Tørr mo med vegetasjon bestående av spredte bjørketrær, dvergbjørk, krekling og lav.
2020: Lokalitetens og synlige enkeltminners geometri endret for å samsvare med LIDAR-data.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lokalitet i Kvievika nord på Klavelandet ved Klavefjorden.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Lokalitet nord på Klavelandet i Klavefjorden i Kvievika.
Beskrivelse fra lokalitet:
Steinalderlokaliteten ligger en sand/grusstrand med sumpmark i bakkant like ved et bekkeutløp på vestsiden av Gaggajavri. TS12282 - funn fra NIKUs undersøkelser i 2006.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Overflatefunn av avslagsmateriale av kvarts. Funnomstendigheter tilsier at funnmaterialet ikke ligger i opprinnelig kontekst, og en steinalderlokalitetet her er trolig ødelagt/oversvømt i forbindelse med oppdemming.
Fornminne: Røys (gravrøys). Røysa fremstår som en "ring" eller sirkel av stein, med et markant "søkk" i senter. Her finnes det således ikke stein. Steinen er relativt store og er skarpe i kantene. I senteret vokser det lyng og rundt røysa er det en del bresk. Røysa har sirkulær form. Diameter 4,35 m, høyde 25-35 cm. Røysa ligger således plassert i et lite søkk i fjellet. 13.11.2009: Kontrollregistrering. Diameter 7m, høyde 40cm. Røysa har sirkulær form, men det har blitt utkastet mye stein i nord. I tillegg er det en del spredte stein rundt omkring. "Søkket" eller krateret i sentrum har en diameter på 3m.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lokaliteten ligg på eit markstykke som måler om lag 26 m (NV-SA) og 72 m (SV-NA). I området vart det greve i alt 14 prøvestikk, der åtte var positive. Det var ingen klar konsentrasjon av positive prøvestikk på marka. Det vart gjort mellom 1 og 2 funn i kvart stikk, i form av avslag i flint, kvarts, bergkrystall og mylonitt. I tre av prøvestikka vart funna gjort så langt oppe at konteksten truleg er forstyrra av moderne jordbruksaktivitet. I dei fem andre stikka er konteksten god, med funn i eit lag av humus, grus og sand, 40 cm under dagens overflate. I prøvestikk TL6 er dei to flitbitane sterkt vassrulla, noko som kan tyde på at dei stammar frå ein transgredert buplass. Elles er bruk av mylonitt mest vanleg i tidleg neolitikum, dette kan tyde på at deler av lokaliteten var i bruk i dette tidsrommet.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
På lokaliteten var det opna åtte funnførande prøvestikk, tilsam vart det funne 10 avslag i råstoffa flint, kvarts, bergkrystall og mylonitt.
Fornminne: Bygdeborgen karakteriseres først og fremst av murene, som utelukkende er på N og Ø-siden. Fra de andre sidene har åsen vært relativt naturlig utilnærmelig. For beskrivelsen av muren er den delt opp i seksjoner, kalt M + nr. M1) stor og mektig røysaktig mur på N-siden av åsen. Mot Ø følger den kanten av en steil bergvegg som ender på et lite platå 8-10 m under. Muren ligger her på ca 75 m over havet. Helt i V har muren en liten knekk mot S hvor den kan sies å begynne. Her er det ikke fullt så bratt som Ø-over. Spesielt denne delen, men også i partier mot Ø, ser muren ut til å være byggetpå delvis naturlig ur. Den V-ligste delen kan nærmest beskrives som en vifteformet ur. Byggematerialet er hovedsakelig store kantete stein. Bredden varierer med graden av utrasning, men den ser ut til å ha hatt en basisbredde på 1,20 m. Høyden er inntil 0,5 m. Lengden er 6 m i det S-vendte partiet i V og 40 m fra hjørnet og mot Ø. 175 m 218 g S fra veikrysset V for Spisshole. Deretter er det en lakune rundt det bratteste partiet i åsens N-hjørne. M2) det er mulig at det har vært en liten mur i et brattheng i NV. En ur her kan opprinnelig ha vært en mur, men det er litt usannsynlig fordi tilgjengeligheten nedenfra og opp hit er meget vanskelig. Det er også så bratt at det ikke har vært noe rom bak muren. 70 m SØ for Ø-ligste ende av M1. M3) Muren består av to sammenhengende deler. a) Helt i N et 6 m langt parti som sperrer av en glove i berget mot SSØ. Dette er kanskje det partiet hvor det er lettest å se murens opprinnelige utforming, selv om det også her er noe utrast. Muren ser ut til å ha vært kasseformet, med loddrette sidekanter og antagelig plan på toppen. Litt usikkert om innsiden har vært loddrett. Bygget av solid bruddstein ("mannsløft" og større). Opprinnelig bredde 2 m + utrasning i N ca 1 m. Høyde 0,7 m på innsiden og 0,9 m på utsiden. Orientert VNV-ØSØ. b) som a, men 35 m lang og orientert NV-SØ. Ligger ytterst på brinken av et platå med skrent ned mot Ø. Grove bruddstein, en del utrast ned skråningen. Også her kan det se ut til å ha vært en loddrett yttervegg. Muren tynner litt ut mot S. Høyde 0-0,5 m. 17 m fra knekkpunktet i N går det et lavt steingjerde/-streng loddrett på muren. 1-2 lag med stein i høyden og 1 i bredden. Lengde 8 m. Usikker sammenheng med muren, men har samme lav og mosedekke som denne (se for øvrig "Anmerkning/vurdering"). Også en mulig kort steinstreng helt i S-enden, som kobler seg på muren fra innsiden. Består av 3-4 stein på rekke i 1 lag. N-ligste punkt 150 m 348 g NV fra NV-hjørnet av bolighuset på Klepperås. M4) Liten samling utraste stein mellom to små bergknatter. 4,5 m S for S-enden av b. M5) Kort mur på toppen av knaus på Ø-siden av glove nevnt ovenfor. Lengde 3,5 m, bredde 1,5 m, høyde 0,3 m. Fortsetter ned i gloven som er ca 3 m bred og tilsvarende høy. Muren er nærmest brutt i det aller bratteste partiet ned mot gloven. I bunnen er muren 1 m bred og 0,3 m høy. Muren fortsetter på V-siden og S-over etter gloven. I partier er den så utrast at den nesten forsvinner. Blir tydeligere igjen etter ca 8 m, men er da betydelig smalere, kun 1-2 steiner i bredden og det samme i høyden. Lengde 30 m, bredde 0,30 m, høyde 0,15 m. Deretter kommer den mer typiske muren igjen, men bare over en strekning på ca 8 m. På nedsiden går imidlertid fortsatt steingjerdet. Muren og gjerdet slutter omtrent på samme sted. Innbyrdes avstand er ca 1,5 m. Det er mulig at det har kommet en sti opp her hvor det er sti og gjerde. Der mur og steingjerde begynner ca 70 m 298 g V fra NV-hjørne av bolighuset på gården. Over en flate bestående av løsmasser i en glove er det vanskelig å følge muren. Kanskje har det ikke vært mur her? Hvis det også har vært trepalisade kunne den i stedet bare forankres i jorda. En annen mulighet er at trykket fra steinene ytterst på kanten etter en tid har ført til utrasning. Det ligger noen stein nedover i skråningen, men det virker å være litt lite til å representere tilsvarende mur som ellers. Lengde 12 m. M6) Etter sletta blir muren svært bred, men ikke høyere enn ellers. Bredde 2,5 m, høyde 0,4 m. Muren går ytterst på kanten av en skrent. Lengden er ca 24 m fram til en glove med en hulvei. M7) Muren fortsetter opp skråningen SV for gloven. Opp skråningen har den mest karakter av å være ur pga utrasning. Blir mer definert videre S-over. Bukter seg langs kanten av berget, og stopper til slutt der hvor berget nedenfor blir en loddrett vegg. Inntrykket er at den er litt utrast samtidig som det også kan være naturlig ur i området. Derfor litt vanskelig å skille de to fra hverandre. Lengde 55-60 m, bredde ca 1,20 m, høyde 0,25 m.