Lokaliteten har eit areal på ca. 50 - 60 m2. Det er gjort tre funnførande prøvestikk og fem funntomme. Funna er av flint og kvarts, men ingen diagnostiske funn er gjort.
Helleren består av to store steinblokker (6 m NS og 3 m ØV) som hviler mot hverandre som et telt. Disse ligger oppå et lite platå på sørsiden av Longhammeren. Plassen under steinene er stor nok til at en voksen person kan krype inn på knærne (ca. 4,5 m lang og 1,0 - 1,5 m høy). Det ble tatt to prøvestikk på lokaliteten, ett innunder steinene og ett umiddelbart utenfor. Begge var funnførende. Utstrekningen av det funnførende området antas å begrense seg til et lite område like rundt helleråpningen (6 m2) og inn under steinene (ca. 6 m2)
Lokaliteten er eit kulturlag datert til yngre romertid / folkevandringstid. Det vart teke til saman 8 prøvestikk på flata, i tillegg til to stikk som avgrensar lokaliteten. I SA er lokaliteten avgrensa av ein bergvegg og ein temmeleg steil skråning. I NV er lokaliteten naturleg avgrensa av bekken. Avgrensinga i NA er satt ved ei slak skråning. Kulturlaget er frå 5-20 cm tjukt, grått til gråsvart og inneheld sand, grus og varierande mengder trekol.
28-32 moh. Lokaliteten har en tilsynelatende klassisk plassering for steinalderbosetning med gode havneforhold, er solvent, ligger i le og har tilgang på ferskvann. Det ble funnet avslag og redskaper av flint og bergkrystall gjennom hele det kullførende laget. Det ble også påvist skall fra hasselnøtter i tillegg til små funn av beinfragment. Til sammen målte kulturlaget nærmere 30cm i tykkelse. Laget ligger i østlige avgrensing av lokaliteten på et tynt sandlag rett på berget. I det midtre partiet ligger laget på et tykkere gruslag med mindre stein. Av automatisk fredede kulturminner ble det altså påvist en lokalitet fra steinbrukende tid på Bergfall. Lokaliteten har et 20-30cm tykt funnførende kulturlag som ligger innenfor et avgrenset område på 75 kvadratmeter. Avgrensingen skyldes til dels topografiske forhold og innvirkning fra natur (jordsig og elveras) samt senere tids åkerdrift. Det ble tatt ut flere kullprøver i god kontekst gjennom hele kulturlaget for å sikre datering av bruksfasen på lokaliteten. Mot øst har lokaliteten en naturlig avgrensing i det bratte bergfallet, mens lokaliteten mot sør- sørøst er rast ut i elvedalen som følge av elvens utgravinger. Mot nord begrenses lokaliteten av berget som leder opp mot bolighuset. Fra bergfalet i øst strekker lokaliteten seg ca 15 meter mot vest hvor flere prøvestikk kom opp funntomme. Et mulig landsig - i form av en solifluksjonstunge - kan her ha fjernet en mulig fortsettelse av kulturlaget mot sørvest. Under grøftearbeid på flaten ovenfor lokalieten (området rundt bolighuset) kom man også over et 6-7cm tykt funnførende kullag. (Se rapport)
Nær brink ned mot et myrområde i N, på en VNV-ØSØ-gående, lav og smal rygg nedenfor en bergrygg, og rett N for gårdsvei inn til Sulsæter: Samling dyregraver. Lengst i S: 1. Rund dyregrav med antydning til voll. Klart markert og tydelig i terrenget. Noe større kantstein synlig i gropa. Einer, gress, mose, lyng. Gropa noe gjenfylt. D 3m, dybde 0,5-0,7m. Vollens br 2m, vollens h 0,1-0,2m. 3m V for 1.: 2. Rund dyregrav med voll. Klart markert og tydelig i terrenget. Noe rundkamp synlig i bunnen av gropa, og på vollen. Gropa noe avlang, orientert NNØ-SSV. Einer, gran, mose, lyng. Gropa noe gjenfylt. L NNØ-SSV 4m, br ØSØ-VNV 2,5m, dybde 1-1,4m. Vollens br 3m, vollens h 0,1-0,5m. Påvist av Paul Sandbakken, 2640 Vinstra.
Når man står oppå rasblokkene fremfor inngangen til hula stor og vid- grovt beregnet er høyden ca. 4 meter. Fra dråpefallet er hula 12 meter dyp. Største bredde er nærmere 8 meter og høyde fra gulv til tak ca. 6 meter. Fra inngangspartiet har man god utsikt over den tilliggende flaten og dalføret ved Sommarro, samt det ytre kystområdet. 12 meter dyp fra indre del ut til dråpefallet. Største bredde er 8 meter og høyden fra tak til gulv når ca. 6 meter. Kulturlagets utstrekning er noe usikkert, men ser ut til å dekke nærmere 1/3 av gulvets flate. Det ble ikke gjort noe overflatefunn, men i prøvestikket (TS10) ble det påvist et 10-15cm dypt funnførende kullholdig lag med flint, kvarts, hasselnøttskall og beinmateriale. Kvarts opptrer naturlig i berget og ligger spredt over store deler av gulvet. KVartsbitene i prøvestikket er derfor av noe usikker karakter, men ble tatt var på pga konteksten. Flintavslaget ble funnet i B2, mens kvartsbitene ligger fordelt gjennom hele prøvestikket. Flintavslaget er mulig tildannet gjennom en bipolar slagteknikk.