1995: På det flateste partiet, ble det registrert åkerreiner. Området virker ryddet for stein, men er i dag bevokst med lyng og trær.
2020: Åkerrein. Flatt terreng mellom skråning i V og grusvei i Ø. Bevokst med flere trær som snart blir ryddet bort, da de står i fare for å blåse ned grunnet hogst i det øvre området i V. Geometrien til kartfestingen ble innsnevret i vestre del, da åkerreinen er på det flate partiet og ikke i skråningen. Forstyrret av et sanduttak i søndre del.
Det ble tatt ett prøvestikk, og det inneholdt noen få, mulige funn. Lokaliteten er naturlig avgrenset i alle retninger; i S og Ø av berg og ellers av hyllekanten. I N, umiddelbart nedenfor, ligger Lok. 126. Det synes ikke å være noen direkte sammenheng mellom disse to lokalitetene. Selve hyllen er ca. 50 m2. Det ble gjort 5 funn. Alderen er uviss.
På den nordlige bredden av Kopperelva rett øst for Gampehølen har det ligget en smeltehytte. I 2006 og 2009 ble det tatt kullprøver på Gampehølen. Prøven gav en datering til første halvdel av 1400-tallet, som gjør den til en av landets eldste spor etter bergverksdrift på malmforekomster (Berg, 2007). Anlegget er i dag synlig ved to tydelige slagghauger med flere store jernsuer i størrelsen 50-60 cm, omtrent halve størrelsen av dem ved Kobbervollen. Men en jernsue som ligger ute i elva er 100 cm lang. Foran slagghaugene ligger en steinpakning av store stein. Øst for slagghaugene ligger en grushaug og en grop. Fra den vestre slagghaugen og nedover elva til gropa er det spredte jernsuer. Det ble funnet mindre biter slagg i elva som kan knyttes til Gampehølen helt ned til Kobbervollen. Tidligere undersøkelser har vist en flate med jernsuer og slagg i bakken nord for slagghaugene. Dette ble ikke funnet ved 2019 registreringen trolig på grunn av svært tett småskog. Anlegget på Gampehølen ble i 2007 undersøkt med gradiometer. Det gav ingen klare funn av bygninger men en mulig yttervegg på en smeltehytte. Om det har vært en steinbygd smeltehytte på stedet kan steinen fra den ha blitt benyttet til skådammen like vest for slagghaugene.
Det vart påvist trekol, små slaggklumpar samt brente bein i prøvestikk i tufta. Tilstanden er ganske god, men tufta er ein del overgrodd og utydeleg. Stien går over NV-hjørne til tufta. Mål: 8,5 x 4,5 m
I prøvestikk tatt i 1984 vart det funne trekol, brente bein og ein liten jernkniv. I prøvestikk tatt 1989 vart det påvist trekol, skjørbrente steinar, brente bein samt slagg. Tilstanden er ganske god, men ho er ein del overgrodd av brake. Registrert av A. B. Olsen 1984, og av L. E. Narmo 1989. Mål: 7,5 x 4,0 m
Det har ikkje vorte tatt prøvestikk i gropa. Tilstanden er god. 1,0 m i diameter, 0,6 m djup, 0,5 m brei voll. Registrert av A. B. Olsen 1984, og av L. E. Narmo 1989.