Beskrivelse fra lokalitet:
Heller under fast fjell. Folk budde under den før dei bygde stølsbu.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Heller under fast fjell. Stølsfolket låg under denne helleren før der blei bygd stølsbu.
Et flintavslag i fire prøvestikk. Lokaliteten avgrenses av skrent i sør og øst, av jordvei i nord og av grusvei i vest. Lokaliteten ligge nær husene på gården og funnkonteksten er noe usikker.
------
I forbindelse med en annen sak i nærheten, befarte Ghattas Sayej (AFK) område den 19. august 2025. Det ble oppdaget at steinalderlok. ID 110222 var registrert som enkelt punkt i Askeladden og med ekstra 5 andre lokaliteter; 123328, 123354, 123355, 123363 og 123404. Alle disse lokaliteter referer til prøvestikkene i samme lokalitet, dvs. ID 110222. Lokaliteten ble målt inn på nytt i forhold til registreringsrapport ved Endre Wrånes datert 2004 (rapporten er vedlagte), og i forhold til topografien. Lokaliteten ligger også innenfor arealene som er båndlagt etter plan og bygningsloven som hensynssone (fornminnet).
Beskrivelse fra lokalitet:
Stor steinblokk. Fyllingen til riksveien går ned i en liten vik, Otervika, med steile svabergsider i NV og SØ. Mellom svaberget i SØ og veibanen ligger en stor flyttblokk der overflaten heller mot sjøen i N. Toppen er tilnærmet trekantformet, med et areal på ca 25 m2, lyngdekket og med spredtvokst lauvskog. Før veifyllinga kom var det på V- og SV-siden av blokka et hulrom under, plass til et menneske å krype innunder. Dette påstås å være brukt som vern- og skytestilling under jakt og fangst. Det går også et sagn om skjulte skatter under denne Otersteinen.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Stor steinblokk. Fyllingen til riksveien går ned i en liten vik, Otervika, med steile svabergsider i NV og SØ. Mellom svaberget i SØ og veibanen ligger en stor flyttblokk, kalt Otersteinen, der overflaten heller mot sjøen i N. Toppen er tilnærmet trekantformet, med et areal på ca 25 m2, lyngdekket og med spredtvokst lauvskog. Før veifyllinga kom var det på V- og SV-siden av blokka et hulrom under, plass til et menneske å krype innunder. Dette påstås å være brukt som vern- og skytestilling under jakt og fangst. Det går også et sagn om skjulte skatter under denne Otersteinen.
I fallende terreng, ligger det tre steinalderlokaliteter på forskjellige høyder ned mot sjøen og standa. Det ble funnet flekker og avslag av flint, en knakkestein og bearbeidet kvarts i 17 prøvestikk.
Gravflokk på Hæreidsmoen. Skogkledd mo, fleire stader med tett underskog og lite oversyn. I alt er her minst 250 røyser som må vera lagde saman av folk, sume av smårøysane kan vera dyrkingsrøysar, men storparten er gravrøysar. Dei ligg i fleire grupper vidt utover. Kroki i arkivet. I. Om lag midt på moen, på begge sider av vegen, ligg dei fleste store haugane og røysane i eit belte NV-SO. Dei ligg tolleg romt. II. I eit belte NNV-SSO austanfor gruppe I ligg ein del smårøysar, tolleg tett, til dels i rekkjer. III. 60 m aust for gruppe II ligg mange smårøysar tett saman i eit belte NNV-SSO. Dei ligg og til dels i rekkjer, og fylgjer eit slakt søkk i lendet NV for Langhaug. Ein del av dei er uvisse, nokre er langrøysar, alle låge og storparten 3 - 5 m tvm. IV. SO for Langhaug ligg så ei ny gruppe smårøysar kanskje litt meir spreitt enn i gruppe III, og dei er gjennomsnittlig litt større. En del av dei ligg rundt eller ved jordfaste steinar. V. Så å seia for seg sjølv ligg nr. 40 på ei høgd med gruppene av smårøysar på vyrdeleg avstand. Berre tre andre røysar (41, 42, 184) ligg i nærleiken av den. VI. For seg sjølv i skogen ligg ei gruppe på 8 røysar V for gruppe I. Dei er merkeleg jamne både i storleik og byggemåte (223-30). VII. Eit heilt stykke nordanfor dei ligg ei ny gruppe smårøysar, til dels tvilsame, heilt låge (235-44). VIII. Ei liknande gruppe vestanfor gruppe VII (213-22). Røysane er nummererte i den rekkjefylgje dei vart funne, og så lite oversyn der er, har det vorte funne nye røysar, når ein kom att på same staden. Utførlegare melding og kart i arkivet. 1. Røys, 10 X 12 X 1 m, fotkjede av store steinar, søkk i midten. 2. Røys, 7 m., 1 m høg, lite søkk i midten. 3. Langhaug av stein og jord, 12 X 3 m O-V, låg, firsida med steinlagdkant. To små søkk i haugen. 4. Røys, 5 m tvm., låg. 6. Langrøys, 8 X 4 X 1/2 m, NV- SO. 7. Røys, 13 m tvm.,1 1/2 m høg, fotkjede, konkave sider, to små søkk i midten. Utanfor S-kanten ei steinrekkje i bein line. 8. Langrøys, 7 X 3 m NV-SO, låg. 9. Haug av stein og sand, 5 m tvm., 1/2 m høg, overgrodd. 10. Sandblanda røys, 6 m tvm, 1/2 m høg, urørd. 13. Langhaug, 17 X 4 m NV-SO, 1/2 - 3/4 m høg, av sand og stein med steinlagd kant, firsida. Tilvaksen. 14. Haug av småstein og sand, 10 m tvm., 3/4 m høg, fin og rund med ganske lite søkk i toppen. 15. Røys, 7 X 3 m O-V, låg, uviss. 16. Røys, 6 X 4 X 1/2 m. Tilgrodd. 17. Røys, 12 m tvm., 1 m høg, fotkjede, konkave sider, litt overgrodd innover kantane, i midten røys av jamn stein, lite søkk i toppen. 18. Røys. 6 m tvm., 1/2 m høg. Ein stor stein i røysa. Overgrodd. 19 - 26. Små røysar. 2 - 5 m tvm., låge. 27. Røys, 6 m tvm., 1/2 m høg, turr røys med store furer på. 30. Langrøys, 7 X 3 m N-S, 1/2 m høg. Overgrodd, ligg på toppen av naturleg høgning. 34. Langhaug? Litt ujamn på skap, 11 X 4 m O-V, knapt 1/2 m høg, uviss. 40. Røys, 15 m tvm., 2 m høg, fotkjede av store steinar, søkk i toppen, 3 X 4 X 1/2 m. Ligg på ein bakketopp og ruver svært. 41. Røys, 9 m tvm., litt over 1 m høg, urørd. 42. Røys, 7 m tvm., 1/2 m høg, fotkjede. 2 m vidt søkk til botnen i midten. 47. Langhaug, 8 X 3 m NO-SV, låg, litt ujamn. 49. Røys, 5 m tvm., 1/2 m høg, fullstendig øydelagd i midten med 1 m brei grøft for vassleiing. Bygd av stein frå eit par mannslyfts storleik og ned til småstein og grus. Rustmerke på ein stein, ein annan er eldskøyr. 51. Røys, 5 m tvm., 1/2 m høg. Ein stor jordfast stein stikk så vidt opp i toppen. 52. Røys, 8 X 5 X 3/4 m. Utkasta til botnen med 1 m brei sjakt frå O, 2 1/2 m inn. 66. Røys, firsida, 4 m tvm., 1/2 m høg. 95. Røys, ca. 6 m tvm., 1/2 m høg, urørd, turr røys av jamn stein. Har ytterring, 15 m i tvm., sirkelrund av store jamne steinar kant i kant. Ligg sers fint til på toppen av skråninga mot Eidfjordvatnet. Utgraven 1954 (Egil Bakka), B 10907. 96. Røys, jordblanda, 6 X 3 X 1/2 m N-S. 97. Røys, 10 m tvm., 1 m høg, tett tilvaksen. 105. Langrøys, gjennomskoren av veg, har vel vore ein 8 X 3 m NO- SV, låg, uviss. 116. Røys eller haug av stein og jord, 13 X 16 m vid, 1/2- l m høg, verkar låg og flat, sterkt tilvaksen. 11 m av fotkjede synleg i S-kanten. 117. Langhaug, 8 X 4 m O- V, 1/2 m høg, grøft på øvre kanten. Bendixen reknar han for tvilsam. 121. Røys, 7 m tvm., 1/2 m høg, ein stor stein oppe i røysa. 122. Steinlagd kant i brotkanten. 34 m lang, eit par stader er låge små steinsamlingar på øvre sida. 123. Steinsetjing? uklår og uviss. 15 m lang, 4 m brei, spisse endar. Stykkevis ligg steinar i rekkje, andre stader meir uryddig. Mange jordfaste steinar. Vanskeleg åavgjera kva som er natur og kva ikkje. 152. Røys, rektangulær 2 x 1 m NV-SO, låg. 166. Røys, knapt 2 m tvm., heilt rund, lyfter seg ikkje over bakken, av jamn og fin, småfallen stein. 167. Røys, 5 x 2 m VNV-OSO, låg, firsida. 168. Røys, 4 x l/2 m ONO-VSV, låg, firsida. 195. Langrøys, 21 x 2 m O-V, låg, uviss. 202. Langrøys, 10 x 3 m ONO-VSV, knapt 1/2 m høg. 206. Langrøys, 9 x 3 m ONO-VSV, låg, turr røys. 207. = Fk. nr. 3, Bautastein. 208. Røys 12 x 14 x 1 1/4 m. Fotkjede. Søkk i midten 2 X 2 X l/2 m, søkk i vestdelen 1 x 1 x 1/2, synest vera røys med jorddekke, no overvaksen. 209. Langrøys, 6 x 2 m VNV- OSO, låg. 232. Haug, kan vera naturleg, men verkar for jamn og rund til det. 18 - 20 m tvm., 1 1/2 m høg, tett tilvaksen. Kanten er mange stader klårt markert. Berndixen nemner eit tapt funn frå ei lita, låg røys på "den skogdækte flade mo mod syd", spannforma leirkar, dekorert med perlerekkje.
Gravflokk. Fk. 1/1 = Røys, 16 m i tvm., 1 m høg over kanten i S elles 1 3/4 m høg. Ligg på nordenden av naturleg grusrygg, nett N for bytet mot Lægreid. Fotkjede av svære steinar, sume har glide ut. Eit stykke av kanten i NV er bortdyrka. Søkk i midten l x l x 1/2 m. No rett tunt jorddekke. Fetts fk. 1/2 = Langhaug, restar ligg 20 m N for fk. 1/1, N for nordre steingard langs gamal gardsveg. Graskledd.
"Skipatufti". Riksvegen no bygd midt igjennom, så berre 7 m av øvste enden er att; syner som søkk i bakken N-S, 8 m breitt. Det skal vera mur i veggene under torva. Då dei bygde vegen fann dei kol, noko jarnskrap og B 9853.
Fornminne: Kullgrop. Klart markert og tydelig i terrenget. Gropa er kvadratisk med tydelig voll rundt. Gropa er bevokst med lyng og små bjørk. Noe stor furu rundt gropa. Ytre diameter 7,00 m x 7,50 m, indre diameter 4,60 m, x 5,10 m, dybde 0,85 m. Bunnflate 1,50 m x 1,40 m.