Beskrivelse fra lokalitet:
Det ble tatt en mengde prøvestikk, og boplassen begrenset seg til dette partiet av ryggen mellom søkket og vannet. Sporene etter bosetning var tydeligere langsetter midten av ryggen og spesielt tydelige nærmere stranden. Vegetasjonen oppå ryggen består av gran, bjerk, blåbærlyng, gress og mose. Mot stranden er det et belte av vier og or. Prøvestikkene oppå ryggen hadde gjennomgående samme lagdeling: Torvlaget varierte 3-10 cm, laget var tynnere langsmed stien. Under torvlaget lå det et blandingslag med kull og rødlig grått utvaskningslag på 1 cm. I dette laget fant vi avslag av kvartsitt, flint og rød skifer. Under dette laget kom det vanlige lyse grå utvaskete sandlaget som varierte fra 2-5 cm. Under kom det brune anrikete laget som noen steder besto av sand og andre steder var mer muldaktig. Vi to prøvestikk langsmed søkket på SØ-siden av ryggen i hellingen opp fra de mosegrodde store steinene. Her var det kull som lå i torven, kullaget var ikke blandet med utvaskingslaget og syntes å være av en helt annen karakter enn på ryggen. Ryggen var flatere med jevnere bunn på SØ-siden langsmed stien. På NV-siden mot brinken ned mot draget med skogsveien/Lillelva var ryggen høyere enn ellers. Her var terrenget mer tuvet og ujevnt. Det ble ikke funnet antydning til kull i de mange stikkene som ble tatt her.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Funn: Lite avslag av lys flint. 15 små avslag av kvartsitt. 8 små biter av skifer, 1 grå, 77 rødfiolette.
Beskrivelse fra lokalitet:
Mulig gravhaug, pløyd utover med antydning til forhøyning. Kraftig utoverpløyd - men med antydning til en haug - forhøyning oppe på høyere punktet i terrenget. Godt utsyn også til den store gravhaugen. Utflytende kanter. Mål: 9 m i diameter, høyde 25 cm.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Mulig gravhaug, pløyd utover med antydning til forhøyning. Godt utsyn også til den store gravhaugen. Utflytende kanter. Mål: 9 m i diameter, høyde 25 cm.
(8 fangstgraver). Gråvåskar er en meget viktig "port" til og fra de nordlige og nordøstlige delene av Romsdalsfjellene og hvor tusener av rein passerte gjennom i årene omkring 1960. Anlegget er sterkt forfalt og flere av gravene synes å være fylt igjen med hensikt. Dette må sees i sammenheng med beiting av sau og løsfe i senere tid. For en tid tilbake (ant. ca. 1950) ble det i brekanten ved anlegget funnet en mengde trestaver av vel 1 meter lengde. Trestavene var spissset i ene enden og etter beskrivelse identisk med tilsvarende funn på Lomseggen. Trestavene var til å sette gresstorv på toppen og ble brukt til ledegjerder. Anslagsvis har det gått med 250m3 stein til byggingen. Nær sagt hele anlegget er bygget over bakkenivå. Svaberg og storsteinet ur har gjort det umulig å gå ned i dybden. Ledegjerdene, eller i dette tilfellet sperregjerdene, har vært meget høye og over lange partier opptil 1,80 meter. I disse gjerdene har bruer ført opp til gravene som også i sin helhet har vært bygget over bakkenivå. (Unntatt nr 6). Grav 1 - 5 er anlagt i den tettest tilgjengelige del av skaret og gravene har vært forbundet med et enkelt gjerde, - og det er mellom disse at høyden har vært størst. Gravene er plassert vekselsvis på begge sider av gjerdet, og tydeligvis uten noe spesielt system. Gjerdet er heller ikke for noen av gravene gitt noen konvergerende form. Dette har heller ikke vært nødvendig, fordi bruene opp til gravene har vært eneste passeringsmulighet.