åkeren. Den aktuelle røysa er imidlertid meget jevn og rund i fasongen ogligger ikke påviselig på bergskjær. Den er helt sikker som fornminne.
Klart markert kullgrop med tydelige voller rundt, beliggende typisk ytterst og nederst på hellende skogvokste flate.Ytre mål: Ca 4 m i diam. Indre mål: 1,3 m. Bunnform: Sirkulær. Et 5 cm tykt trekullag rett under torven. Instruktivt eksemplar.
I N-kant av tunet:Rundhaug. Klart markert, bygd av jordmasser - enkelte stein i overflaten. Svak forsenkning i sentrum, d 3m, dybde 0,1m. SV for sentrum et massetak, d 3,5m, dybde 0,2m. 1m av V-kant fjernet ved veianlegg. Haugen har ingen særlig dyptgående skader - eventuell sentralgrav er sannsynligvis intakt. Haugen er bevokst med gress og urter, to store bjørker i Ø-kant. D 13m, h 1,5m.
Steinalderboplass i fulldyrka mark. Steinalderfunn peker mot yngre steinalder eller sein steinbrukende tid. Hovedvekten av prøvestikkene tatt i traseen til avløpsanlegget. Avgrensende prøvestikk viste seg også å være positive og hele marken ble ansett å være funnførende. Til sammen 40 funn i form av avslag, et midtfragment av en skiferspiss og en bit råasbest.
Kirkestedet ble fraflyttet i 1939. Kirkegården er ikke i bruk. Det nye kirkestedet ligger 1,4 km øst for det middelalderske.
Eldste omtale av kirken er ca. 1330 da den benevnes Huams kirkia (BK 26b), og presten – eller kirkeeieren? – noe tidligere (1322-23, Sighurder i Hvamme, DN VII:98). I 1408 kalles kirken derimot Biugstade (BK reg.).
Eldste omtale av kirken er ca. 1330 da den benevnes Huams kirkia (BK 26b), og presten – eller kirkeeieren? – noe tidligere (1322-23, Sighurder i Hvamme, DN VII:98). I 1408 kalles kirken derimot Biugstade (BK reg.). Nåværende Bygstad kirke bygd 1845 står på Mjelkeplassen på (gnr. 118) Eide, dit bygningen fysisk ble flyttet i 1939, tvers av Kvamselva og en drøy kilometer fra (123) Bygstad hvor middelalderkirkestedet er. I 1686 var skipet en stavbygning med et kortilbygg i tømmer, og med målene 13,6x8,8 m hhv. 6x6 m. I tillegg hadde den våpenhus med tårn i samme bredde som skipet. Denne kirken ble revet i 1845 og erstattet med nåværende samme året.
På høydedrag 20m NØ for skogsbilveg: Dyregrav. Klart markert og tydelig i terrenget. Voll mot S og V, br 3m, h 1m. Grava svakt oval, orientert N-S. L 4m, br 3,25m dybde mot SV-kant 1,75m. Påvist av Trond Skjøtskift. I 2009 påviste Oppland fylkeskommune ved Øystein Rønning Andersen, Mildri Een Eide og Irene Skauen Sandodden ytterligere tre groper som tilhører samme fangstsystem.
Hellaren har eit overheng som på det meste går om lag 2 meter ut frå hellarveggen. Vidare er her ei flate som maksimalt går 2,5 meter ut frå hellarveggen. Framfor denne flata er ei stutt og bratt skråning ned til ei ny flate og vidare til bekken. Vegetasjonen i hellaren er grasvakse, men her er også ein god del tornekratt.
Det vart grave fem prøvestikk på og ved lok. 2 - to funnførande (nr. 10 og 11) medan resten var funntomme. I prøvestikk (PS) 10 vart det funne tre avslag/bitar av kvarts og flint. Funna vart gjort i både bøttelag 1 og 2, noko som gjer det mest sannsynleg at det er lag 3 som må reknast som det funnførande laget i prøvestikket. Det vart ikkje påvist trekol i nokon av dei stratigrafiske laga i dette prøvestikket.
Beskrivelse fra lokalitet:
Aallie/Heller. 7x5meter. Det er ryddet to "liggeflater" (luåita) på 1,5x2m og 1x2m. Ildsted (aernie) på 50x80cm. Aallie bærer preg av at det er lenge siden den er brukt. I tillegg er det ryddet plass til sekker og annet utstyr, en "Cuåniesiije" på 1.2x1.2m.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Heller/aallie.