Denne var ei av fleire drifteleger (felæger) der rogalendingar låg og legegjette krøter 1750-1837, eikdølar 1838-1842, åsdølar 1843-1870 og rogalendingar 1871-1902. Der er enno legevoll på begge sider av bekken. På søraustsida av bekken: Ved stigen på rinden høgt over søraustsida av bekken ligg det ein legevoll og ei tuft etter ei bu. På nordvestsida av bekken: Diger klovna steinblokk, plass til 2 under kanten, der det ligg det ein hesteslede som blei forlaten der etter kraftanlegget i 1950-åra. Der er ein bratt trekanta legevoll, og høgt ovanfor denne ligg det ein heller med livdemur under to steinblokker som stør seg imot einannan i toppen, plass til to.
Enno ligg det ein tydeleg trekanta grasvoll på nordvestsida av bekken; der ligg det også ei diger klovna steinblokk nokså langt nede på vollen med plass til 2 under kantane, og med ein hesteslede som blei forlatt der i 1950-åra; men i bregne-ura øvst på vollen ligg det ein heller med livdemur under to steinblokker som stør seg imot einannan i toppen, 2 tørre plassar.
Beskrivelse fra lokalitet:
Steinalderlokalitet. Innenfor et mindre område rett NØ for grustaket er det funnet 5 avslagsstykker av flint og to tilslåtte stkr av rødlbrun hard bergart. Tnr ... Funnet og påvist av Einar Westgård, Leka.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Steinalerlokalitet.
Driftelege (felæger) frå 1700-talet til 1902. Liten heller med livdemur under ei av dei austlegaste steinblokkene, plass til 1. Tuft etter 2 x 2 m bu. Graset på vollen blei slått frå 1903 til 1930-åra.
Skålgropfelt.
1964: 9 skålgroper og 2 usikre groper på et svaberg av løs, sterkt forvitret granitt. Diameter 2-4 cm, dybde 0,2-0,4 cm. 7 av gropene ligger sammen i en klynge.
2017: 9-11 skålgroper på en liten bergflate med slak helning mot NØ. Ristningsflata er omgitt av gressplen og ligger V for gårdsveien inn mot kårboligen. 3-3,5 meter mot SV er det et hundehus med en gruslagt plass rundt, og det ligger også noe grus i ytterkant av bergflata.
5-7 av gropene er hugget samlet, de to andre ligger 24 cm mot SV. Flere av gropene er noe ujevne. Diameter 3,5-4,5 cm, dybde 0,2-0,5 cm.
30-steinars brudle. LIgg i den gamle gangstigen frå Breland opp det stuvbratte Vålandsfjeddet til Knaben. Siste gongen nokon frå Breland og Knaben gifte seg med einannan, var i 1809.
Driftelege (felæger) frå 1700-talet til 1907. Slåtte vidare fram til 1930-åra. I austre kant av legevollen ligg det ein heller med livdemur under fast fjell, god plass til 1. I vestre kant av legevollen ligg tufta etter ei lafta bu som blei brukt då dei styregjette fram til 1940-åra.