Feltet består av minst 9 rundhauger hvorav 7 er sikre. Feltet deles i to av veien Skukestad-Mork som gjennom feltet er orientert N-S. En av haugene ligger V for, resten Ø for veien. Byggmaterialet synes å være sandjord som sammen med leire er den naturlige jordsmonn i området. Stein kan ikke påvises. Formen varierer en del men de fleste er nokså flate men har vært jevnt og pent avrundet. Tykt humuslag og tuete overflate i dag. Den Ø-ligste og utraste haugen er mer toppet enn de andre også i haugen Ø for veien har en mer toppet form enn de resterende. De fleste er nokså klart markert, enkelte med spor etter fotgrøft. To av de sikre haugene er skadet av veien, den på V-siden og en på Ø-siden skalker på 10-12m lengde fjernet. I den Ø-ligste haugen er også 3 groper . D 1-5m, dybde 0,3-1m. I den Ø-ligste forsenkningen i midtpartiet. D 3m, dybde 0,5m. De usikre haugene befinner seg begge på Ø-siden av veien. Formen er flat, overflaten ujevn. Markeringen tildels uklar iallefall på en kant. En er skadet av veien, skalk fjernet i V, den andre urørt. Frodig vegetasjon, særlig Ø for veien. Tett ungskog, furu og gran gjør det vanskelig å få full oversikt. Mål sikre hauger: D 6-20m, h 0,4-1,75m. Mål usikre hauger: D 8-14m, h 0,4m-0,7m.
Lengst i N: 1. Rundhaug. Noe uklart markert untatt i V der det er antydning til fotgrøft. Godt synlig. Overflaten ujevn pga røtter og tuer. Nedgravning i toppen, l N-S ca 2m, br ca 1m, dybde ca 2m. Haugen er lynggrodd. Noen furutrær. D ca 9m, h 0,75m. Ca 15m S for 1: 2. Do haug, klart markert. Antydning til nedgravning noe S for sentrum. Overflaten nokså ujevn. Lyng, mose og noen furutrær. D 12m, h ca 1m. Ca 4m NNØ for 2: 3. Grop, rund og traktformet med temmelig bratte sider. Mosegrodd, noe einer og gran. D i overflaten ca 8m, i bunnen ca 1m, dybde ca 2m. Sannsynlig vis dyregrav. Olav Torsland har kommet over dyregraver flere steder bla en ved elva V for Torslandsgrenda og en på heia Ø for grenda ved Stemtjønnbråta (4923 K12, 14). Fortalt 2/10-76 av Olav Torsland.
Delvis i dyrka mark og delvis i utkanten, ble det ved prøvestikking og oppsamling fra overflaten funnet flint. Blant bitene er det et stort stykke av en slipt flintøks og en skraper med retusj. Undergrunnen består av fin sand, og i dyrka mark ble det observertkokstein og mørke, kullholdige flekker flere steder. Prøvestikk avdekket ingen tydelige kulturlag.
Haugen er den nordlegaste av dei fire ovannemnde og han ligg 100 m VNV for det nordlegaste naustet i Furevika. Haugen er noko utydeleg i kantane, men tverrmålet tykkjest vera godt 15 m. Høgda er knapt 1,5 m. Haugen er dekt med grastorv og tilvaksen med gamalt gras. Langs kantane veks det også noko lyng.
Kollen faller bratt av på alle kanter unntatt i S. Her er kollen befestet med to murer: Mur 1. Formuren. Ligger på et lavere platå S for selve borgfjellet. Den er ca 10m l og går Ø-V. Muren er bygget av stor bruddstein i ett til to lag, h 0,5-0,7m, br 1m. 10m N for mur 1 og høyere i terrenget: Mur 2. Hovedmuren. Begynner i S-del av kollen oppe på høydeplatået og går i ØNØ-VSV-lig retning. Total l 50m. Den SV-re del av muren, 15m, er svært utrast. Midtpartiet sperrer en kløft der det har vært mulig adgang til kollen. Muren er bygget av små og mellomstore bruddstein og er svært utrast. H inntil 0,4m. Etter et nesten steinfritt parti på ca 6m fortsetter muren videre ØNØ-over i en l av 25m. Denne delen av muren er den tydeligste, inntil 0,7m h og ca 1-2m br. Muren slutter i kollens Ø-del der sidene faller bratt av. Det indre borgområdet stiger nokså bratt opp fra muren. Fjell i dagen overalt, lyng og furu. Ikke antydning til vann i selve borgen, men bekk SV for kollen. Bygdeborgen ble oppdaget av Tor Inge Rødseth, Skien. Rett SØ for murene nede i skogen går den gamle veien fra gruveområdene til Fossum jernverk som ble startet i 1537.I området her er det også mange gamle gruvesjakter og slagghauger.
Lengst N: 1. Rundhaug, steinblandet. Noe uklar markering, flat form. Urørt? Sterkt overgrodd av bregner og løvkratt, noen einerbusker. D 9m, h 0,3m. Kant i kant og SV for 1: 2. Ditto rundhaug, sterkt overgrodd, vesentlig av bregner, men også noe løvkratt. D ca 6m, h 0,3m. 7m SV for 2, på bergknatt som den utnytter: 3. Rundhaug, steinblandet. Nokså uklart markert, flat. Noe utrotet? Grop i SØ, 1,5x0,2m. Mose-, gress- og lyngdekke. Løv- og einerkratt. D 8m, h 0,35m. Det er vanskelig å fastslå skader pga vegetasjon.
Lengst i N: 1) Rektangulær tuft, innvendig klart markert, orientert NØ-SV. Veggvollene oppbygd av grus og stein med lengde opptil 1 m. Enkelte stein synlige i overflaten. Tufta har muligens hatt inngang midt i V-gavlen. Mose og lyngbevokst. Vollens bredde: ca. 1,5 m, høyde innvendig i tufta ca. 0,25 m. Tuftas utvendige mål: lengde 9 m, bredde 6 m. Ca. 15 m V for 1), og på den andre siden av bekken: 2) Kvadratisk tuft, mindre klart markert, orientert NØ-SV. Veggvollene oppbygd av grus og stein, enkelte stein synlig i vollens overflate. Paralellt med og ca. 2 m SV for NØ-veggen, ligger en mindre klart markert ca. 1 m bred voll, tvers over tufta. I S-hjørnet av tufta ligger en ca. 3 m lang og ca. 2 m bred og ca. 0,4 m høy forhøyning. Oppbygningen er delvis dekket av lyng og mose, men en del bruddstein og heller opptil 60 x 30 cm, stikker opp i overflaten. Mose og lyng og gressbevokst. Ytre mål: ca. 7 x 7 m.
Mulig tuft/mulig røyser 1/3. Lengst i ØNØ: Fornminne 1: Hustuft, rektangulær, uklart markert og lite synlig i terrenget. Bevokst med gress, blåbærris og noen få grantrær. Lengde ca 14,5 m ØNØ-VSV, bredde 6 m ØSØ-VNV. Vei gjennom tufta NNV-SSØ, ca 3 m bred, skjærer gjennom tufta. (Tuft på begge sider av veien). Veggvoll i SØ (klarest markert i tufta). Vollhøyde ca 0,4 m, vollbredde ca 1,5 m. Ikke forsenket i terrenget. NV-voll svært uklart markert. Ca 3 m SSV for fornminne 1: Fornminne 2: Sannsynlig røys, oval. Forhkoldsvis klart markert, forholdsvis godt synlig. Mose- og gressbevokst. Lengde 3 m ØNØ-VSV, ca 2 m ØSØVNV, høyde ca 0,2 - 0,3 m. En del stein synlig (0,1 - 0,3 m store). Noe ujevn overflate. Ca 5,5 m NNV for fornminne 2: Fornminne 3: Mulig røys, uklar oval form. Uklart markert, ikke særlig godt synlig. Bevokst med gress og lyng. Røysa er flat. Lengde ca 3,5 m NNØ-SSV, bredde ca 2 m, høyde ca 0,3 m. Ca 9 m VSV for fornminne 3 og 1 m høyere: Fornminne 4: mulig røys, oval, uklart markert, lite synlig. Gress og lyngbevokst. Lengde ca 2,5 m NØ-SV, bredde ca 1,5 m NV-SØ, høyde ca 0,3 m.
Slotteberget er det SV-ligste og laveste av to parallelle NNV-SSØgående borgfjell, adskilt av en NNV-SSØ-gående 20-25m bred og 15-20m dyp kløft. Borgen ligger på et langstrakt NNV-SSØ-gående åsdrag med en rekke parallelle bergdrag, adskilt av trange kløfter. I ØNØ og VSV faller åsdraget av i bratte bergskrenter, i ØNØ mot en 20-25m bred og 15-20m dyp kløft, i VSV mot en dyp, trang dal, Djupdalen. Mot SSØ og NNV faller terrenget jevnt av. Borgmuren er lagt rundt en kolle omtrent midt på åsdraget. Fra SSØ går en 5m br kløft opp mot kollen. I denne kløften ligger en formur, l 10m, br 4m, h 0,2-0,5m, orientert NØ-SV. En tilsvarende formur ligger i en parallell kløft eller skorte, 3-4m Ø for den førstnevnte, l 5-6m, br 2m, h 0,2m. 14m NV for disse ligger hovedmuren, l 15m NØ-SV, br 5-8m, h 0,5-1,0m. Muren er sterkt utkastet. I SV er stor fordypning, d ca 4m, dybde 1m. Skytterstilling under jakt? Mot VSV er borgområtet avgrenset av en 4-6m NNV-SSØ-gående høy bergrygg. På den SSØ-ligste halvdel av skrenten ikke sammenhengende mur, bare murrester i enkelte bergskorter. Ved foten av skrenten ligger en ur av bruddstein som kan stamme fra en sammenhengdende mur på dette stedet. Den NNV-lige halvdpart av skrenten befestet med sammenhengende mur, l 35m, br 1-4m, h 0,1-1,5m. Også her ligger bruddstein langs foten av skrenten så muren har sannsynligvis vært adskillig kraftigere. I NNV støter muren sammen med en NNØ-SSV-gående mur som sperrer adkomsten fra NNV på åsdraget. Muren her er godt bevart, l 13m, br 8m, h 2-3,5m. Et krater finnes i den NNØ-ligste del av muren, d 4m, dybde 1-1,5m. 5m NNV for og parallelt med denne ligger en mindre formur sterkt utkastet, l 11-12m, br 3-4m, h 0,4-0,8m. Mot ØNØ er borgområdet avgrenset av en NNV-SSØ-gående skrent som faller i avsatser ned mot kløfta som adskiller de to borgfjellene (Se u II). Her ikke sammenhengende mur, men lave murrester som befester bergskorter og avsatser langs skrenten, br 2-3m, h 0,1-0,3m, sterkt overgrodd. Bruddstein på avsatser lengre nede i skrenten kan stamme fra en sammenhengende mur på toppen av denne. Det indre borgområdet består av en kolle med NNV-SSØ-gående parallelle bergrygger. Det er svært tørt, ingen naturlig forekomst av vann. Bevokst med mose og furu. ØNØ i borgområdet og midt i dets lengderetning ligger en NNV-SSØ-gående, 4-5m bred kløft. NNV i kløfta ligger en 3-4m høy heller som utgjør den VSV-lige siden av kløfta. En 1,5-2m lang bergrygg danner den ØNØ-ligste siden. Denne delen av kløfta kunne ha dannet et utmerket skjul. I NNV, rester av en svært overgrodd og utkastet mur, l Ø-V 3m, br 2-3m, h ca 0,3m. 1m Ø for denne finnes en skorte hvor inngangen kan ha vært. 13m SSØ for denne muren ved den SSØ-ligste kant av helleren ligger sannsynligvis restene av den andre tverrmuren, l Ø-V 5m, br 2-3m, h 0,3-0,5m. Større steinblokker enkelte steder i bunnen av kløfta. To rast ut fra helleren. Alle borgmurene består av bruddstein av forskjellig størrelse. I den NNV-SSØ-gående 20-25m br og 15-20m dype kløften mellom borgfjellene, 15-20m NØ foe den NNV-ligste muren ligger to voller over kløfta. I NNV, voll av jord og bruddstein, l 10m, br 6-7m, h 1-2m. 15m SSØ for denne ditto voll, l 8-10m, br 5-6m, h 2-3m. Mellom disse vollene finnes en fordypning, 15m NNV-SSØ, 10m ØNØ-VSV, dybde 3-4m. Her er funnet trekull. Området bevokst med bregner, mose og grantrær.
Anlegget består av 1 hustuft, 1 rundrøys, geil med utgard og3-4 åkerreiner. Hustufta ligg ved SV-kant av feltet, litt SV for midten. Den er uklart markert, særlig i NV-del, og mindre godt synleg. Graskledd. Veggene ligg som graskledde vollar, der ein del mindre og nokre få større steinar syner. Br. 2-3 m, h. 0,1-0,3 m. I NV-del, der gavlen ligg inn mot bakken, heller golvet sterkt mot SØ, ellers er det nokså flatt. Vanskeleg åavgjera om der har vore nokon indre oppdeling i fleire rom. Eit steingjerde går N-S over tufta litt SØ for midten. Over midten går eit søkk N-S. Nokre små groper langs ytterkant av veggene tyder på at ein har teke stein til gjerde her. Orientert NV-SØ. L. ca 52 m, br. 7 m. Rundrøysa ligg lengst i SØ, ca 50 m SØ for tufta. Uklart markert og litesynleg. Gras- og mosekledd med ein bjørk i V-kant. Nokre synlege steinar. Mykje masse er fjerna. D. ca 8 m, h. ca 0,5 m. Geilen går fra midt på NØ-langvegg av tufta ca 45 m mot NNØ der utgarden tek til. Delvis graskledd med ein del synlege steinar. Avstanden mellom armane 7-8 m. Ø-arm er klar og går i same retning herifrå ca 50 m til eit nyaresteingjerde. V-arm er uklar og usikker. Den held fram mot VNV ca 100 m og ender ved eit stup mot SV. V-arm er stykkevis klar her. Murbr. 0,75-1 m, h. 0,1-0,4 m. Åkerreinene går langs det meste av SV-kant. Meir og mindre klart markerte. Graskledde med nokre få steinar. H. 0,5-1 m.