Beskrivelse fra lokalitet:
Steinalderlokalitet funnet med prøvestikk. Flinten ble funnet på omkring 55 moh., og forutsatt at lokaliteten var strandbundet, indikerer dette en tidfesting til omtrent 6000 BC, noe som tilsier Fase 3 i eldre steinalder.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Det ble satt totalt syv prøvestikk i tilknytning til flaten, hvor av ett positivt med funn av to flintstykker: ett avslag og ett fragment. Fragmentet har cortex på deler av dorsalsiden. Undergrunnen i området består jevnt over av ti cm med mørkbrun, sandblandet humus (fet matjord), deretter lysbrun humusblandet sand som glir over i grågul sand. Moderat torvtilvekst (<5cm). Matjorda indikerer at det er blitt dyrket der i moderne tid.
Beskrivelse fra lokalitet:
Funn av boplass fra eldre steinalder.Det ble satt åtte prøvestikk i tilknytning til flaten, hvor av to positive med hvert sitt funn av flintfragment. Undergrunnen består av moderat torvtilvekst og rundt 15 cm med brun humusblandet sand og grus i det øverste laget (matjord), deretter rødbrun, grusblandet sand. Flinten ble funnet på ca. 30 cm dybde i prøvestikkene. Det øverste matjordslaget tyder på at det er blitt dyrket her i nyere tid.I dag hindres sikten av skog, men i perioden for lokaliteten kan det ha vært god sikt mot øst.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Boplass fra eldre steinalder. Kulturminnet ligger på 65,5 moh. og hvis boplassen var strandbundet kan den da tidfestes til omkring 6700 BC, eller siste del av av Fase 2 i Eldre steinalder (8300-6500 BC).
Lokaliteten ligg på Laupsa gnr. 51 bnr. 2 i Kvam herad. Lokaliteten ligg på toppen av en fjellrygg, 20-23 meter over havet. Fjellrygg går parallelt med Laupselva og er omkransa av en bratt skråning ned til Laupselva i nordaust og sydaust. Området ligg i utkanten av ei slåttemark sydvest for Fv 7. I nordvest, mellom lok. 1 og lok. 3, går er det ei forseinking i terrenget nedover mot sjøen i sydvest som er truleg spor etter eit tidlegare elveløp. Mot sydvest skrår terrenget bratt nedover mot sjøen. Lokaliteten er godt avgrenset av topografien og utstrekninga er estimert til ca 190 kvm. Lokaliteten kan truleg daterast til jernalderen basert på andre funn i nær området.
Lokaliteten ligg på Laupsa gnr. 51 bnr. 2 i Kvam herad, 15-18 meter over havet. Lokaliteten ligg på en liten flate langs fjellryggen som er parallelt med Laupselva. Området ligg på ein slåttemark ca 60 meter sydvest for Fv 7. Lok. 1 er ca 25 meter nordaust for lok 2. Lokaliteten er estimert til å være ca 85 kvm. Mot nordaust er det grunt ned til forvitra berg i sjakta som er funntomt og dette er avgrensing mot nordaust. Mot aust og sydaust er det ca 8 meter bort til den bratt kanten ned til Laupsaelva. Mot sydvest er det funntomme i sjakt 1. Lokaliteten kan truleg daterast til jernalderen basert på andre funn i nærområdet. Strukturane påi lok. 1 og 2 likner på kvarandre og dei kan godt representere spor etter det same aktivitet.
Lokaliteten ligg på Laupsa gnr. 51 bnr. 2 i Kvam herad, 19 til 22 meter over havet. Lokaliteten ligg på toppen av ein langstrakt skråning som går ned mot sjøen i sydvest. Landskapet er mindre bratt mot nordaust. Området ligg i utkanten av en slåttemark og strekker seg langs Fv 7. I sydaust mellom lok. 1 og lok. 3 går er det en forseinking i terrenget nedover mot sjøen som truleg er spor etter en tidlegare elveløp. Lokaliteten er avgrensa av funntomme sjakter, topografi samt moderne inngrep. Lokaliteten er definert ut frå to funnførande sjakter, sjakt 2 og 3. Her er registrert 4 strukturar og 3 dyrkingslag i ein profil. Lokaliteten har spor av aktivitet frå eldre bronsealder, førromersk jernalder og viktingtid.
Lokalitet 4 ligg på på Laupsa gnr. 51 bnr 36 på eit relativt flat hylle på sydside av Laupsaelva ca 28-31 meter over havet, figur 34. Området er prega av gjengroing med lauvskog, og har truleg vorte brukt som slåttemark tidlegare. Aust for hylla er det ein bratt, 9 meter høg, skråning/fjellvegg. På lok. 4 vart det dokumentert 9 strukturar i 2 sjakter (sjakt 11 og 12). Struktur A14 i sjakt 11 vart datert til romertid. Lokaliteten er om lag 350 kvm og er naturleg avgrensa i syd og aust av berg/fjell som i syd er synleg i sjakt 11 og 12. I nordaust fortsett eit lite daldrag ned mot elva. I nordvest viser sjakt 12 at det er grunt ned til fjell og funntomt. Stikkstangen vart brukt til å vurdere områda lenger nord. Her var det grunt ned til berg samt tettare skogvegetasjon. I vest er lokaliteten avgrensa topografisk, terrenget skråner bratt nedover mot sjøen i ukanten av flaten. Ni strukturar vart observert: 7 i sjakt 11 og 2 i sjakt 12. To av strukturane er tolka som eldstad, A14 og A23. Dei andre er av uviss funksjon. Det er tatt ein 14C prøve frå snitt gjennom A14 (TRa-945). Resultat var ein datering til romertid (AD 260-405). Rundt struktur A18 vart det observert det som vart tolka som seks små staurhol. Ein vart snitta. Den var 5 cm djup med svak skråande vegg. Ingen av de andre strukturane er datert eller snitta.
Steinalderlokalitet. Det ble satt 18 prøvestikk i tilknytning til lokaliteten, hvor av to var positive (PS1 og PS2). Totalt ble det funnet to flint. Et avslag i PS1 og et fragment i PS2. Det lyktes ikke å grave seg ned til steril undergrunn i PS1. Prøvestikkene som er registrert som positive ble satt rett ved dagens åker, og flinten ble registert på 30 cm dybde. Det var vanskelig å se om det utkrystalliserte seg distinkte lag i prøvestikkene, og massene tolkes som leireholdig pløyelag. I PS1 var det i tillegg endel trerøtter. Undergrunnen består av grågul leire med jernutfelling. Lokaliteten er avgrenset ut fra negative prøvestikk, da det ikke var noen naturlige topografiske forhold i tilknytning til de positive prøvestikkene.
Bengömma. I sprucket stenblock, 3x2,7 m bred och 1,5 m hög är 3 synliga ben. Deponeringen är gjord i centrum av blocket och är övertäkt av 3 flata stenar, 0,15-0,3 m stora. Foto: 1454-1455. Datering: Eldre enn 100 år