Lokaliteten ligger på en liten odde ut mot et sund i øst ved en strandlinje på i underkant av 70 meter over dagens. Avgrenset i øst av lav bergknaus som også skjermer mot sundet. Naturhavn mot nordvest og sørøst, adskilt av langsgående bergknaus mot øst. Avgrenset av naturhavn og negative prøvestikk i sør. Noe mer uklar naturlig avgrensning mot vest, men jordet i vest er ganske fuktig og ligger noe lavere enn flaten inne i skogen, slik at det er naturlig å tenke seg selve lokalitetsflaten inne i skogen, rett utenfor dagens jorde/slåttemark. Det ligger en rydningsrøys sentralt på lokalitetsflaten.
Undergrunnen sentralt på mesteparten av lokalitetsflaten består av humusblandet sandgrus med svak podsolprofil. Kun den vestligste delen av lokalitetsflaten virker pløyd, altså den delen som ligger helt inntil jordet. Matjorda er her skrinn, utarmet og har et torv/moldlag i topp, noe som tyder på at det er lenge siden det er pløyd. Funn i tilsynelatende intakt undergrunn i FS 49 (stratigrafi: 5cm torv/mold, grusholdig sand med opptil 15cm utvaskingslag og 15cm anrikningslag over gulgrå silt) og FS 50 (stratigrafi: 10cm sandblandet humus over sandgrus med svak podsolprofil, silt i bunn) sentralt på lokalitetsflaten mens det i FS 51, nærmere jordet, var et utarmet matjordslag med funn helt i toppen av dette (stratigrafi: 10cm torv/mold, 25cm utarmet matjord over lys grå silt). Pløyegrensen går trolig nær rydningsrøysa, i alle fall ligger FS 51 vest for denne, mens FS 49 og FS 50 ligger øst for den.
Basert på terrenget, virker det logisk at lokaliteten er strandbundet. Den ligger imidlertid i nærheten av gode jordbruksområder, og en yngre datering kan ikke utelukkes. Med en tenkt strandlinje på i underkant av 70 m over dagens kan lokaliteten strandlinjedateres til siste del av TM. Flekkematerialet kan indikere mesolittisk aktivitet.
Lokaliteten ligger på en sadelrygg med naturhavner i nord- nordvest og sør- sørøst. Med en strandlinje på ca 105 m over dagens nivå, har flaten vært et eid på en øy i ytre skjærgård, men med andre øyer i forkant som bølgebrytere. Lokaliteten er naturlig avgrenset i øst og vest av bergknatter.
Flaten er ryddet og tidligere dyrket. Massene i prøvestikkene besto av gammel matjord, ca 15-20 cm, over grusholdig sand. I tillegg er det en synlig skjæring i østkanten av flaten, noe som kan tyde på pløying med maskin. Det er mulig at mye av massene fra toppen er blitt dratt utover. Massene i noen av prøvestikkene virker å være svært omrotet, med funn av moderne steingods langt nede i undergrunnen. Steinen fra flaten er blitt brukt til å anlegge noen voldsomme steingjerder, som strekker seg fra sørenden av lokalitetsflaten og flere hundre meter nordover retning gården Tinderholt. I dag er flata plantet med gran. Noen av prøvestikkene hadde tydelig podsolprofiler under matjorda. Det kan derfor ikke utelukkes at deler av opprinnelig undergrunn er inntakt noen steder. Flaten virker likevel generelt svært forstyrret. Negativt prøvestikk AMS 560 hadde noe som kunne minne om et gammelt dyrkningslag under den mer moderne matjorda, i form av et kullholdig matjordslag.
Basert på terrenget, virker det logisk at lokaliteten er strandbundet. Med en tenkt strandlinje på ca 105 m over dagens nivå vil en mulig datering av lokaliteten være tidlig- mesolittikum.
Lok fs 23. liten avlang flate. naturlig avgrenset av bergknaus mot nord og av bratt bergvegg med store steinblokker mot sør. skråning mot vest og øst. 3 positive prøvestikk.
Artikkel månedens kulturminne: http://www.telemark-fk.no/Vaare-tjenester/Kulturminner/Maanedens-kulturminne/Telemarks-eldste-boplass-mellom-hav-og-is#.UxSPv4W7KjI
Fra registreringsrapporten:
Lokalitetsflaten ligger på en relativt smal sadelrygg med naturhavn i vest og øst, hvor terrenget skråner slakt ned mot en noe brattere knekk i terrenget under 115 meterkoten. Bratt bergvegg og store steinblokker avgrenser lokaliteten i sør. Lave bergknatter skiller lokalitetsflaten og sundet i nord. Øvre del av lokalitetsflaten ligger over 115 meterkoten, på ca 116-117 meter. Ved en samtidig strandlinje på ca 113-115 meter har lokaliteten hatt en strategisk og klassisk beliggenhet på innsiden av en øy i den ytre skjærgården, ved et smalt sund mellom to mindre øyer som gir forbindelse i skjermede farvann videre innover i skjærgården, blant annet til et større fjordbasseng (ved Bamblevann). Østover har det vært kort vei via skjermet skjærgård til store åpne fjordområder og indre skjærgård rundt dagens fjordområder ved Frier og Eidanger, samt videre innover i eventuelle isfrie områder.
Undergrunnen består av grusholdig sand med mye stein. Massene var kompakte og svært steinete i bunn av prøvestikkene. Undergrunnen er intakt med tydelig podsolprofil. Stratigrafi: ca 5 cm torv/mold, 5-10 cm grå sandgrus (utvaskingslag) over rødbrun sandgrus (anrikningslag). Funnførende lag fra utvaskningslag (grå sandgrus) og langt ned i anrikningslaget (rødbrun sandgrus) i alle de positive prøvestikkene. Generelt virket det å være flest funn i øvre del av anrikningslaget, altså rødbrun sandgrus. Generelt mye funn i alle de tre positive prøvestikkene. Mye brent flint i anrikningslaget i FS 45.
Lokaliteten kan dateres til første del av TM, trolig ca 9800-9700BP (strandlinjekurven for Kragerø begynner på 9500BP/100 meter). Terrenget rundt lokaliteten er såpass bratt og ulendt at strandbundenhet er det mest logiske, og da med en tenkt strandlinje på ±113 meter. Teknologiske elementer som spiss avspaltningsvinkel, mulige avslag fra skiveøksproduksjon, en stikkel, samt flekkematerialet indikerer en datering til TM. Ingen elementer i funnmaterialet peker seg spesielt ut i forhold til en yngre datering enn TM.
Lokaliteten har stort vitenskapelig potensial. Lokalitetsflaten virker intakt, og den er høyst sannsynlig strandbundet. Det innebærer at den er den eldste kjente lokaliteten i området. Med bakgrunn i at endemorenen på Jomfruland er datert til 10600 BP/Yngre Dryas, er det rimelig å anta at iskanten lå litt innenfor dagens Bamblekyst ved istidens slutt rundt 10000 BP. Isen må i så fall ha gått helt ut i havet ettersom mesteparten av den isfrie delen av Bamble har ligget under vann på den tiden. Området lokaliteten ligger i har med andre ord vært blant de aller første isfrie områdene i Bamble som har stukket opp av havet. Dersom en datering til 9800-9700 BP er reell, kan man tenke seg at lokaliteten har ligget ganske nær iskanten. Isen trakk seg selvsagt ikke tilbake langs en rett linje, men det er ikke utenkelig at den lå bare et par kilometer unna da aktivitet på lokaliteten fant sted.
Lokaliteten er en svakt skrånende flate med en naturhavn i vest. Med en strandlinje på ca 105 m over dagens nivå har flaten ligget inne i en vik på en øy i ytre skjærgård, men med andre øyer i forkant som bølgebrytere. Lokaliteten er naturlig avgrenset i øst av en bergvegg/knaus. Denne bergveggen/knausen er det lett å klatre opp på og har en fin sitteplass og utkikspunkt. I nord skråner terrenget oppover, mens avgrensningen i sør er litt mer diffus. Det er tatt noen prøvestikk i denne retningen som alle var negative. Lokaliteten ligger like vest for lokalitet FS- 23.
Undergrunnen varierer, ikke alle prøvestikkene hadde tydelige podsolprofiler. Det er imidlertid ingenting som tilsier at flaten har vært dyrket. Flaten er ikke stor og det ble bare funnet ett avslag. Det lå i anrikningslaget. Torva var ca 5-10 cm tykk. Det kan ikke utelukkes at menneskene har hatt tilhold oppe på berget og at flinten har sklidd ned derfra. Dessverre lot det seg ikke prøvestikke i forkant av berget, da det går en tydelig oppbygd skogsvei der.
Basert på terrenget, virker det logisk at lokaliteten er strandbundet. Med en tenkt strandlinje på ca 105 m over dagens nivå vil en mulig datering av lokaliteten være tidlig- mesolittikum.
Tydelig rund kullgrop ca 1,5 meter i diameter og ca 0,5 meter dyp. rikelig kull, kullprøve er tatt. gropa ligger rett ved traktorsti, hvor det er en del kull i overflaten- rester etter en ødelagt mile?
Lokaliteten er en svakt skrånende flate med naturhavn i nordvest. Med en strandlinje på ca 50 m over dagens nivå har den ligget ytterst i en vik. Flaten er naturlig avgrenset i vest av bergknatter, i øst av lav bergvegg, og i sør av et mer steinete parti, i tillegg til at det smaler noe inn. Flaten er svært steinete. Mellom de positive prøvestikkene er det en litt snodig steinlegging. Denne minner mest om et gammelt steinsatt ildsted eller en grensesetting, hvor selve grensesteinen har veltet.
Undergrunnen virker uforstyrret, med stort sett tydelige podsolprofiler i prøvestikkene. Torva var ca 10-15 cm tykk. Funnene ble gjort i utvaskingslaget.
Basert på terrenget, virker det logisk at lokaliteten er strandbundet. Den ligger imidlertid i nærheten av gode jordbruksområder. En yngre datering kan derfor ikke utelukkes. Med en tenkt strandlinje på ca 50 m over dagens nivå vil en mulig datering av lokaliteten være mellom- mesolittikum. Den flersidige kjernen, med to motstående plattformer indikerer også en slik datering.
Lokaliteten er en av få i området rundt gården Hegna, som ikke virker å være forstyrret av nyere tids inngrep. Kunnskapspotensialet ansees derfor for høyt.
Lokaliteten er en skrånende, liten forhøyning i utkanten av et større jorde, med en mulig naturhavn i nordvest. Med en strandlinje på litt mer enn 45 m over dagens nivå, har den ligget inne i en vik. Deler av flaten er tidligere dyrka mark, mens resten fremdeles dyrkes. I øst er det en naturlig avgrensing i form av berg, mens terrenget stiger sørover. I vest brer jordet seg utover en fin sadelrygg. Tvers igjennom lokaliteten går det en gammel traktorvei.
AMS 24 ligger inne på flata, nærmest midt i traktorveien. AMS 25 ligger imidlertid på et litt lavere nivå i nord, helt i utkanten av jordet i vest. Det er mulig at flaten er del av en større lokalitet som da trolig befinner seg ute på sadelryggen. Dette kunne vi ikke undersøke, da jorde fremdeles var i bruk. En annen mulighet er at det dreier som to forskjellige lokaliteter/aktivitetsområder, og at AMS 25 heller bør sees i sammenheng med en eventuell lokalitet ute på sadelryggen.
Undergrunnen består av matjord, ca 20-30 cm tykk. Enkelte steder virket det svært omrotet. I negativt prøvestikk AMS 90 ble det for eksempel funnet en spiker på ca 30 cm dybde. Det er ikke umulig at det er blitt påført masser i forbindelse med anleggingen av traktorveien. Det er derfor stor sannsynlighet for at opprinnelig undergrunn er forstyrret.
Hvis lokaliteten er strandbundet, vil det gi en datering til mellom-mesolittikum. Sigden i AMS 24 peker imidlertid mot en datering til senneolittikum/bronsealder. Lokaliteten ligger i tillegg i umiddelbar nærhet til en flate som trolig var et godt egent sted for jordbruk også i yngre steinalder.
Relativt smal terrasse i til dels bratt skrånende terreng på østsiden av Hydal. Naturhavn mot sør- sørvest og nord. Naturlig avgrenset av berg og bratt stigende terreng mot øst og relativt bratt og ulendt terreng ned mot dalen/sundet i vest. Terrassen smalner mot nord, det også tatt noen prøvestikk der som alle var negative. Det er også tatt noen negative prøvestikk i nedkant (sør), for de positive. Med en strandlinje på ca 65 m over dagens nivå har lokaliteten ligget på østsiden av et sund, vendt utover mot ytre skjærgård og havet.
Massene i prøvestikkene består hovedsakelig av stein- og grusholdig sand med podsolprofil. Noen steder mangler utvaskingslaget. Det er også en del berg og større stein på terrassen. Torvtykkelse 5cm. Funnene er gjort i overgangen mellom utvaskings- og anrikningslaget og i øvre del av anrikningslaget. Det går en sti gjennom terrassen i retning sør – nord. Denne har erodert terrenget noe.
Basert på terrenget, virker det logisk at lokaliteten er strandbundet. Med en tenkt strandlinje på ca 65 m over dagens vil en mulig datering av lokaliteten være siste del av TM.
Lokaliteten er en slakt skrånende flate, vendt mot en naturhavn i sør – sørøst. Med en strandlinje på 40-45 m over dagens, vil den ha ligget inn mot en vik. Lokaliteten er naturlig avgrenset av bergknatter. I vest er det en litt høyere bergvegg. Området inntil denne veggen er svært fuktig.
Undergrunnen varierer. Torva er ikke tykk, ca 10 cm. Sentralt på flaten er det grusholdig sandjord, men ikke alle prøvestikkene hadde en tydelig podsolprofil. Nord på flaten var det mer steinete. Det er vanskelig å si om undergrunnen er forstyrret eller ikke. Lokaliteten ligger nært en gård og de fleste andre flater i området virker å være tidligere dyrka og/eller slåttemark. Podsolprofil i AMS 2 tyder imidlertid på at i hvert fall deler av den opprinnelige overflaten kan være inntakt. Det ble heller ikke gjort i funn i torva, all flinten befant seg i det grusholdige sandlaget.
Basert på terrenget, virker det logisk at lokaliteten er strandbundet. Den ligger imidlertid i nærheten av gode jordbruksområder. En yngre datering kan derfor ikke utelukkes. Med en tenkt strandlinje på ca 40-45 m over dagens vil en mulig datering av lokaliteten være siste halvdel av eldre steinalder. Dette kan også skimtes i materialet, med spor av bipolar teknikk og mikroflekker