Fornminne: Boplass av uviss alder. Mulig samisk jernalder/mellomalder. I 1920-årene ble området her ryddet for skog og pløyd. Det ble da funnet ildsted, restser etter hus, trekoll, samt div. gjenstander av ukjent art som ikke er bevart. Det ble under registreringen foretatt prøvestikking langs hele terrassen innenfor Abrahamsens eiendom, totalt 10 stikk. I flere av stikkene kom spredte trekollbiter for dagen, fra 1 av dem ble det tatt prøve. I et av prøvestikkene ble det funnet beinfragmenter; noenav disse virket kløyvd (margbein?). Dessuten noe "jernsnusk". Dette prøvestikket ligger 19 m NV for NV-hjørnet på Abrahamsens våningshus, og ca 7 m S for utmarksgrinda. I noen av stikkene så vi tydelig at området har vært pløyd. Trekull forekom i de øverste 15-20 cm. Under dette var gul, steril, finkorna elveavsetning. Lokaliteten ligger ca. 100 m NV for fangstanlegget på Vensmoen (reg. L10 X1), og kan muligens ha tilknytning til denne.
Hustufta Fetts fk. 4/6 ligg øvst på knausen 10 m V for skuret på bnr. 15. Tufta er 8 x 6 m NNO-SSV. Ho viser seg som einskilde steinar og med grasgrodd flekk i midten, elles lyng. Fetts fk. 4/7, båtopptrekk, ligg ved vika i SV og går om lag N-S. I tillegg til dette båtopptrekket registrerte Bente Magnus eit båtopptrekk NO for tufta ved den vesle vika som endar der nordre dalen tek til.
Feltet som består av, 6 rundhauger, grenser i S inntil en Ø-V-gående driftsvei. Samtlige hauger er klart markert, bygget av jord og stein, tildels større rundkamp og blokker. Alle haugene er nokså flate. Alle unntatt to, har vide groper i midten. Haugen i skogbrynet ut mot dyrket mark, lengst Ø i feltet, er urørt, likeledes feltets V-ligste haug. Imidlertid er det bare dens midtparti som er urørt, mens S-SØ-siden er avgravet. Haugene er bevokst med gress og enkelte løvtrær. D 4-7m, h 0,2-0,6m.
Funnen bl a en liten tangepil og en flekke av flint ble funnet litt inne på flaten, pilspissen ca 30m inn fra kanten av senkningen i N. Flaten er dyrket men det står igjen et smalt, udyrket parti avvarierende bredde. Prøvestikk i dette området viste 25cm muldjord over gullig grus. Påvist av Henrik Heyer som også hadde sendt inn funnene til UO.
Lengst i N med utsikt i SSØ mot Kvandalstoppen: Fornminne 1: Hustuft, nyere tid, rektangulær. Lengde 7 m, bredde 5 m. Dybde 0,5 - 0,7 m. Vollbredde ca. 0,5 m, vollhøyde ca 0,4 m. Klart markert, utydelig.I tuftas N del, en veggvoll av stein ca. 3 m fra tuftas N gavl. Mose-, gressog trebevokst. Ca. 1 m S for fornminne 1: Fornminne 2: Hustuft, nyere tid, kvadratisk. Lengde ca. 4 m, bredde ca. 4 m. Uklart markert, utydelig. Overvokst av mose, gress og trær. Fornminne 2 kan være del av fornminne 1. Ca. 5-10 m S for fornminne 1 og fornminne 2, er en del stein synlig i dagen. Terrenget vanskeliggjør å finne strukturer.
På en lav, men markert bergknaus V for Langstraumen, og med utsikt til denne, ligger en ansamling stein beliggende på toppen av knausen. Røysa er sterkt overgrodd av lyng, men noe stein er synlig, og mer kan kjennes med jordbor. Utstrekningen kan anslås til ca 12 x 6m, noe usikkert pga uklar avgrensing. Tilsynelatende er det to konsentrasjoner av stein, det kan derfor dreie seg om to separate små røyser.
På SV-delen av en NNØ-SSV-gående morenerygg og 5m N for bredden til en kunstig anlagt fiskedam: Rundhaug, uklart markert men godt synlig. Bygd av mellomstor rundkamp og jord. Til tross for flere mindre gravninger på haugen virker den urørt. Bevokst med mose og gress. Omkranset av bjerketrær. D 11m, h i V 1,5m, h i Ø 0,5m. På denne moreneryggen med spredte bjerketrær, finnes flere ujevne haugformasjoner.
Røysa er kring 10 m i tverrmål, opptil 0,75 m høg og noko omrota og utkasta. Ein stik går over S-del av røysa og her stikk det opp til 0,6 m store steinar/blokker i dagen. Røysa er elles heilt overgrodd med mosetorv og lyng. Langs kantane veks det nokre furutre.
Røysa er 26 - 32 m i tverrmål, orientert ONO - VSV. Sett frå N er røysa opp mot 5 m høg. Høgda på sørsida er om lag 3 m, grunna det hallande lendet. Ho er bygd opp av svært usortert materiale, - frå grov grus til blokker kring 1 m store. Steinane/blokkene er stort sett skarpkanta. Røysa er delvis tilgrodd med mose, gras og lyng og einskilde einebusker. I røysa er det fleire sår. 3 av desse er svært markerte, eit i SV, eit i NO og eit om lag i sentrum. Ingen av desse kratera går til botn. Ein kan truleg ikkje sjå heilt bort frå at røysa kan vere naturleg.