Lengst i S på åkerholmen: 1. Rundhaug, klart markert og bygget av stein og jord. Bevokst med gress og løvtrær. Urørt. D 6m, h 0,5m. 15m N for 1: 2. Rundhaug. Klart markert og bygget av jord og stein. Bevokst med gress. Urørt? D 7m, h 0,5m. 3m NNV for 2: 3. Rundhaug, klart markert og bygget av jord og stein. bevokst med gress og løvtrær. Avflatet på toppen. D 10m, h 1,5m. 4m NØ for 3: 4. Mulig haugrest, uklart markert. Bevokst med gress. I Ø gammelt masseuttak. Mål: L N-S 8m, br Ø-V 3m, h 0,5m. På jordet Ø for åkerholmen skal det være funnet et skår av et kleberkar. Skåret er nå bortkommet.
Kollen faller bratt av mot N-Ø-SØ. I V finnes et lavere bergplatå som grenser til bratt fjellside. Her er hellingen noe slakere. Dette området er befestet med 3 murer. Fra N til V rundt topplatået går: 1. Hovedmuren, bygd av små og middels bruddstein. L 30m, br 7-8m. H fra indre borgområde inntil 0,8m. Murens ytre side ligger langs skråningen av topplatået. Fra murens ytre side er h 4m. Fra hovedmurens V-kant starter på noe lavere nivå: 2. Ytre borgmur lagt av middels og stor bruddstein og enkelte blokker. Muren går 6m rett V, svinger mot N og går 25m i denne retningen. Går her helt ut til den bratte berghammeren mot N. Muren svinger så og går 15m mot SV, deretter 10m rett S. Stort sett jevnt oppmurt med h inntil 1,5m, br 4m. Total l 60m. I hovedmurens S-del: 3. Ytre borgmur. Bygd av mellomstor og stor bruddstein og noen store blokker. Muren er 22m lang og går i V-lig retning. H inntil 0,8m, br 2m. Den V-ligste delen er nesten utrast. Avstanden mellom V-delen av mur 3 og S-delen av mur 2 er 12m. Her er en NV-SØ-orientert bergskrent. Disse to murene danner et rundaktig borgområde. Lite vegetasjon på steinene. Inngangen er ved S-ligste del av ytre borgmur. Det indre borgområde er småkupert, svak N-hellende og bevokst med lyng og en del furuskog. Det er ca 60m NNV-SSØ og ca 40m br. Det lavere platå innenfor det ytre murområde, uregelmessig skrånende mot V og S. Trolig ingen vannkilde innenfor området. Grensen mellom gårdene går midt over toppplatået. Tillegg 1993: Murene restaurert av Bø historielag på 1960-tallet. Det er brukt stein fra muren til å anlegge trappetrinn i det antatte inngangspartiet og opp mot høyeste punkt av midtpartiet. Dette har skjedd i 1993.
Den følgjande skildringa er henta frå Per Fett: Førhistoriske minne på sunnmøre, Haram prestegjeld. Går ein frå bøen på Røynstad utover, fører stigen fram om fjellstykket Nosa. Her er det på sine stader alt anna enn lettgjengt, ja sume stader er det berre så vidt ein kjem fram. Ein går framom fleire hellerar, som biskop Neumann skreiv om i 1. årgang av Urda og 6. årgang av Budstikken, Reusch i 1. årgang av men berre ein heller hadde merke etter busetjing. Lorange gjennomgrov denne Storhelleren, eller Røynstadhelleren som han no gjerne vert kalla, og fann ein eldstad 'foran en paa Kant stillet Helle ei 40 m inn frå opninga'. Ved eldstaden låg ein beinkam og matrestar. Meir var ikkje å finne. Helleren er 243 fot lang. Stroket frå Nosa nordover heiter Store Rået. Nokre hundre meter utanfor helleren vider forlandet seg ut, og her heiter det Færvollane. Utover frå helleren ligg det om kvar andre små eller større åkerlappar, gamle steingardar og opp imot 150 gravrøyser. FORNMINNESKILDRING Åkerlappane er så å seie steinfrie, og har gjerde kringom. Steingardar går elles mange stader der det er vanskeleg å finne nokre meining med dei; dei er låge og ofte nedfalne, og går i underlege krokar. eit par stader ser det ut som dei avgrensar geilar. Røysane er bygde av fjørestein, som det her er utruleg rikeleg av. Helvta, gruppe 1, ligg samla nørdst på Færvollane, på desse gror det ein sers tynn, sjølvgrodd torv. Dei er små og låge, sjeldan over 4 m i tvm. og aldri over 0,5 m høge. fleire er noko avlange Jordfaste steinar er det i mange. Røysane ligg ofte i rader. Det har vorte rota i nokre få. 7. Langrøys, 10x7 m N-S 24.Langrøys, 7x4 m N-S 27.Langrøys, 8x3 m NV-SO 46.Steinlagd ring, ytre tvm. 10 m, indre 8 m. ei 2 m høg steinblokk står i sjølve ringen. 51.Langrøys, 8x3 m NNO-SSV Litt nærare sjøen ligg to røysr til, gruppe II. Gruppe III er ei lita samla gruppe tørre røysar kring ei stor sentralrøys (nr. 77, utkasta i toppen - eller kraterrlys?) på 11 m tvm, 1,5 m høgd, som går jamt over i to låge ryggar mot SV, dvs. mot sjøen. Heile røysa vert såleis 25 m lang. I 30-50 m breidd går ein steinmel (steinrygg) langs stranda; der veks ikkje eit grønt strå. Her ved gruppe III ser det ut til å vere rudt undan stein eller bore på mold, slik at ein tunge av melen stikk fram mot dei to ryggane fra sentralrøysa, med torvgrodde vikar på begge sider. Tunga er like brei som røysa. Lina midt gjennom tunga og røysa går vidare beint på eit skard i fjellet bak. Røysene kringom er låge, 4-5 m i tmv, berre nr 78 er i m høg, og frå den går ein 10 m lang, låg steinrygg mot SV. Nr. 79 er ein 20 m lang, låg steinrygg, litt krum, NO-SV. Gruppe IV er to røyser på 5 m tvm., den eine med søkk i toppen, den andre, nr 87, med opne kiste på 100x60 cm, gjort som utsparing i røysa, orientert N-S. Gruppe V er ei sneis røyser, nokså ulike i form og storleik. den største, nr 109, er 6 m i tvm. og 1 m høg. Elles er dei heilt ned til 1,5 og 1 m i tvm. og låge. Nr. 93 er vinkelbøyd. 100. Langrøys, 5x1 m O-V. 105 Langrøys 12x2 m N-S 108. Langrøys 6x3 m NO-SV. Gruppe VI. Tett ovanfor gruppe V ligg ei rad røyser langs ein bakkekant, men og lengre bak. Ni røyser er 6-11 m i tvm. og 0,5-1,5 m høge, tørre eller med tynn sjølvgrodd torv på. to er langrøyser, resten er smått. 110. Langrøys, 22x5 mNV-SO, men nogleg eigentleg fire runde, tørre røysar, å døme etter korleis den tynne torva gror. 118. Langrøys, 10x3 m NV-SO, 0,5 m høg, tørr. Gruppe VII. 133. Steinvoll litt krum, 10 m lang N-S, 2 m brei, 0,5 m høg. 135. Røys, 10 m tvm, 1 m høg, tørr. Gruppe VIII. Dette er nolre røyser som for det meste ligg på ein veldig steinvoll. Både røysane og vollen er heilt tørre, så røysane teikner seg ikkje særs tydeleg ut før ein kjem nær innpå. 137. Røys nedanfor vollen, 9 m tvm. 138. Langrøys på vollen, snaut 0,5 m høg, 14x4 m VNV-OSO. Fotkjede (=Ring av enkeltsteinar som markerer ytterkanten av ei røys). På midten open mannslang kiste av fjørestein. 139. Røys, 12 m tvm, 0,75 m høg, fotkjede. Utkasta stein. 140. Røys, 6 m tvm., utkasta. open, men øydelagt kiste av fjørestein. 141. røys, 10 m tvm., 0,75 m høg, fotkjede. Mannslang kiste av store fjøresteinar, dekt med to heller, ein tredje ligg ved sida, botnen er berre røys. 142. Røys, 10 m tvm., 0,75 m høg, fotkjede. Utkasta og viser resat etter ei kiste som dei andre. 143-144. Mindre røysar på vollen, mogleg merke etter kiste i 143. 145. Røys på ein utlaupar av steinvollen, snaut 100 m frå dei andre, 12 m tvm., 1 m høg med djupt søkk i toppen etter utkasting. 146. Dette er ei litt utkasta tørr røys med kiste i ei større åker inngjerding ned under hellaren.
Haugen er 5 m i tverrmål og 0,75 m høg. Han er grasvaksen og i SSV står ei stor furu. I sentrum av haugen er eit kring 1 x 0,5 m stort og 0,25 m djupt søkk, orientert NNO-SSV. Haugen er truleg noko skadd i SV på grunn av dyrking.
Lengst i NØ:1): Noe uklart markert, gress- og mosebevokst rund røys bygd av rundkamp. Krater i V-del med diam. ca. 25 m, dybde ca. 0,5 m. I Ø-del av røysa ligger en del mindre steiner som antagelig er kastet opp fra åkeren i senere tid. En del stein er ryddet vekk på S-siden av røysa da gårdsvei ble anlagt der. Røysas nåværende mål: D. ca. 10 m, h. ca. 1,3 m.Ca. 20 m NV for 1:2) Ditto noe uklart markert, men likevel godt synlig i terrenget, tildels jordblandet, rund røys bygd av rundkamp, lagt opp omkring en større jordfast stein. Røysa er gressdekket og bevokst med enkelte lauvtrær i S. Røysa er noe utkastet i S, og likeså i N, antagelig for å gi plass for gårdsvei. .røysas d. ca. 14 m, h. ca. 2 m.Ca. 90 m NV for 2:3): Ditto klart markert, steinblandet rund haug, bevokst med gress og 5 lauvtrær. Haugen er bygd på toppen av en naturlig grushaug. Krater i midten med diam. 2 m, dybde 0,5 m. 2 mindre krater finnes i N-siden av haugen. Haugens d. ca. 20 m, h. ca. 2 m.
Inne i hagen, 5m V for E18: Rundhaug, klar kantmarkering og svært lett synlig. Avrunda profil. Bygd av steinblanda morenejord. Midtpartiet jevnt og flatt. S-sidaavskåret i ØSØ-VSV-lig retning ved anlegg av gårdsplass. Vag nedsenkning i V-lige side. Sidekanten noe ujevn etter dyrking og hageanlegg. Tett grasdekke med flere store bjørker og ett grantre. D 22m, h 0,75m. Haugen har etter beskjæring fått en oval form i Ø-V-lig retning, og bredden er 14m.
Langrøys. Orientert NØ-SV. Uklart markert, lite synlig. Gresskledd. En del synlig stein. Steingard langs NV del. SV del er påkjørt en mengde stein, og her vokser raun. L. ca 17 m, br. ca 6 m, h. ca 1 m. NV delligger på gnr. 10/5, resten på gnr. 10/18.