Rund kullgrop 250 cm i diameter. inntil 50 cm dyp. ligger I fra øst mot vest skraanende terreng. tydelig kullag, ca. 5-10 cm tykk, omtrent 15 cm under overflaten. kullprøve er tatt.
Terrasse/sadelrygg like nedenfor lokalitet FS-15. Naturhavn mot nordvest. Naturlig avgrenset av bratt helling nedover i sør- sørvest, lav bergkolle i vest, slakere helling mot nordvest, skrånende oppover mot nordøst og en lav bergkolle i øst. Flaten er avgrenset med negative prøvestikk mot naturhavn. Med en strandlinje på ca 65 m over dagens nivå har flaten ligget strategisk til, vendt ut mot en sund, på vei inn i et større fjordbasseng. Fra lokaliteten har man panoramaoversikt over sundet mot sør, vest og nord. Flaten ligger på slåttemark.
Massene i prøvestikkene består av gammel utarmet matjord over rødbrun sand. Skrint matjordslag på 15-20cm tykkelse. Funnene lå alle i matjorda og det er derfor sannsynlig at opprinnelig undergrunn er forstyrret. Det virker imidlertid ikke å være pløyd med moderne plog.
Basert på terrenget, virker det logisk at lokaliteten er strandbundet. Den ligger imidlertid i et godt jordbruksområde. En yngre datering kan derfor ikke utelukkes. Med en tenkt strandlinje på ca 65 m over dagens vil en mulig datering av lokaliteten være siste del av TM. Kjernematerialet (plattformavslag) indikerer mesolittisk datering.
Stor flate på en sadel mellom to koller. naturlig avgrenset av bergknaus i nord og syd og skråning i vest og øst. på lokaliteten ligger også en stor rund kullmile, med flere groper. kullprøve er tatt.
Fra rapporten:
Lokalitetsflaten ligger på en liten forhøyning/rygg av løsmasser på det som ved i overkant av 80 meters strandlinje har vært et smalt eid, beliggende mellom Smedplassen og Skaugen. Lokaliteten har ligget ved svært godt skjermede farvann, men samtidig strategisk beliggende mellom to sund/fjorder, med en naturhavn mot sørvest og en mot nordøst. Lokalitetsflaten er naturlig avgrenset av bratt stigende terreng i sør-sørøst og ulendt og stigende terreng mot nord. Avgrenset av flere negative prøvestikk mot øst-nordøst og vest-nordvest.
Undergrunnen sentralt på lokalitetsflaten består av grusholdig sand med podsolprofil. Stratigrafi FS 40: Torv/humus 5cm, grå sandgrus (utvaskningslag) 5cm over rødbrun svært grusholdig sand (anrikningslag. Funnførende lag går fra overgangen utvaskingslag/anrikningslag og langt ned i anrikningslaget. Lenger mot vest er det gammel dyrka mark, men den høyest liggende delen av lokalitetsflaten, der FS 40 er tatt, virker intakt. FS 41 er tatt midt i en kullmile, i nedkant av forhøyningen som FS 40 ligger på. Kullmilen ligger imidlertid tilsynelatende oppå gammel undergrunn og har derfor trolig ikke påvirket undergrunnen i vesentlig grad (jfr. profil FS 41 med relativt urørt undergrunn under et tykt lag med kull og påførte masser, funnførende lag i grått utvaskingslag under kullmilen). Flere groper rundt kullmilen har imidlertid gjort store inngrep. Det går også en gammel skogsvei eller sti over eidet. Nedre del av lokalitetsflaten er dermed i varierende grad preget av nyere tids inngrep, mens den lille forhøyningen der det er naturlig å tenke seg at mesteparten av aktiviteten har foregått virker tilnærmet intakt.
En datering til siste halvdel av TM er sannsynlig. Funnene har et tidlig preg; særlig flekkematerialet og mulig avslag fra skiveøksproduksjon. Det er sannsynlig at lokaliteten har vært strandbundet, kanskje 1-2 høydemeter ned til samtidig strandlinje, i så fall med en situasjon med et bare noen få meter bredt eid/sandbanke på nedre del av lokalitetsflaten. I negativt prøvestikk 326, like ved FS 40 ble det funnet en liten strandflint, noe som indikerer at det har vært forekomster av strandflint i området, noe som igjen kan ha vært en lokaliseringsfaktor.
Lokaliteten er hovedsakelig intakt og har stort vitenskapelig potensial.
Tydelig oval kullgrop. ca 50 cm dyp. ingen voll synlig. ved overkanten 200x180cm, på bunnen 120x100 cm. I prøvestikk tydelig kullag, kullprøve er tatt.
Lokaliteten er en svakt skrånende flate med en naturhavn i øst. Med en strandlinje på ca 50 m over dagens nivå har flaten ligget på et nes ut mot et sund. Flaten er avgrenset naturlig, med skrånende terreng oppover i sør og vest, samt skrånende terreng nedover i øst. I nord smalner flata inn, i tillegg er det tatt noen prøvestikk i den retningen som alle var negative.
Lokaliteten ligger like nord, og litt nedenfor, en slags sadelrygg. Det ble imidlertid ikke gjort funn i prøvestikk tatt på toppen av ryggen, bare i skråningen i sør (lok.AMS-13) og på det litt flatere partiet i nord (lok.AMS-14). Den umiddelbare nærheten til hverandre gjør at disse lokalitetene muligens bør sees i en sammenheng.
Undergrunnen virker uforstyrret og det er podsolprofil i prøvestikkene. Torva var ca 5 cm tykk. Flaten er beplantet med gran og det går en traktorvei/sti over lokaliteten i vest. Skogsdrift og anleggingen av veien kan ha hatt forstyrrende innvirkning, uten at dette kunne påvises sikkert under prøvestikkingen. Flinten ble funnet i utvaskingslaget, like under torva og ned i anrikningslaget. Det er derfor sannsynlig at i hvert fall deler av den opprinnelige undergrunnen er inntakt. Det var heller ingen spor etter dyrking.
Basert på terrenget, virker det logisk at lokaliteten er strandbundet. Det er ingen umiddelbar nærhet til gode jordbruksområder. Med en tenkt strandlinje på ca 50 m over dagens nivå vil en mulig datering av lokaliteten være mellom- mesolittikum. Materialet, med mulig bipolar teknikk og mikroflekker, har preg av eldre steinalders teknikk. Det er imidlertid godt mulig at det er noe yngre enn det strandlinjen indikerer.
Lokaliteten er trolig i stor grad uforstyrret. Den er også en av få lokaliteter som er blitt registrert på vestsiden av Åbyelva. Den ansees derfor å ha høyt kunnskapspotensial.
Lokaliteten ligger på en skrånende rygg med naturhavner mot sør-sørøst og nordvest, adskilt av en lav bergkolle i vest-sørvest. I dag er plassen slåttemark. Lokalitetsflaten er naturlig avgrenset til den åpne, skrånende slåttemarka. Bratt, stigende terreng i nord og øst. Ryggen faller i nord-sør gående retning ned mot Åbyelva. Terrenget knekker ned mot naturhavnene. Med en strandlinje på ca 35 m over dagens nivå har flaten ligget strategisk til, på et lite nes i et sund, på vei inn til et fjordbasseng. Fra flaten er det panoramautsikt over sundet.
Massene i prøvestikkene besto av ca 20 cm gammel, utarmet matjord over rødbrun sand. Funnene ble gjort både i matjordslaget og i den rødbrune sanden. Det virker ikke å være pløyd med moderne plog her. Det står imidlertid en gammel løe sentralt på ryggen, og i tillegg skjærer det en traktorvei tvers over lokaliteten i retning nordvest – sørøst. Disse elementene kan ha forstyrret den opprinnelige undergrunnen. Funn i det rødbrune sandlaget kan imidlertid indikere at i hvert fall deler av funnførende lag kan være inntakt.
Basert på terrenget, virker det logisk at lokaliteten er strandbundet. Den ligger imidlertid i et godt jordbruksområde. En yngre datering kan derfor ikke utelukkes. Med en tenkt strandlinje på ca 35 m over dagens vil en mulig datering av lokaliteten være SM. Funn av et mikroflekkefragment støtter om opp en slik datering. Det er imidlertid flere meters høydeforskjell mellom høyeste og laveste punkt på lokaliteten, og det er derfor ikke usannsynlig med flere faser.
Lokaliteten ligger meget flott og strategisk til. Selv om den er sterkt berørt av jordbruk på husmannsplassen som har ligget her, løa og veien bør den ha et brukbart kunnskapspotensial. Den antatt fineste og mest funnrike delen av lokalitetsflaten er den som ligger lavest, og samtidig også det flateste partiet.
Større sadelrygg mellom to bratte åser med naturhavn mot vest og mot øst. Åbyelva/sundet ligger i vest. Avgrenset av bratte åser i sør og nord. Terrenget skråner slakt ned mot vest og mot øst fra det høyeste punktet på flaten, rundt området der det står en liten stue i dag. Potensielt stor flate, men vanskelig å avgrense aktiviteten siden det er matjord. Dog logisk å tenke seg at siden mot nord (som er sørvendt), der stua står i dag, har vært foretrukket også i steinalderen pga. solforholdene. Åsen i sør sørger for skygge store deler av dagen på denne siden. Inne i skogen, helt inntil fjellsiden i sør ligger da også flere gamle grunnmurer. En skogsvei skjærer gjennom lokalitetsflaten fra sørøst, over mot stua, og følger deretter langs kanten på nordsiden av flaten. Naturlig å tenke seg at mesteparten av aktiviteten har vært på toppen av sadelryggen, like foran stua langs kanten av den sørvendte bergveggen i nord. De positive prøvestikkene er da også tatt i dette området. Lokalitetsflaten er avgrenset av flere negative prøvestikk nedover på hver av sidene, i retning de to naturhavnene.
Undergrunn består av matjord/omrota masser. Omrotet langt ned i rødbrun sand under matjordslag av varierende tykkelse; funn av glasert steingods og annet moderne skrot langt nede i dette laget flere steder. Undergrunn altså sterkt preget av diverse virksomhet på husmannsplassen som har ligget her. Det er lite sannsynlig at rester av funnførende lag på lokalitetsflaten er bevart.
Med en tenkt strandlinje på ca 35 m over dagens vil en mulig datering av lokaliteten være SM. Mulig bipolar teknikk støtter opp om en slik datering. Lokaliteten ligger imidlertid ved gode jordbruksområder, og en yngre bruksfase fra steinbrukende tid kan heller ikke utelukkes.