Beskrivelse fra lokalitet:
Lokaliteten er ca 200 kvm stor, og definert ut fra fire positive prøvestikk. Den er avgrenset av negative stikk mot nord, vest og sør. I øst er lokaliteten naturlig avgrenset av fjell. S12330
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Lokaliteten er ca 200kvm stor, og definert ut fra fire positive prøvestikk med tilsammen åtte avslag/kjernefragment i flint. Er avgrenset ut fra negative stikk mot nord, vest og sør. I øst er lokaliteten naturlig avgrenset av fjell.
Slaggforekomst. Funnsted for slagg/jernvinne. Beliggende rett ved og N for bekken som renner nedenfor Rikstosetra. Påvist av Arnt Rikstad, 01.07.03. Ifølge Rikstad ble slaggen funnet ved opparbeidelse av vei og masseuttak i 1955. 1 slaggklump (ca. 0,4 m/diam.) ligger fremdeles i dag inntil hushjørnet til bua som ligger rett NNV opp for funnstedet. Slaggens karakter, med porer og hulrom etter ved som har råtnet opp, tyder på en tidfesting av aktiviteten til jernvinnas eldste fase i Trøndelag (Fase I: ca. 350 f.Kr. ¿ 500 e.Kr.). Ingen ytterligere spor ble påvist på stedet. Tidligere internt idnr. 1442.
Mulig fangstgrop. Ligger på terrassekant på sørsiden av Kjeggelvatnet. Tilnærmet rektangulær 1,5x1 m og orientert SV-NØ. Dybde 0,6 m. Ingen synlig voll, stigende terreng mot Ø. Tidligere internt idnr. 12445
Fangstanlegget ligger på en nedlagt støl, Huskerud. Det er nå noen hytter der. Skissa er ikke så særlig nøyaktig, jeg har ikke målt avstaer og lengder (bortsett fra grop Ho 404 B). Har fotografert en del, se Ho 404 A-d. Ho 404A ser ut til å være ledegjerde, Ho 404B ser ut til å være ei dyregrav/ -grop, Ho 404C ser ut til å være ledegjerde, Ho 404D kan mulig være rester ette bogastille. Bildene er på HB-film (dvs Hol Bygdemuseum), nr 73. Fornminne Ho 404 A: Det er et svært lavt steingjerde. Nærmest åne ? er noe større steiner, særlig en stor stein (som det også kan gå an å krype innunder). Foto med filmnr HB 73, bilde 13-20. Fornminne Ho 404 B: Det er ei tydelig grop med stein oppi. Gropa er ganske rund, ca 170 cm x 200 cm, dybde ca 75 cm. Foto med film nr HB 73, bilde 21-25. Fornminne Ho 404 C: Det er to steingjerder, det østre er lavt - omtrent som 404 A, det vestre er noe høgere. Ola Gauteplass tror helst de bygde på dette gjerde noe mer da de rydda stølsvollen her. Foto med film nr HB 73, bilde 26-31. Fornminne Ho 404 D: Det er steiner som ser ut til å være lagt noenlunde i en bue (inntil faste steiner). Foto med film nr HB 73, bilde 32-36.
Gropene (10 sikre, eit par usikre ifølgje Mandt 1972) ligg på ei flat hylle som ligg midt mellom to brune våningshus på garden Tveiten i Herand, Jondal kommune. Hella er 250 cm lang (lengste lengde N-S orientering) og 113 cm i lengste bredde (Ø-V orientering). Dei lengste endane går saman i ein spiss i den sørlege enden. Ellers er hella omlag "jamnbrei". 8 av gropane ligg konsentrert langs den sørvestre kanten. Ei av desse skil seg markert ut i storleik. 2 groper "ligg for seg sjølve" eit stykke aust og søraust for denne store gropa.
På dette stedet lå den adelige setegården Lundegård i middelalder og tidlig nytid. Her finnes bevart en fint steinsatt, meget dyp brønn. Lokalt går brønnen for å være meget gammel, og for å ha tilhørt den adelige setegården. Rester etter eldre bygningsmasse er bevart i plenen mellom nåv. hus fra ca. 1820 og garasje i Ø.
1963: Åsen er en smal rygg, som faller bratt og til dels småkupert av mot alle kanter, unntatt mot NNV. På SSØ-pynten trigonometrisk merke. 100m NNV for dette finnes muren. Den begynner i en liten NØ-SV-gående klove som i NØ ender i en mindre skrent. L her 2m. Mur mangler over en liten bergrabb inntil og NV for kloven. 5m NV for kloven begynner sammenhengende mur i en l av 25m NV-SØ. I NV ender den 8m SØ for skrent. Her har muligens inngangen vært. Mur br inntil 5m, h 0,25-0,5m.Muren består av rundkamp med enkelte større blokker innimellom, som det synes, i bare 2 steinlag. Den er uryddig og uregelmessig, særlig utsiden utglidd, likevel tydelig. Noe lavgrodd. Det indre borgområdet er småknauset med tildels frodig vegetasjon i forsenkninger, men ingen tegn til vannansamlinger. Påvist av Einar Ingjulsrød, Onsøy.
ØFK, 2012: Bjørn Hougen befarte bygdeborger på Onsøy i august 1930. Om denne sier at at åsen ikke er høy, men faller bratt mot Ø og V, svakt hellende i N. Her er en liten avsats med rester av en lav og meget utglidd mur 23 m i lengde (Ø-V). Kun et lite parti mellom to furuer er muren noe høyere og tilsynelatende bedre bevart. Denne er nok flikket på i nyere tid.
2018: Registrering i forbindelse med dobbeltsporprosjektet. Korpeknotten er en fjellrygg som er orientert fra nordøst mot sørvest. Fjellryggen måler i denne himmelretningen omtrent 360 meter, mens fjellryggen fra øst mot vest på det bredeste er om lag 100 meter. Det er bratt både mot øst og vest, mens det er enklere å bestige fjellryggen i nordøst og sørvest. Det er kun mot nordøst det er bevarte murrester. I dette tilfellet definerer muren fjellknausen som et forsvarsanlegg.
2022: Forsvarsanlegg. Bygdeborgen ligger på en kolle, lokalisert sentralt med dyrket mark i V, S og Ø. Knausen er orientert NØ/SV-retning, og er tilnærmet ovalformet, med noe ujevn topplatå (enk.1). Borgen er avgrenset av bratt skråning i V og Ø, og går slakt ned i retning SV og NØ. Muren (enk.2) avgrenser platåets N-del. Det går en tursti, orientert N/S, fra S til V-del av lokaliteten. Ca. 150 m lengre V renner Seutelva, orientert N/S-retning. Høyeste punkt er 44 moh, og det laveste punkt er 10 moh. Tilsvarer en høyde på 34 m. Forsvarsmuren har en totallengde på 21 meter.
Feltet består av tre skip/båter med mannskap samt en rett linje. Feltet er en vertikal bergflate som ligger i vestre del av en større bergknaus/bergparti som ligger i den nordlige forlengelse av Aksneset, rett nord for riksveien. Flaten med figurene er ca 10 m bred og ca 4 m høy. Selve flaten er kraftig forvitret med mange mindre og én større sprekk som strekker seg fra den øvre vestre del til den nedre østre del. Sprekken går like inntil figurene sentralt på flaten. Flaten er misfarget av jernoksyd (utfelling) fra flere vannsig nedover berget. Flaten omgis av løvskog, kratt og gress.