Bengömma. I spricka på större stenblock, 2,5x2 m stor och 1,2-1,4 m hög, påträffades rikligt med märgkluvna ben. S pricka är på den S delen av stenen och den är, 0,2 m bred och 1 m djup (ÖNÖ-VSV). Benen är till stora delar övermossade.
Arran, oval, 1x0,8 m (N-S). Tangerar den övriga markytan. 3 synliga stenar, 0,1-0,2 m stora. Vid sondning och mindre avtorvning framkommer kol. Beväxt med mossa, lyng och enstaka gräs. Terräng: Ligger i snaufjell, svår att se i terrängen.
Arran, rektangulär 1,05 x 0,65 m (NØ-SV). 11 synliga kantstenar 0,10-0,45 m. Väl markerad kantkedja. Framnött i stig. Orientering: Ligger 35 m NV for "Stødisteinan". Tursti fra gamle E6 går gjennom ildstedet i NV-SØ retning.
Fem rydningsrøyser ble registrert på den tidligere Husmannsplassen på Hakkim, en ligger i eiendomskillet mellom de to eiendommene og resten på gbnr. 58/36.
F1: Gravhaug fra jernalder. Haugen fremstår i dag som en langhaug med en utstrekning på 9 m i nordsørlig retning, en bredde på 2 m og en høyde på ca 1m, men gravhaugen har trolig vært en stor rund haug. En plyndringsgrop og noen steiner på vestsiden av haugen indikerer at haugen sannsynligvis har vært med en diam på 10-12 m.
Kontrollregistrering 2017:
Mulig gravhaug. Haugen ligger i dag i et beiteområde, hvor det er satt ned et gjerde i over den langs veien. Gjerde er i ytterkanten av haugen og det er satt ned staur. På grunn av strømgjerde var det ikke mulig å undersøke haugen nærmere, men det er gravd i nordvestre ytterkant av haugen og dette kan være det som tidligere er tolket som en hustuft, ID80302.
Helleristning.
1860/70-tallet: "Paa Naalumhaugen. 18 Hulle foran ved Stuevæggen, 1 Skute strax nedenfor disse."
1950-1990: Registrert en gang i løpet av denne perioden og beskrevet slik: "2,7 (meter) sør for (...) Nålumhaugen, våningshus. Flatt, litt hvelvet svaberg som bare hever (seg) 20-30 cm over gårdsplassen. Grovkornet granitt med NNV-SSØ (...) sprekker.
2,5 (meter) sør for (...) på østsiden av samme svaberg heller svakt mot øst og 1,8 (meter) øst for gropene, som ligger på selve flaten med svakt nord hell. 3 meget utydelige skipsfigurer."
2019: Skipsfigurer og skålgroper hugget på N-re del av et forholdsvis stort, lavt svaberg mellom bolighuset og garasjen. Bergskjæret ligger kant i kant med en treplatting og en gruslagt oppkjørsel, og fortsetter inn under plattingen og bolighuset. Svaberget har en forvitret overflate med mye bergsprekker og en del skader og avskallinger.
Gruppe A: 15-18 skålgroper hugget tett sammen på en flate med slak helling mot N sentralt på svabergets N-re del.
Gruppe B: 2-3 skipsfigurer og 2 mulige skålgroper på en slakt Ø-vendt flate NØ på bergskjæret. De sikre figurene ligger i dag under en mindre, løs treplatting anlagt utenfor det lille påbygget SØ på bolighuset. Plattingen hviler delvis på berget og delvis på stein/planker, og ble løftet vekk slik at ristningene kunne dokumenteres. Kun 2 av skipene beskrevet ved registreringen i 1950-1990 ble gjenfunnet, det 3. skipet ligger trolig skjult under jord og gressplen lenger mot Ø.
Gruppe C: På 1860/70-tallet ble det observert en skipsfigur ved veggen av huset nedenfor klyngen av skålgroper i gruppe A. Denne ble ikke gjenfunnet, og det antas at ristningen ligger skjult under treplattingen som i dag strekker seg fra det lille tilbygget i SØ og langs veggen fram til husets SV-re hjørne. Denne plattingen kunne ikke løftes bort, men bergflata fortsetter i samme, jevne skråning inn under treverket. Ristningen antas å ligge N for gruppe A og er omtrentlig kartfestet i dette området.
Helleristningsfelt.
2019: 3 skipsfigurer, 1 udefinert figur og 14-34 skålgroper på nedre del av en stor, ØSØ-vendt skråflate. Bergflata er omkranset av blandingsskog og skrår ned mot en liten asfaltvei foran en rekke med bolighus. Det meste av flata var dekket av torv og mose, og berget har en svært forvitret overflate. Mange av figurene er utydelige og vanskelige å definere, og det kan være rester av flere figurer på flata.
Skipsfigurene er orientert SSV-NNØ og er generelt utydelige og fragmenterte. Alle består av enkel kjøllinje, to har også mannskapsstreker bevart. Skipet uten mannskapsstreker ligger helt nederst på den eksponerte bergflata, bare 40 cm over torvkanten. Kun N-re stavn er bevart. Rett ovenfor denne figuren er det spor av 3 mulig hugde furer som muligens kan stamme fra ytterligere en skipsfigur.
De 2 andre skipene ligger 2,55 meter mot NNV og høyere oppe på flata. De ligger 65 cm fra hverandre og består av en rekke med 8-15 mannskapsstreker over en rett linje. Den ene figuren har bevart stavn i S-re del. Skipene har bevart lengde 43-72 cm.
Den udefinerte figuren ligger ca.1,5 meter V for det øvre skipet, og består av 2 parallelle, NV-SØ orienterte furer og en buet linje i den ene enden. Kan minne om en fragmentert skipsfigur, men den har i så fall en uvanlig orientering i forhold til bergets helling. De parallelle linjene måler 37 cm.
Skålgropene er generelt noe ujevne av forvitring og er av varierende tydelighet. Gropene er spredt hugget, men tettest konsentrert N på ristningsflata. Av de sikre skålgropene ligger 2 par knyttet sammen til dobbelgroper med lengde 10,5 og 18 cm. En av gropene er uvanlig stor, med litt ujevn, oval form. Størrelse 14x10,5 cm og dybde 1,8 cm. Ellers har de sikre skålgropene diameter 3,5-9 cm og dybde 0,3-1,3 cm.
Heller registrert og utgravd på 1960-tallet. Bruken av helleren strekker seg tilbake til yngre-bronsealder. Det ble gjort funn av flere gjenstander som tegner seg fra ulike perioder i jernalder. Også et helleristningsfelt er funnet som er datert til yngre bronsealder eller eldre jernalder.
03.06.2025: Synfaring og innmåling ved vasstand ca 707 moh, HRV er 745 moh. Ullshellaren vart registrert og delvis utgravd i 1962 og 1963 i samband med vassdragsregulering av Røldal-Suldal anlegget. Valldalsvatnet i nordre del av dalen var før reguleringa 2,2 km langt og låg på 696 moh. Ullshellaren ligg nær den tidlegare utløpsosen til vatnet. Hellaren er omlag 100 m lang orientert i retning SV-NØ.
Undersøkingane på 1960-talet påviste stratifiserte kulturlag og eit stort gjenstands- og beinmateriale frå fleire førhistoriske periodar og frå nyare tid. Gjenstandsmateriale og C14-dateringar tilseier at bruken var mest omfattande i romertid/folkevandringstid. Beinmaterialet utviser variasjon av ulike pattedyr og fugleartar, med rein og rype som mest talrike.
Helleristningsfeltet er skildra å ligge omlag 30 m SØ for buplassen og høgare oppe i skråninga. Ristningane er hogge inn inst i hellaren i eit felt på om lag 2,2 m lengde og ei høgde på 0,85 m. Feltet består av ei horisontal rekke med 6 fotsålar, 3 skipsfigurar og 1 figur tolka som ein mann til hest.
Det ble registrert mange strukturer i form av stolpehull, grøfter og ulike nedgravninger som kan være branngraver og/eller avfallsgroper. Det ble gjort løsfunn av en del brent bein i området, samt ett brent flintavslag med retusj.