Hele gruppen ligger i inngjerdet innmark, men har aldri vært pløyd, og åkerener nå oppgitt og benyttes bare som sauebeite. Tuft 1-2 ligger N for et ØNØVSV-gående steingjerde (O. Larsens eiendom), tuft 3-12 sør for steingjerdet (Endresens eiendom). Noen tufter er bevokst med gress, andre med lyng. Det er flere tufter i terrenget enn nr 1-2, men de er usikre. De enkelte tufter er: Fornminne 1: Hustuft, lengst N. Oval, orientert SSØ-NNV, med kraftige voller helt rundt. Innvendig 6 x 3 m. Fra fornminne 1 er det 13 m mot ØSØ til: Fornminne 2: Hustuft, oval, orientert SSØ-NNV, med kraftige voller helt rundt, 2 m bred. Innvendig 7,5 x 4 m. Fra fornminne 2 er det 12 m mot SV til: Fornminne 3: Hustuft, oval, henimot rektangulær, orientert SSØ-NNV, og Ø. Innvendig 4,5 x 3,5 m. Fra fornminne 3 er det 8 m mot SSØ til: Fornminne 4: Hustuft, rund, un avgrenset skarpt i N og Ø. Voll kun i Ø. Innvendig diameter 4 m. Fra fornminne 4 er det 2 m mot VSV til: Fornminne 5: Hustuft, orientert ØNØ-VSV, med voller helt rundt. SØ-vollen er meget bred og kraftig. Innvendig 8 x 4 m . Fra fornminne 5 er det 8 m mot NV til: Fornminne 12: Hustuft, rund, rett utflytende, uten voller, innvendig 4 m i diameter. Fra fornminne 5 er det 2 m mot SV til: Fornminne 6: Hustuft, orientert ØNØ-VSV, i N innsenket i bakken, i Ø og V lave voller, mens den nedover, S-over er åpen. Innvendig 4 x 3 m. Fra fornminne 6 er det 6 m V til: Fornminne 7: Hustuft, rektangulær, meget dyp og imponerende, orientert ØNØ-VSV, med høye og kraftige voller helt rundt. Innvendig 9 x 4,5 m. Fra fornminne 7 er det 3 m VSV til: Fornminne 8: Hustuft, oval, meget dyp og imponerende, orientert ØNØ-VSV, med høye, kraftige voller i N, Ø og S, mens den i V er helt åpen inn til: Fornminne 9: Hustuft, oval, stor og rett flat, orientert ØNØ-VSV, med lave utflytende voller, åpen i sSV-hjørnet. Innvendig 8,5 x 5 m. Fra fornminne 9 er det 13 m mot VSV til: Fornminne 10: Hustuft, oval, flat, orientert ØNØ-VSV, med utflytende og helt lave voller, bare vollen nedover, SØ-over er helt sikker. Innvendig 4,5 x 4 m. Fra fornminne 10 er det 3 m mot VSV til: Fornminne 11: Hustuft, rektangulær, helt flat, orientert ØNØ-VSV, med tydelig voll bare nedover, SØ-over. Tuften synes å bestå av 2 avsnitt, henholdsvis 4 m og 7 m lang, 4,5 m bred. I alt altså innvendig 11 x 4 1/2 m.
Fornminne 1: Gammetuft, ca 1870, (muligens noe tidligere), godt markert, rund ca 5 m i diameter,vollhøyde 0 - 0,6 m. 3 m S for fornminne 1: Fornminne 2: Tuft av ukjent opprinnelse, ca 1870, (muligens noe tidligere) godt markert, gressmark (kulturbeite), rektangulær ØSØ-VNV ca 3 m, SSV 2 m. Vollhøyde 20 - 40 cm. 4 m S for fornminne 2: Fornminne 3: Tuft av ukjent opprinnelse, usikker dateing, form og mål usikre. 20 cm S for fornminne 3: Fornminne 4: Jordkjeller, ca 1870-1880, helt intakt utenom trevirke, godt synlig, mur opp av stein innvendig med ca 1 m jordlag utvendig. Taket er store heller (ca 1 x 1,5 m), med jord oppå. Innvendige mål: ØV 2,5 m + 1,5 m inngangsparti, NS ca 2 m. Høyde ved inngang 1 m, innerst er den ca 1,6 m. Inngang fra vest. 10 m SØ for fornminne 4: Fornminne 5: Gammetuft?, usikker datering, dårlig markert, rektangulær, NNØSSV ca 6 m, VNV ca 5 m, vollhøyde 0-2 cm. Plassen har vært bebodd fra omkring 1870 av Thomas Johnsen, f. 1844 og Karen Nilsdtr Nirpi, f. 7.4.1830. Tidligere gammebebyggelse av Johan P. Olsen 1806 - 1882.
Fornminne 1-6) Hustufter. Feltet består av 5-6 tufter. De er alle uklart markert. Tegner seg som forsenkninger i terrenget. Av form er de noenlunde kvadratiske, men med sterkt avrundete hjørner. Ingen voll rundt. Ingen stin i dagen. Ingen kan huske at her har bodd noen. Jorda er ikke pløyd, tuftene virker urørte. Gj.snitt mål: 4 x 4 m, den minste ca. 2 x 2 m. Dybde inntil 0,1-0,15 m.
Ryggen faller bratt, til dels stupbratt, av mot alle kanter, unntatt på SV-siden av N-enden, hvor fallet er slakt. Her går en sti, som på en flate på ryggens NNV-side dreier SØ-over og går opp en temmelig bratt stigning til ryggens topp. Fjellet faller av i avsatser ned mot flaten, og stien er delvis oppbygd på NV-siden. På en avsats ca 50m NV for trig.pkt finnes: En mur. Den begynner i SV-enden av avsatsen, der denne stuper bratt ned, følger NV-brinken av avsatsen og krysses av stien. Om den har fortsatt ut til NØ-enden av avsatsen hvor fallet er stupbratt, kan ikke konstateres på grunn av tykt gress- og mosedekke. Muren er bygd av stor - mellomstor bruddstein, går på innsiden i ett med terrenget, er her gressdekket. Yttersiden er nedrast, og mye stein ligger ved foten av avsatsen. En del av disse kan også stamme fra frostsprengning av berget. Murens mål: NØ-SV 15m, br ikke målbar, ytre h 1m. Flatens NØ-ende faller forholdsvis bratt av, men adkomsten fra denne siden er likevel lett. Her er terrenget uret med tildels store blokker. Man må kunne anta at det her bør ha vært en sperring; men det har trolig ikke vært nødvendig å legge opp noen mur. Videre langs ryggens NNV-N-fot, der fjellveggen er loddrett, ligger mengder med utrast stein og svære blokker. Det indre borgområdet, som måler N-S ca 150m, Ø-V ca 100m, er småknauset med et par frodige senkninger; men om disse har vært egnet som vannreservoar, er uvisst. Topplatået er temmelig flatt og uten vegetasjon. Her pleide man å brenne St Hans bål før i tiden. --- * -- I uren langs ryggns NNV-N-fot, ca 100m N for trig.pkt'et finnes: Et hulrom, som er stort nok til at en voksen mann kan krype inn. Men det er ingen steder dypere enn 1-1,5m. I rommets S-del fant noen skolegutter i 1969 5 bryner, den ene med påbegynt hull i den ene kortenden, 1 garnsøkke med innhugd fure, 4 jarsteiner av kleber, 3 flintknoller med påsittende kalkskorpe, 3 stykker naturlig kritt, og ribbensstykke av et lite dyr. 7 meget regelmessig formede rullestein med vekt 2-12kg, var plassert i en sirkel, og gjenstandene var lagt midt i sirkelen. Delet mellom 71/3 og 71/5,18 går i retning NV-SØ tvers over åsen. NØ-delen, hvor funnene er gjort, ligger på 71/3, SV-delen på 71/5,18. Gjenstandene er av uviss alder og noen av dem oppbevares av Kåre Bjørlykke, 71/1, 4890 Grimstad.
Lengst i N i området, ca 50m S for NØ-SV-gående hovedveg: 1. Rundhaug, klart markert. Haugen ligger på en naturlig forhøyning i terrenget. Synes urørt. Den er bevokst med gress og store gran- og bjørketrær. Det er litt vanskelig å avgjøre hvor skillet mellom den naturlige forhøyningen og selve haugen går. Målene blir derfor litt usikre. D 15m, h 2-3m. Ca 40m SV for 1: 2. Rundhaug, klart markert. Haugen har fordypninger i Ø-siden. Her er en del masse fjernet. Haugen har en klart markert fotgrøft i Ø. I N-kant av haugen går et ØV-gående gjerde. Haugen er bevokst med gress og store gran- og furutrær. D 20m, h 3,5m. Ca 3m S for 2: 3. Rundhaug, klart markert. Haugen har en fordypning i toppen, d 2m, dybde 0,3m. I V er en del masse skåret vekk, da en kjerreveg går ved siden av haugen her. Haugen er bevokst med gress og store bjørker. D 12m, h inntil 1,3m. Kant i kant og Ø for 3: 4. Rundhaug, klart markert. Haugen er noe avflatet i toppen. På S-siden av haugen står en høyspendt ledningsmast. Haugen er grasbevokst. D 12m, h 1,2m. Kant i kant og SØ for 4: 5. Rundhaug, klart markert. I S-siden av haugen er en del masse fjernet slik at haugen har et søkk fra sentrum og utover, l 5m, br 2m, dybde 0,6m. I NØ spor av fotgrøft, br 1m, dybde 0,4m. Haugen er gressbevokst. D 10m, h 1,5m. I overgangen mellom 4 og 5 er det en kvadratisk grop i bakken, 2 x 2m.
Haugene er vanskelig å se i terrenget.
Fornminne 1: Gravhaug, rund, 7 m i diameter, 0,8 m høy. Jord og stein bevokst med mose, gress, kratt og lauvtrær.
Fornminne 2: Gravhaug, rund (utflytende), 10 m i diameter 0,5 - 0,8 m høy, bevokst med mose, gress, kratt og lauvtrær. Jord og stein . Stor stein SØ for haugen. Det er 5 m mellom haugene.
Helleristningsfelt med antatte gravhaugrester. Lokaliteten ligger på et slakt, sørvendt berg ca 10 meter vest for Hegrasbekken. På den sørvestlige delen av lokaliteten heller berget 15°, på den nordøstlige 25°. Sentrale deler av lokaliteten er bortsprengt. Lokaliteten er omgitt av spredt løvskog, og det meste av den er dekt av mose. Lokaliteten er delt i flere deler ved fire-fem nord-sør-gående sprekker.Figurene på lokaliteten består hovedsakelig av skip og fotsåler. Tilvekst 1908: Brudstk. af en tveegget spydspids af jern, afbrækket baade over bladet og over falen, nu 12,5 cm. langt. (8693). F. paa østre Hegre i Øvre Stjørdalen under pløining paa et sted, hvor der endnu sees en vid rund forhøining efter en udpløiet gravhaug. Stedet ligger oppe i bakken nordenfor gaarden, omtr. i linje med en overordentlig stor skogbevokset haug og med udpløiede hauger længere vest paa den anden side af den bækkedal, ved hvis munding helleristningen findes. Hele denne række hauger oppe i høiden tilhører udentvivl Yngre Jernalder (8692 f.). 45. Ufuldstændig enegget sverd av jern av typen R. 491. Tilvekst 1916: Den av rust sterkt optærte klinge er 65 cm. lang og ganske bøiet, antagelig efter glødning paa likbaalet. Klingens bredde 4 cm. Av hjalterne er kun det nedre bevaret. F. paa Hegre østre, Hegre, Øvre Stjørdalen. Fra samme gaard haves tidligere et brudstk. av et enegget sverd av samme type f. tillikemed en fragmentarisk spydspids i en utpløiet haug oppe i lien nord for gaarden, hvor der har været en større gravsamling (cfr. VSS. 1908, 14, 33). Gave fra gaardbruker A. O. Hegre. (11580). Tidligere ligget 8 ristningslokaliteter her, nå er det bare seks, en av disse er dekt av masser og ikke gjenfunnet de senere år. Av de to øvrige er en tapt grunnet sprenging, og en flyttet til Hegra prestegård. Tilsammen trolig minst 9 hauger i dette området, på grensen mellom Hegre Vestre og Hegre Østre. Se ellers kart i top ark. Disse har inneholdt murte kamre, og inneholdt aske/kull brente bein ("tænder") og tetningskitt. Kan se ut som at dette stedet har vært rituell samlingsplass i jernalder, siden også ristningene ser ut til å være av sen type, representert ved båtfigurer med styreror, og båtformer som kan knyttes til jernalder. Ristninger og jernaldergraver ser ut til å ligge samlet i de samme områdene, med ristningene i åkerkanten og gravhaugene på høydedrag i nærheten.
Ø-ligst: 1. Rundhaug. Bygget av jord og noe stein. Sterkt ødelagt av eninngravnig i SØ, helt ned til fjellbunn. Høyden virker imidlertid større da berget haugen ligger på skråner bratt ned motØ og N. Mot NØ, V og NV sees ved haugens fot store stein, regelmessig plassert med 3m's mellomrom. D 12m, h 1,5m. 40m V for 1, på en bergknaus: 2. Rund haug. Lav. Usikkert fornminne. Mellom de to haugene ligger en avlang forhøyning. Mulig langhaug.
Tuft 1) er hesteskoformet med åpningen mot SØ. Den tegner seg nokså tydelig i terrenget og er tildels klart markert. Gresskledde jordvoller uten synlige steiner. Noe ujevn fordypning i midten. NV-voll synes avtrappet som det har vært en pall der. På utsiden mot NV og SV er en smal grøft. Ytre mål: 7x6,5 m. Vollene er opptil 1,5 m brede og opptil 0,4 m høy. Fordypningen opptil 0,4 m dyp. Tuft 2) ligger 21 m SSV for tuft 1). Den har samme form, men er utydelig i terrenget og uklart markert. Vollene er gresskledde, uten synlige stein. Vollen er markert med en grøft både på utsiden og innersiden. Jevn flate innenfor indre grøft. Ytre mål: 7 x 5,5 m NV-SØ Vollene er opptil 2 m brede og 0,10 m høye, målt i grøftene.
Lengst i N: Fornminne 1: Tuft, oval, tydelig i terrenget, med kraftig voll i Ø bevokst med 3 bjørketrær. En stor hvit stein ca 1,5 x 0,80 m) ligger i tuftas SV hjørne, trolig fra veimassen. Åpning i vollen i Ø. Ingen klar avgrensning av voll i N og S. Vollens bredde inntil 2 m, ser ut til å ......... åpning også. Tuftas mål: N-S ca 15 m, V-Ø ca 10 m (ytre mål), dybde inntil 0,5 m. I S en uklar forbindelse med tuft 2. Kant i kant og S for fornminne 1: Fornminne 2: Tuft, oval, klart markert av voll med lyng, grus og bjørk i Ø Åpning i N, S, Ø, V, bredde ca 1 m. Vollens bredde inntil 3 m og ca 2 m avfallsdyng i Ø. Tuftas mål: N-S 14 m, V-Ø 13 m (ytre mål), dybde inntil 0,6 m. Uklar forbindelses med tuft 3. Kant i kant og S for fornminne 2: Fornminne 3: Tuft, oval, tegner seg som fordypning tydeligst i V. Uklart markert av voll som mangler i S. Mål: N-S ca 12 m, Ø-V ca 12 m (ytre mål), dybde inntil 0,5 m. Flere tufter kan muligens finnes S for samlingen mellom denne og 4910 L 6, R4 (Her var det høyt gress under kontrollen i 1977). Nyere tufter finnes på samme lokalitet.