Lengst i N: Fornminne 1: Gravrøys, utydelig markering, klar i terrenget. Uklar form. Oppbygd av stein. Delvis overgrodd med mose. Lite stein igjen. Røysa er rasert. Lagt rett på fjellet. Mål vanskelig å ta. 4 m rett NØ av røysa er det eit rundt hol i berget, ca 30 cm i diameter, langt nedover i fjellet. 9 m NV for fornminne 1: Fornminne 2: Gravrøys, 7 m i diameter, klar i terrenget, klar markering, rund. Stein av forskjellige størrelse. Delvis overgrodd med mose. Varde midt i røysa - stein fra røysa brukt til varden. Lyng. Høgde vanskelig å anslå. 20 m S for fornminne 2: Fornminne 3: Gravrøys, 5 m i diameter, høyde vanskelig å anslå. Klar i terrenget, uklar markering. Rund. Stein av forskjellige størrelse. Lyng og einer. 18 m ØSØ for fornminne 3: Fornminne 4: Gravrøys, 1,5 m i diameter, 0,3 m høg. Uklar i terrenget og uklar markering. Rund. Stein under lyng og gras.
På en VNV-ØSØ-gående, markert grusrygg med meget bratt fall mot Trilterudbekken - på kart fra 1700-årene kalt Storbekken - 12m NV for kryss mellom S-gående og V-gående traktorvei, sistnevnte kalt Trilterudveien. 1. Rektangulær kullgrop, orientert NNØ-SSV, klart markert med en inntil 3m br, 0,7m h voll. Veggen skråner slakt mot bunnen. Nok noe gjenrast, men ellers urørt. Bevokst med lyng, mose og noen få smågraner på kanten. På NØ-kanten et par høye graner. Mål: Selve gropen: 3,8 x 3,4 x 1m. 1,5m NV for 1 og høyere på ryggen enn denne: 2. Kullgrop, tilnærmet rund, klart markert med en 2,9m br, 0,8m h voll, unntatt i NV, der den går i ett med hellingen. Nokså gjengrodd. Bevoksning som 1. I SV-kanten høy gran. Mål: Selve gropen: 3,3 x 3,2 x inntil 0,8m. 5m V for 2 og høyest på ryggen: 3. Kullgrop, klart markert uten voll. Opprinnelig form ikke mulig å angi, da den er svært gjengrodd. 1 rundkamp idagen i NØ-kanten. bevokst med mose. 6 graner i kanten. Mål: NNØ-SSV: 3,6m, NV-SØ anslagsvis 1,5m, dybde 0,5m. Påvist av Agaton Lium, 2093 Feiring.
Anlegget er lokalisert i Ø-V-orientert dalsøkk (A). Bunnflaten er noe steinet, men ellers relativt plan, slakt V-hellende. Fra A's V-lige del går et trangere dalsøkk (B) ut mot NØ, dreiende i Ø-lig retning. Lokaliteten er registrert av Barth og NINA (i 2004) i tillegg. På lokalitetsnivå er geometrien fra ØK-registreringen benyttet. På enkeltminnenivå er innmålingen fra NINA benyttet. NINA har brukt håndholdt GPS til sine målinger.
Lengst i ØNØ, 7 m SSV for skillegjernd: Fornminne 1: Gravhaug, rund, godt markert, godt synlig i terrenget. Lyngog mosebevokst med bjørk ovenpå. Lengde 3 m, høyde 1,3 m. Skade i SSØ-kant av haugen ved fjerning av torv. Dessuten krater i VSV-del. Lengde 1,5 m, bredde 1 m, dybde 1 m. 28 m VSV for fornminne 1, 1 m lavere i terrenget: Fornminne 2: Gravhaug, rund, uklart markert lite synlig i terrenget. Mose og lyngbevokst. Diameter 3 m, høyde 0,2 m. Utgravd gravhaug. Krater i midten med diameter 1,3 m, dybde 0,6 m. Kant i kant og SSØ for fornminne 2: Fornminne 3: Gravhaug, rund. Uklart markert, lite synlig i terrenget. Moseog lyngbevokst. Diameter 2 m, høyde 0,3 m. Virker uskadd. 4 m SSV for fornminne 3: Fornminne 4: Gravhaug, rund, klart markert. Godt synlig. Mose- og lyngbevokst. Diameter 3 m, høyde 0,4 m. Virker uskadd. Her skal iflg. O. Rygh (1901) ha vært 4 gravhauger, men han omtaler stedet som "på et nes S om Ødegårdens innmark".
Fornminne 1: Boplass. Tydelige merker etter utgravning, foretatt av Simonsen i 1967. Torven har vært fjernet over mestparten av området. Ingen synlige tegn etter boplassen, bortsett fra enkelte små kvartsavslag. Telefonstolpe midt i feltet, kampstein, lyng og gras.
Samlinga har en utstrekning på 65 m Ø-V og 7 m N-S.I V ligger :1) Torvdekket langhaug. Midt på er et lite søkk. Haugen er forholdsvis flat oppå. Gressbevokst med lauvskog. 17 m Ø-V og 7 m N-S. Høyde: 0,5 m.30 m Ø for 1 ligger :2) Uklart markert, torvdekket rundhaug. Flat på toppen. Gressbevokst med lauvtrær og plantegran. Diameter: 7 m, høyde: 0,5 m fra V.
På NØ-siden av en fjellknaus som stuper bratt ned i S, flat på toppen og som flater videre oppover i lia i NV-N. En murrest orientert NV-SØ ligger i en svak NØ-helling på NØ-siden av knausen og N for flaten. Muren er tydelig markert og tydelig i terrenget. Den er oppbygd av middelstor - store kampestein. En del stein fra den opprinnelige muroppbygning er antagelig rast ned i skråningen i NØ som fra naturens side er meget steinrik. Murresten er mosebevokst og noen grantrær vokser slangsmed kanten. Muren er orientert i retning NV-SØ. Mål: L NV-SØ ca 9m, br 0,4-0,8m, h ca 0,7m. Det sees ellers ikke noen form for murrester rundt knausen. Innberetning v/ W. Slomann antyder bygdeborg, men knausen har meget lett adkomst fra V-N-Ø og skulle derfor være lite velegnet sted for en bygdeborg. Innberetningen antydet at murrestene eventuelt også kunne være et forsøk på å avgrense også en lav fjellknaus ca 7m NV for NV-enden av murrestene, langsmed denne knausen var heller ingen tegn til steinoppbygning.