Helleren er østvendt, skjermet av en stor blokk på nordsida og en lav fjellknatt på sørøstsida. Under helleren var det ryddet et lite rom som målte 2 x 1,5 m. Det ble undrsøkt 4 kvm som dekket hele det beboelige området. Det avgrenses i NØ av 2 større jordfaste stein, mot SV og SØ av en mur som var dels naturlig og dels opplagt. Den er meget slarvet bygd og virker som om det bare er lagt til siden litt stein.
Beskrivelse fra lokalitet:
Funnsted for slange-fibula av bronse. Funnet ved åkervandring med metallsøker av Steinar Hofseth. Innlevert til Kulturhistorisk Museum.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Funnsted for slangefibula av bronse. Funnet ved åkervandring med metallsøker av Steinar Hofseth. Innlevert til Kulturhistorisk Museum.
Feltet består av ei gravrøys og minst 8 rydningsrøyser.Røysene er alle uklart markerte og lite synlige. De fleste er lyngkledte og har en del stein synlig. Noen ligger til eller på jordfaste steiner og til små urer. Rundrøysene er 2-4 m i dia. og 0,2-0,5 m h.Gravrøysa ligg omtrent i midten av feltet. Ei helle finnes i N-del. Røysa er omrota. Dia. ca 5 m, h. ca 0,4 m.
Her ligger minst 4-5 tufter, trolig 1 gravhaug og rester av en gårdsgrunn. Dessuten er det i samme område fjernet 3 gravrøyser som har ligget på rad langs ryggen på neset. Hele området er nå så overgrodd med gress at det er umulig å identifisere hvert fornminne. Hustuftene skal dels være nausttufter som ligger side om side ned mot NV-enden av neset, som av form er forholdsvis lange og smale. Dessuten ligger det hustufter ovenfor disse. Oppe på ryggen nær de fjernede røysene, ligger hva man mener enten må være tuft eller grav. Denne er også sterkt overgrodd og uidentifiserbar. De fjernede gravrøysene, i alt 3, hadde en diameter på opptil 7-8 m, og det ble gravd noe i dem før de ble bortpløyd. Det ble funnet bein på ca 1 m dybde, bl-a- et kraftig lårbein. Noe høyere opp ble det funnet en spydspiss av jern som ikke ble innsendt til museet, og den er nå tapt (funnet av Reidar Johannsen, Nedregård). I nærheten av de fjernede gravene og lenger inn mot foten av neset nærmere bebyggelsen, er det funnet krittpiper (en hel og deler av en annen), og der er også funnet kvernstein og en del potteskår. Kan tyde på at det ligger en gårdsgrunn her.
På brinken av et SSV-NNØ-gående moreneplatå i dalsida ned mot Langtjørna i ØSØ, og i SØ-kant av hogstfelt på moreneplatået: Samling 2 dyregraver. Lengst i SSV: 1. Dyregrav. Tilnærmet rund med voll. Tydelig i terrenget. Tildels gjenrast. Vollen mest markert i SØ-SV. Furu, lyng, lav, mose. Furukvist i gropa. D 2-2,5m, dybde 0,4m. Vollens br mot S 2m, h mot S 0,3-0,4m. 25m NNØ for 1: 2. Dyregrav. Tilnærmet rund med voll. Klart markert og tydelig i terrenget. Kampestein synlig, vollen mest markert i Ø-S. Lyng, lav, mose, furu. Furukvist i gropa. D 2,5-3m, dybde 0,8m. Vollens br i SØ 2,5m, h i SØ 0,5m.
Lengst i Ø før berget faller bratt av mot Ø og SØ og 20m V for N-S-gående sti: 1. Rundrøys. Forholdsvis klart markert. Bygget av liten - middels stor bruddstein. Røysa er utkastet i midten, Ø-V 2m, N-S 1m, dybde 0,2-0,5m. Enkelte større, flate heller er synlige rundtom i røysa og kan være utkastet fra midten. Røysa er noe lyngog mosegrodd med osp i ytterkantene. D 10m, h 0,5-1m. 15m V for 1 og høyere i terrenget før dette faller noe av mot VSV: 2. Rundrøys. Klart markert. Bygget av middels stor bruddstein. Midtpartiet utkastet, trolig til bunns, l N-S 2,5m, br 1m, dybde 0,5-1m. Røysa er noe utrast i V. Steinene fra krateret er trolig kastet hit. Bjerketre vokser i røysa samt noe mose. Nåværende d 12m, h 0,5-2m, st h i V.
Fjellet faller stupbratt ned mot S, på de andre sidene er hellingen noe slakere, men likevel bratt. Toppen av kollen er tilnærmet oval og gjennomskåret av en 10m l og 20m br NØ-SV-gående senkning somdeler kollen i to. Denne senkninga er i NØ delvis sperret av kampestein. Midt på Ø-delen av kollen ligger en gryteformet fordypningskjermet på alle kanter bortsett fra i S av fjellknauser. Hele bergkollen bortsett fra S-siden har en lav mur langs kanten ut mot skråningen. Denne muren løper helt bort til senkningen og fortsetter på den andre siden helt ned til S-siden. Muren består av bruddstein og en del mindre kampestein. På enkelte steder er bruddsteinen helt oppsmuldret. Muren er meget utrast og dens nåværende br er ca 2m. H fra 0,2-1m. Murens samlede l er ca 95m. På det indre borgområdet er det tilsynelatende ikke muligheter for vann. Det tyder på at N-siden av senkningen er bygdeborgens inngang. På N-siden er fjellet slakest og en kan ane den letteste innfartsveien nedover bergsiden. Andreas Mørch fortalte at det var populært blant gjetergutter å velte stein fra bygdeborgens murer nedover fjellsidene. Mørch har snakket med folk som har vært med på dette. På den V-ligste kanten av muren står et trig.pkt. som har skadet murresten en del. Når sola stod rett bak fjelltoppen pleide man nedenunder i dalen å gå til dugurds. Derav navnet "Dugurdsmålnatten". Opplyst v/ Andreas Mørch, Prestfoss.
På forhøyning mellom Vålåsjøen i SØ og jernbanelinja i NV, avgrenset av myr i NØ og Ø og i V og SV: Boplass, alder uviss. Registrert av Irmelin Martens 1968. Plassen er omkranset av bjørkekratt i V, NV, N og NØ, ellersdekket av lyng og litt lav. Svært mange store steiner kampesteiner i dagen.